Arbeiderpartiet går inn i denne valgkampen med en av sine viktigste faner høyt hevet: Den som handler om arbeid til alle.
I Politisk kvarter på P2 13. juni stilte Aps stortingsrepresentant og tidligere nestleder Helga Pedersen til debatt mot Høyres Nikolai Astrup.
«Høyres skattekutt har ikke hatt effekt. Vi har rekordhøy arbeidsledighet, og sysselsettingsgraden går ned», sa Pedersen, til sterke protester fra Astrup.
Stemmer det at arbeidsledigheten er rekordhøy? Det er ikke så enkelt å svare på som det høres ut.
Hopp rett til konklusjonen her
To regnemåter
Det finnes to offisielle beregninger av arbeidsledighet i Norge. Det er Navs statistikk over registrerte arbeidsledige. Og det er Statistisk sentralbyrås tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Den sistnevnte baserer seg på telefonintervju av et representativt utvalg nordmenn. Her er det med andre ord feilmarginer, i motsetning til Navs tall som er absolutte og hentet fra deres egne databaser.
Fordelen med AKU er at den også fanger opp arbeidsledige nordmenn som ikke er registrert hos Nav. Vi skal ta for oss begge beregningene for å sjekke Pedersens påstand.
«Høyere enn gjennomsnittet»
Ap-rådgiver Stian Simensen siterer en fersk SSB-rapport når han begrunner hvorfor Ap mener at Pedersen har rett:
«Det er ledig produksjonskapasitet i mange næringer, arbeidsledigheten er fortsatt klart høyere enn gjennomsnittet de siste tjue årene, og sysselsettingen målt som andel av befolkningen i arbeidsdyktig alder ventes å holde seg på et lavt nivå, nær 2 prosentpoeng lavere enn i årene 2010-2013.»
SSBs tall viser følgende:
- Arbeidsledigheten 1. kvartal 2017: 4,5 prosent
- Gjennomsnittlig ledighet 1997-2016: 3,6 prosent
«Høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene må kunne sies å være rekordhøyt», legger Simensen til for egen regning.
Ja, kan man si det? Da Carl Lewis og Mike Powell møttes til gigantduell i lengde under VM i Tokyo 1991, leverte Lewis den sterkeste hoppserien i historien. Men det var ikke nok til å vinne. Det var det Powell som gjorde. Med ett kjempehopp på 8,95 meter slo han Bob Beamons 23 år gamle verdensrekord.
Moralen er: Et høyt gjennomsnitt gir deg ikke plass i rekordbøkene.
TØFF TID: Oljerelatert industri har bidratt til at ledigheten har vært høy de siste årene. Her er skip fra Farstad Shipping i opplag ved Ålesund i 2016.
Foto: Halvard Alvik / NTB scanpixBare nesten rekord
Så selv om Helga Pedersen har rett i at nivået nå er høyere enn gjennomsnittet siste 20 år, er det ikke slik man slår rekorder. Men kan Pedersen likevel ha rett i at ledigheten er rekordhøy?
Om vi bare tar hensyn til SSBs arbeidskraftundersøkelse, og om vi bare ser på de absolutte ledighetstallene, var 124.000 registrert ledige i 1. kvartal 2017.
Det er nesten rekord. Men bare nesten. 11.000 flere var registrert ledige i 1. kvartal 2016, ifølge SSB.
De absolutte ledighetstallene til Nav er ikke i nærheten av å være på rekordnivå. I Navs statistikk var det i gjennomsnitt 80.701 personer helt ledige i perioden januar til mai i år. Tallet har sunket gjennom perioden. I fjor var det 83.813 ledige, ifølge Nav. I 2004 var det 91.563 ledige. I 1993 var hele 118.147 registrert ledige.
Tall fra 1948
Men det er vanligvis ikke absolutte tall som brukes når vi snakker om arbeidsledighet. Det er mer vanlig å beregne ledigheten i prosent av arbeidsstyrken, siden det ikke er like mange som er klare for arbeid til enhver tid.
Vi har laget tre grafer med tall fra SSB og Nav som viser ledighet over tid i prosent av arbeidsstyrken.
Den første grafen er Navs statistikk som strekker seg helt tilbake til 1948. Både midt på 1980-tallet, gjennom hele 1990-tallet og midt på 2000-tallet var ledigheten høyere enn den er nå.
SSBs arbeidskraftundersøkelse viser at ledigheten i fjor var den høyeste siden 1996. Det var altså høyere enn på lenge, men heller ingen rekord.
De nyeste SSB-tallene gjelder 1. kvartal 2017, altså månedene januar til mars. Vi har hentet ut AKU-tall fra alle 1. kvartal siden 1972 for å kunne gi en rimelig sammenligning. I årets 1. kvartal var ledigheten lavere enn i samme periode i fjor, og langt unna nivåene tidlig på 1990-tallet.
En viktig årsak til at ledigheten nå faller, er ifølge SSB at sysselsettingsgraden synker. Det er med andre ord færre i arbeidsstyrken enn før. Helga Pedersen har altså rett i den andre delen av påstanden. Men også SSB er i hovedsak positiv i troen på fremtiden. I den samme rapporten som Simensen henviste til, skriver de:
«Våre beregninger peker i retning av at både sysselsettingen og arbeidsstyrken skal øke framover, og at arbeidsledigheten derfor bare vil komme beskjedent ned. Som årsgjennomsnitt regner vi med at ledighetsraten blir 4,3 prosent i år, før den gradvis faller til 4,0 prosent i 2020.»
Pedersen svarer
Helga Pedersen svarer dette på e-post via sin rådgiver:
«Jeg mener det er grunnlag for å si at vi har rekordhøy arbeidsledighet på H/Frp-regjeringens vakt. Arbeidsledigheten er fortsatt klart høyere enn gjennomsnittet de siste tjue årene. Samtidig er jeg glad for å se noen positive tegn i norsk økonomi. Veksten er litt høyere og ledigheten har gått litt ned.»
«Men vi må også være oppmerksomme på årsakene til at ledigheten går litt ned. Det skapes ikke nok jobber. Folk trekker seg ut av arbeidslivet. I revidert budsjett anslår regjeringen at sysselsettingsandelen vil fortsette å falle videre.»
«Det er også grunn til å være urolig når vi ser at produktivitetsutviklingen har gått i gal retning de senere årene. Kombinasjonen av en svekket sysselsettingsutvikling og redusert produktivitetsvekst er svært uheldig for norsk økonomi og offentlige finanser.»
Vurdering:
Ledigheten er ikke rekordhøy. At ledigheten er høyere enn gjennomsnittet siste 20 år, rettferdiggjør ikke begrepet rekordhøy. Ledigheten har vært høyere både på 2000-tallet og på 1990-tallet. Sysselsettingsgraden går imidlertid ned, i tråd med påstanden, siden arbeidsstyrken faller.
Vurdert av prosjektredaktør Lars Kristiansen og etikkredaktør Per Arne Kalbakk
