Frykter økt ungdomskrim skyldes mangelfull integrering

– Du lukter hasj.

Erik Reikrås, politibetjent ved Stovner politistasjon, har nettopp hoppet ut av politibilen ved Vestli T-banestasjon i Oslo. Det er sent fredag kveld. En ungdom gikk fordi, han så kjent ut.

– Har du røykt?

– Nei, jeg har feira Eid, svarer gutten. Han blir stressa, sier han skjønner ikke hvorfor han blir stoppet av politiet.

Reikrås og makker Erlend Rikheim Kofstad jobber forebyggende opp mot ungdom i Stovner bydel. En bydel med til tider store utfordringer, ifølge politiet.

– Jeg lukter ikke hasj, jeg har snusa, sier gutten.

De bestemmer seg for å ransake han. I lommene finner de 3900 kroner i forskjellige sedler, lange Rizla rullepapir og en liten lommevekt til å måle gram med.

– Jeg bruker den til å veie mel hjemme, sier gutten.

Gutten med ikke-vestlig bakgrunn, er 18 år og bor i en blokkleilighet på Stovner med familien som teller 10 personer.

Han veier ikke mel med den vekta, tenker politiet.

Gjengangere gjør flere lovbrudd

– Man har større utfordringer med å hanke inn igjen de som gjør flere lovbrudd, sier Erik Reikrås.

Vi sitter i politibilen, kjører rundt i småveiene på Stovner. Ser etter ungdommer, for å snakke med dem, bygge relasjoner – da er det lettere for ungdommene å ta kontakt hvis det er problemer eller konflikter senere, mener de.

Etter at ungdomskriminaliteten har gått ned siden 2010, har den økt igjen de siste årene, viser tall fra Oslo politidistrikt. Økningen er blant de såkalte gjengangerne mellom 15 og 18 år, det vil si de som er arrestert for 4 eller flere lovbrudd.

De utførere flere lovbrudd nå enn tidligere, ifølge politiet og Salto.

Erik Reikrås ser at de bruker mer tid og ressurser på å fange de opp.

– Man ser en økende polarisering av dem som lykkes og de som faller utenfor, og jo lengre utpå de kommer, jo vanskeligere er det å hanke de inn igjen, sier Reikrås.

Utfordringer med integrering og levekår

– Vi har en del utfordringer knyttet til levekår og mangelfull integrering i denne målgruppa.

Ove Kristofersen er SaLTo-koordinator i Oslo kommune. De er en samarbeidsmodell for Oslo kommune og Oslo politidistrikt og jobber med å forebygge ekstremisme, ungdomskriminalitet og rus blant ungdom i Oslo.

– Når det gjelder de unge gjengangerne er 65 - 70 prosent med minoritetsbakgrunn, sier Kristofersen.

Hvorfor det er slik, er vanskelig å forklare, men han viser til barnefattigdom, språkutfordringer, frafall i videregående skole, rusmisbruk og folk som faller ut av organisasjonslivet og foreldre som ikke er i arbeidslivet.

– Hva tenker du om at det er en overvekt av unge med minoritetsbakgrunn som er gjengangere?

– De er enda mer utsatt enn etnisk norske, fordi det kommer utfordringer knyttet til fattigdom i tillegg, sier Kristofersen, og legger til:

– Det ligger åpenbart en del integreringsutfordringer her.

For mange unge vil lovbrudd som nasking og salg av narkotika føles som en utvei fra en økonomisk vanskelig situasjon, mener han.

Flere ikke-vestlige ungdommer sier de sloss

– Ett av forholdene vi har studert er andelen som sier de har vært i slåsskamp det siste året.

Forskningssjef Anne Britt Djuve peker på dataskjermen på loftskontoret, et steinkast fra politihuset på Grønland.

Fafo har gjennomført spørreundersøkelse blant førsteklassinger i videregående skole. De ville finne ut hva ungdommen tenker om fremtiden, om det er forskjell på dem som er født i Norge og de som ikke er det, og om de som er født i Norge har større tillit til hva de skal få til i livet.

– Det er flere av dem som har innvandrerbakgrunn som sier de har vært i slåsskamp, sier Djuve.

Når de har gått gjennom resultatet ser de at det er store forskjeller mellom de ulike skolene i Oslo i andelen av elever som sier de slåss, har begått hærverk, som har røykt hasj eller vært fulle.

– Det er en veldig sterk sammenheng mellom karakternivå og tilbøyeligheten til ting de ikke burde holde på med, Djuve.

– Hvem er det som har svart at de slåss?

– Det er særlig gutter som slåss, spesielt gutter som er født utenfor Norge, i land i Afrika og Asia, sier Djuve.

