Hagos

MISTET KONA: Hagos Hagdu fra Eritrea klarte å rømme fra IS i den libyske ørken. Men han måtte ta et forferdelig valg.

Foto: Tormod Strand / NRK

Rømte fra IS – kona er IS-slave

Midt på natten, fra en lastebil på vei til IS-fangenskap, tok Hagos Hagdu fra Eritrea valget: Han hoppet av bilen i fart. Tilbake på tilhengeren satt hans gravide kone.

6. juni i fjor ble de stoppet av IS i den libyske ørken. Konvoien med migranter var på vei til Tripoli, der de skulle bli fraktet over Middelhavet. Men fire dagers kjøring sør for Tripoli- midt i ørkenen rett før midnatt- ble de stoppet.

– Det var månelyst, så jeg så de svarte flaggene til IS. De beordret oss ut av kjøretøyene, og ned på bakken. De spurte hvem av oss som var kristne, og hvem av oss som var muslimer. Vi ble skilt i to grupper. Muslimene fikk reise videre, forteller Hagos.

Hagos fra Eritrea ble kidnappet av IS, men klarte å rømme ved å hoppe av lastebilen. På lasteplanet satt hans gravide kone. Hun er nå IS- slave.

Muslimer fikk reise videre

Den dramatiske historien tegner seg inn i en utvikling der terrorgruppen IS holder kristne migranter som gisler og slaver.

– Hvorfor sa du ikke at du var muslim?

Han rister på hodet.

– For oss kristne eritreere er det den største synd, å benekte din religion. Men vi ba noen mindreårige i vårt følge - kristne eritreere- om å si at de var muslimer, for å unnslippe. Men de nektet å lyve, de også.

Hiwet, kona til Hagos, holdes i IS-fangenskap i Libya

Hiwet, Hagos sin kone. Han vet hun lever, og er i IS sitt fangenskap i Libya.

Foto: Privat

IS-terroristene plasserte mennene på en lastebil. På en henger til lastebilen ble alle kvinnene plassert. 86 eritreere og 36 egyptere var nå tatt til fange av IS. Videre ut i ørkennatten begynte Hagos og en kamerat å planlegge flukten.

Det vanskelige valget

– Vi var begge sikre på at vi ville bli drept av IS, ved at de kuttet strupen over på oss. Vi visste at IS ville vi skulle konvertere, sa vi nei var det den sikre død. Det visste vi. Vi diskuterte om vi skulle hoppe av i fart. Vi var sikre på at da ville vi bli skutt. Vi ble raskt enige om at det er bedre å bli skutt enn å dø foran våre koner, å bli slaktet.

Han visste også at hans kone ikke ville klare å hoppe, gravid som hun var. Han visste også at IS lar kvinner leve. Så han tok et valg. Et valg som for mange høres umulig ut, men som opplevdes uunngåelig.

– Vi var fire som hoppet. To til venstre, to til høyre. IS-krigere oppdaget flukten, og sendte en pickup-bil etter oss. Utrolig nok fant de oss ikke, selv om det var månelyst. Vi klarte å gjemme oss.

Kom seg til Sverige- alene

IS i Libya har publisert propagandavideoer der fanger blir drept med kniv på stranden. Eritreiske øyenvitner har senere fortalt om henrettelsene.

Hagos og hans kamerat kom seg til kysten, og over Middelhavet. I september i fjor kom han seg til Sverige, der han søkte asyl. Hele tiden har han vært tynget av en enorm skyldfølelse overfor sin kone. Tok han et riktig valg?

Fra eritreere som har klart å flykte fra IS i Libya, vet han at hans kone lever. Han vet at hun har født hans datter, som nå er fem måneder gammel. Og han vet at hun er gitt bort som kone eller slave til en IS kriger. Mer vet han ikke.

Hagos fortivlt

TUNGT: Valget Hagos tok er av og til ikke lett å leve med.

Foto: Tormod Strand / NRK

– Jeg tenkte at det er bedre å dø med et skudd. Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg ville overleve fluktforsøket. Jeg ville unngå at min kone så at jeg senere ble henrettet av IS. Istedenfor å dø mens hun ser på, er det bedre å dø der hun ikke ser meg, på avstand. Dette tenkte jeg, sier han og rister på hodet.

IS tvangskonverterer kristne

– Men hvorfor tar IS migranter til fange, når de ikke krever penger for dem?

