Fem statsministre: Derfor har monarkiet en fremtid

Nesten hver fredag i 25 år, som regel klokken 11.00, har Kongen tatt i mot regjeringen i Statsrådsalen på Slottet.

Fem ulike statsministre fra tre ulike partier har sittet i stolen på Kongens høyre side siden han og dronning Sonja tok over tronen i 1991.

Hva mener Gro Harlem Brundtland (Ap), Thorbjørn Jagland (Ap), Kjell Magne Bondevik (KrF), Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H) om monarkiets fremtid i dag?

• Disse intervjuene ble gjort i forbindelse med NRKs jubileumsserie om kongeparet. Du kan se del 1, 2 og 3 av dokumentarserien «Konge og dronning i 25» år her.

– Et stort pluss internasjonalt

– Fordi vi har en så gunstig situasjon – et vellykket kongehus med lange tradisjoner i et land som ikke ble selvstendig før i 1905 – så har det spilt en stor rolle, og det spiller fortsatt en rolle, sier Gro Harlem Brundtland.

Hun var statsminister for Arbeiderpartiet fra 1990 til 1996, og fikk dermed oppleve at daværende kronprins Harald ble konge da kong Olav døde i januar 1991.

Brundtland er særlig opptatt av funksjonen kongehuset har ute i verden, og mener monarkiets stilling her hjemme er «et pluss for Norge internasjonalt».

– Etter min mening fungerer monarkiet godt på hjemmebane, men vi får en tilleggsressurs når det gjelder Norges forhold til andre land, sier hun.

– I tillegg til regjeringen og dens medlemmer har vi kongefamilien og kronprinsfamilien som viktige representanter for Norge i utlandet. Der har vi en fordel og den bør vi ikke gi fra oss uten videre.

– Så du ser helst at det fortsetter?

– Jeg tror det er naturlig og riktig at det fortsetter.

• Les også: Kongen beklager at han tok glansen fra statsministeren

– Holder seg utenfor politikken

Arbeiderpartiets Thorbjørn Jagland ble Brundtlands etterkommer i 1996, før han gikk av i 1997.

– Noen må være på toppen og alle land har en statssjef. Vi har en konge som er statssjef og jeg tror at slik situasjonen er, og så populær som kongefamilien er, så er det en stor fordel for Norge, sier Jagland.

– Han er en statssjef for alle, han stiller ikke til noe valg, har ikke et valgprogram og holder seg utenfor politikken. Etter min oppfatning er det en fin ting for Norge.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Kongen har selv formulert det, nemlig at det er folket som bestemmer dette. Så lenge folket vil ha Kongen og Dronningen, vil det fortsette slik.

• Les også: Kongeparets kamp for kjærligheten

– Ingen kan spå inn i fremtiden

Den første statsministeren Kongen samarbeidet med som ikke kom fra Arbeiderpartiet, var Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti. Han var statsminister i to perioder, fra 1997 til 2000 og fra 2001 til 2005.

– Ingen kan spå langt inn i fremtiden, heller ikke jeg. Men jeg tror faktisk at kongehuset kommer til å stå sterkt, at monarkiet kommer til å forbli vår styreform, fordi Kongen ikke har noen reell politisk innflytelse, sier Bondevik.

– Dermed har man gitt demokratiet og politikerne den rollen de skal ha i et moderne samfunn, legger han til.

– Monarkiet er jo en eldgammel form som man ikke hadde valgt dersom man skulle laget en nasjon i dag. Men vi begynner ikke på nytt, vi står i en historie, vi står i en tradisjon. Og det å ha med seg noe tradisjonsbærende og kombinere det med et moderne samfunn, synes jeg er en styrke. Det er noe flott ved det.

Bondevik mener kongefamilien har vist evne til nettopp å fornye monarkiet.

– Hvis vi får en kvinnelig monark, dronning Ingrid Alexandra, vil kongedømmet ta enda et steg inn i en ny tid. Og derfor tror jeg det har en fremtid.

• Les også: – Kongen hindret et reelt skille mellom kirke og stat

– Monarkiet styrker demokratiet

– Vi trenger en god konge, vi har en god konge og jeg er veldig trygg på at vi kommer til å få en god konge, sier Jens Stoltenberg.

NATO-sjefen var statsminister for Arbeiderpartiet fra 2000 til 2001 og deretter fra 2005 til 2013. Han har tro på monarkiets fremtid i Norge.

– Vi har et kronpringspar og en tronarving som jeg er veldig trygg på at vil bidra til å videreutvikle dette litt paradoksale systemet, med et demokrati og et monarki som veves sammen, sier Stolteberg.

– Det er ingen motsetning, tvert imot opplever jeg at monarkiet gir demokratiet en verdighet og autoritet som styrker det.

Stoltenberg understreker at Kongen og Dronningen er viktige for nasjonanes identitet, spesielt i krisesituasjoner.

– Vi så det under krigen for mange tiår siden og jeg opplevde det selv 22. juli, sier han.

Av lystige minner trekker den tidligere statsministeren frem nettopp det å være i møter med regjeringen og Kongen på Slottet.

– Statsråder kan glemme når de skal stå, når de skal sitte, når de skal ha med papirer, hvilke papirer de skal ha med, hva som er «Deres majestet» og hva som er «Deres kongelige høyhet». Noen ganger er begge deler der og da kan det gå i ball for selv den mest rutinerte statsråd. Så da ler kongen, så ler alle sammen, og det er veldig befriende.

• Les også: Dronning Margrethe gav unge dronning Sonja kongelege råd

– Tror på symboler som ikke er politiske

I dag er det Høyres Erna Solberg som sitter ved Kongens bord. Det har hun gjort siden 2013, og der trives hun.

– Jeg tror det er få land som har en konge som er så tett på sin befolkning, og som folk føler så sterk nærhet til, sier statsministeren.

– Kongen er alltid korrekt og har alltid en god replikk. Det er veldig hyggelig å treffe ham. Han er oppriktig interessert i de politiske spørsmålene, men mest av alt er han interessert i mennesker.

Hun mener Norge trenger monarkiet også i fremtiden.

– Grunnen til at jeg tror på monarkiet er kanskje at jeg tror på det å ha noen nasjonale symboler som ikke er politiske. Som ikke har bygget sin samfunnsplattform på å være i konflikt med andre, på å diskutere.

Solberg mener kongefamilien virker samlende for en liten nasjon som Norge.

– Vi har mennesker av kjøtt og blod som er symboler på vår nasjon, sier hun.

Samtalene hun har med Kongen under fire øyne, er verdifulle, ifølge statsministeren.

– Det er viktig at jeg holder Kongen oppdatert på de sakene som dreier seg om utvikling i Norge, eller saker som ikke er offentlig kjent, men som jeg synes at kongen skal være kjent med før det blir offentlige saker av det.

• Les også: Her prepper statsministeren skiløype for kongen