Hun sier at det er en sterk sammenheng på skolenivå mellom andelen som sier at de har slåss og andelen som har dårlige karakterer, og med andelen gutter.

Lav tillit til politiet

– Vi ser at elever som har høye karakterer har høy tillit til politiet, mens elever med lave karakterer har lav tillit til politiet, sier Djuve.

Elever som selv har innvandret fra land i Afrika og Asia har lavere tillit til politiet, enn de som har norsk bakgrunn. Minoritetsungdom som er født i Norge har høyere tillitt, enn de som ikke er født her.

Det påvirker hvordan politiet kan jobbe opp mot ungdommene, mener Djuve.

– Det er mye vanskeligere for politiet å jobbe på skoler hvor det er en stor andel som ikke har tillit til politiet, sier Djuve.

Nyere forskning viser at tillit etableres tidlig i livet. Når det er så stor forskjell på innvandrerungdommene og etterkommerne om de har tillitt, er en god og en dårlig nyhet for politiet.

På den ene siden sier det at den lave tilliten i liten grad er ungdommenes feil, fordi det skyldes ting som ungdommene har opplevd før de kom til Norge, og dermed ikke dårlige erfaringer med politiet.

– På den annen side sier det at det er vanskelig å få gjort noe med det tillitsforholdet, sier Djuve.

– Det er vanskelig for politiet å gå inn å påvirke ungdommene til en bedre vei?

– Ja.

Den lavere tilliten til politiet hos elever som gjør det dårlig på skolen og hos elever som selv har innvandret til Norge, gjør det sannsynligvis mer krevende for politiet å jobbe forebyggende med disse gruppene.

– Tiltakene er gode men må være sterkere

– De par siste årene ser vi at det er vanskeligere å få gjengangere ut av kriminaliteten. De sitter hardere i det enn tidligere, sier Kristofersen.

På kontoret i Oslo sentrum har han full oversikt over alle SaLTo-koordinatorene i Oslo. Hver bydel har sin koordinator som skal forebygge kriminalitet blant unge. De ser helt klart hvorfor noen faller utenfor, og andre ikke.

– Vi ser klart at dette er knyttet til botid men det er også knyttet til foreldrenes integrering, utdanning og ressurser. Har foreldrene en høyere utdanningsbakgrunn, hvis de er i arbeidslivet og har grei økonomi, vil det lette betydelig integreringsutfordringene for de unge, sier Kristofersen

Han utdyper:

– Er det motsatt, foreldre med svak utdanningsbakgrunn, de bor trangt og foreldrene står utenfor arbeidslivet, vil det gjøre det mye vanskeligere for barna å lykkes med utdanning, sier han.

Det er tiltakene mot barn og unge det må settes fokus på nå, mener Kristoffersen. Myndighetene må forsterke alle innsatser som kan lette levekårene for barn og unge.

Han mener alle former for mangelfull integrering og utenforskap ofte vil dra med seg kriminalitet og rusproblematikk.

– Vi må ha en bred oppvekst- og ruspolitikk som treffer i de ulike områdene i Oslo. Vi må være tett på enkeltpersoner og de nettverkene de er en del av.

– Har integreringspolitikken vært vellykket?

– Vanskelig å si, men mye har vært vellykket hvis vi sammenligner oss med andre byer i Europa. Men samtidig har vi betydelig utfordringer knyttet til barnefattigdom, frafall i skoler, mangel på integrering og oppvekstproblemer, sier Kristofersen.

Bygger relasjoner

Gutten med pengene og den lille vekta blir tatt med inn på Stovner politistasjon. Vekta blir beslaglagt. De 3900 kronene i små sedler, blir levert tilbake.

De finner ingenting på han, bortsett fra det de mener er hasjlukt og mistanke.

– Vi oppretter en negativ anmeldelse på han, sier Erik Reikrås ved forebyggende enhet på Stovner politistasjon.

Det er ikke mer de kan gjøre, Hvis ungdommene kjenner dem, er det lettere for dem å ta kontakt med oss annet enn et forsøk på en hyggelig formaning:

– Uansett om du selger eller ikke, så ønsker jeg ikke at du selger til noen som er yngre enn deg, sier Reikrås til gutten.

Han benekter at han selger eller har røykt hasj.

Om budskapet går inn, er usikkert. Gutten blir kjørt hjem.

Natten er ennå ung, og politibilen ruller videre. På en bane spiller noen ungdommer basket. De blir med noen minutter, for å bli kjent og lage god stemning.

Hvis ungdommene kjenner dem, er det lettere for ungdommene å ta kontakt med politiet neste gang. Og kanskje det bidrar til at de holder seg borte fra narkotikasalg, vinningskriminalitet eller slåssing.