– De gjør det får å tvinge kristne til å bli muslimer. De krever at mennene konverterer, og så blir krigere for IS. Kvinnene brukes som slaver og koner, sier Meron Estefanos.

NRK møter den svensk-eritreiske journalisten og aktivisten sammen med Hagos på et asylmottak utenfor Eskilstuna.

Meron Estefanos

Meron Estefanos er ekspert på strømmen av eritreiske migranter til Europa.

Foto: Tormod Strand / NRK

Fra kjøkkenbenken hjemme i en forstad til Stockholm driver hun radiostasjon for eritreere på flukt til Europa. Bare i fjor søkte nær 50 000 eritreere om asyl i Europa. Landet tømmes for spesielt unge menn som vil til Europa.

De vil vekk fra en militærtjeneste som ofte kan vare i mange år, og de vil vekk fra et land der de ikke ser noen framtid.

Migrantene ringer Meron fra Middelhavet

– De som spør om råd, og som er i Eritrea, ber jeg om å bli der. Bli hjemme, og kjemp mot diktaturet, sier jeg til dem, forteller Estefanos.

På vei over Middelhavet, hvis de er i vansker, er det Meron Estefanos de ringer.

– Jeg ber dem om å oppgi koordinatene på kompasset, hvor de er. Så ringer jeg italiensk kystvakt, og gir dem opplysningene, forteller Meron.

Daglig får hun fortvilte telefoner. Fra slektninger som lurer på om deres nære er blant dem som har mistet livet i Middelhavet. På vei ut av Stockholm får hun en telefon fra en norsk-eritreer. Han lurer på om Meron vet om hans søster var ombord på en båt som kantret 26 mai i Middelhavet.

Over 700 migranter fryktes omkommet i tre forlis de siste ukene. Flere norsk-eritreere er på reise til Italia, for å identifisere lik.

Ruten fra Libya og over Middelhavet er for tiden den største migrantruten til Europa. Den største gruppen er eritreere. Å lide drukningsdøden i Middelhavet er bare en av farene på ruten.

Hagos klemmer

Meron og Hagos treffes igjen på asylmottaket i Eskilstuna.

Foto: Tormod Strand / NRK

Den norske Etiopia og Eritrea- eksperten Kjetil Tronvoll ved International Law and Policy Institute (ILPI) sier at det er et kjent faktum at IS tar kristne eritreere og etiopiere til fange.

De driver med tvangskonvertering, sier han til NRK.

– IS holder flere hundre fanger

Flere steder i Libya holder IS til. Flere hundre eritreere holdes nå som fanger hos IS, ifølge Estefanos.

Hun bygger det på vitnemål fra eritreiske kvinner som har klart å rømme fra IS. I tillegg er det flere store kidnappinger som er kjent i det eritreiske miljøet, der IS står bak. Dessuten er 400 eritreere savnet i denne delen av Libya.

Dette er usikre tall, som NRK ikke har fått bekreftet andre steder. Men andre kilder sier til NRK at det kan stemme at flere hundre er tatt til fange av IS i Libya.

35 åringen forteller at han satt sju år i fengsel i Eritrea, for politiske dikt han skrev. Han og hans gravide kone bestemte seg for å flykte fra Eritrea.

Så kom den skjebnesvangre natten i Tripolis-ørkenen. Tankene om valget han gjorde preger hverdagen på asylmottaket utenfor Stockholm – langt unna kona Hiwets tilværelse i IS-fangenskap. Tanken på at han ikke klarte å beskytte kona, og det faktum at han nå også har en datter på fem måneder som sitter fanget med henne i den fryktede terrorgruppens varetekt- alt dette kan være vanskelig å leve med.

Meron i fart

FÅR STØTTE: Meron Estefanos mener valget Hagos tok var riktig.

Foto: Tormod Strand / NRK

Meron mener Hagos tok et riktig valg, selv om han er åpen på at han sliter med det og flere ganger har gitt uttrykk for at han kanskje valgte feil.

– Hadde han blitt ville han uansett ikke sett sin kone. Hun ville bli giftet bort.

– Jeg tror gud vil gjenforene meg med min kone en dag, jeg må tro det, sier Hagos.

Før jeg drar derfra spør jeg hvilket navn han håper datteren har fått.

– Rufta, svarer Hagos.

– Rufta, gjentar han, og smiler. Et smil som varer et kort øyeblikk.