På Ivuku Primary School

Sjuåringene på Ivuku Primary School i Kenya sitter bøyd over matteoppgaver. All undervisning foregår på engelsk.

Foto: Christine Præsttun / NRK

Får undervisning de ikke forstår

Millioner av afrikanske skolebarn forstår ikke ordentlig det lærerne sier fordi de får undervisning på et språk de ikke kan. Noen skoler straffer barna hvis de snakker morsmålet sitt.

Marit Kolberg
Journalist i Oslo
Christine Præsttun

Når lærer Immaculate Vengi ringer med skoleklokka på Ivuku Primary School får ikke barna lenger snakke det språket de vil. De får heller ikke snakke det språket de kan best.

Her i Kitui, øst i Kenya, bruker de fleste et språk som heter kikamba, men på skolen undervises det på engelsk.

– It's time for maths, sier Vengi til elevene i andre klasse i det de setter seg ned på plassene sine.

På skolen NRK besøker foregår all undervisning på engelsk fra første dag. Læreren forteller at det er krevende.

Lærer Immaculate Vengi

Lærer Immaculate Vengi synes det er krevende å undervise de yngste barna i matte på et språk de ikke kan.

Foto: Christine Præsttun / NRK

– Det er utfordrende fordi man bruker et språk de ikke forstår helt. Og man bruker fagbegreper de ikke skjønner, sier hun.

I Norge sitter professor i utdanning og utvikling Birgit Brock-Utne på Universitetet i Oslo. Hun skal snart tilbake til Tanzania der hun har jobbet mye med disse problemene. Gjennom de siste tjue årene har hun forsket på undervisningsspråk i Afrika.

Ingen ungdomsskoler med afrikanske språk

– Første gang jeg kom til landet ble jeg veldig forbauset, sier hun når hun tar imot NRK på kontoret i Oslo.

Hun forteller at selv om både kollegene og studentene på universitetet i Tanzania snakket kiswahili, skulle undervisningen foregå på engelsk.

– Det virket helt sprøtt på meg. Kiswahili er et språk som snakkes av 130 millioner mennesker i sju land i Øst-Afrika, så finnes det ingen videregående skoler eller universiteter som underviser på det.

Professor Birgit Brock-Utne

– Jeg pleier å si at elevene lærer mer når de forstår hva som blir sagt, enn når de ikke gjør det, sier professor Birgit Brock-Utne.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Afrika er stort og forskjellene mellom landene er store, men akkurat her har landene sør for Sahara én ting til felles: så å si all undervisning fra ungdomsskolen og oppover foregår på den gamle koloniherrens språk. Unntaket er Sør-Afrika der afrikaans brukes og enkelte skoler i Etiopia der de også bruker lokale språk i på ungdomsskolen.

I noen land får de minste barna lære fagene på et tungemål de kan langt bedre, mens andre begynner med engelsk eller fransk fra første skoledag.

– Mange afrikanere er to- eller trespråklige i afrikanske språk. De vet ikke alltid hva som er morsmålet deres, for de har vokst opp med flere språk, sier Birgit Brock-Utne.

Dermed snakker for eksempel mange i Øst-Afrika kiswahili ved siden av et annet afrikansk språk. Eller hausa som er et stort regionalt språk både i Niger og Nigeria.

Blir straffet for morsmål

På skolen i Kenya får elevene fri fra engelsken i friminuttene. Der snakker elevene kikambe seg imellom mens de fyller lunsjtallerkenene med bønnesuppe.

Skoleregler ved Ivuku Primary School

Ifølge skolereglene på veggen er det ikke nok å være ærlig og vise respekt. Her må alle snakke engelsk.

Foto: Christine Præsttun / NRK

På en vegg er skolereglene malt med rød skrift. Blant dyder som respekt og ærlighet, står det at de skal snakke engelsk.

Læreren på skolen forklarer til NRK at de må undervise på engelsk fordi barna må bruke det på eksamen. Og hvis de snakker et annet språk i timen, får de oppgaver i straff.

– Hvis vi snakker kikamba, blir vi straffet. Vi må plukke søppel eller bære vann for å vaske klasserommet, forteller 12 år gamle Mawia Nguthu.

Ved andre skoler kan barna bli utsatt for korporlig avstraffing, bli slått eller sitte på knærne i solsteken hvis de bruker feil språk.

Både kiswahili og engelsk er offisielle språk i Kenya. I nabolandet Tanzania har det flere ganger blitt vedtatt at kiswahili i større grad skal brukes som undervisningsspråk, men foreløpig har lite skjedd.

Fikk tolkehjelp av klassekamerater

Hamisa Maguru

Hamisa Maguru smiler når hun forteller hvordan de måtte hjelpe hverandre på skolen når de ikke skjønte hva læreren sa.

Foto: Terje Haugnes / NRK

Hamisa Maguru, som er masterstudent og skriver oppgave ved Universitetet i Oslo om dette temaet, forteller at skolehverdagen ble veldig forandret da hun begynte på ungdomsskolen.

– På barneskolen hadde vi engelsk som fag, alt annet lærte vi på kiswahili, men på neste trinn foregikk alt plutselig på engelsk. Vi fikk biologi-, matte-, kjemi,- og historie-undervisning på engelsk og det var mange ganger vi ikke forsto hva læreren sa, forteller hun til NRK.

Matguru smiler litt når hun forteller at de i friminuttene ofte spurte hverandre om hva læreren egentlig hadde sagt.

– Så vi snakket sammen på kiswahili, hvis en annen hadde skjønt hva som ble sagt, kunne han eller hun forklare det til oss.

– Lærer ikke

– Det er jo derfor de ofte lærer så lite, sier professor Brock-Utne engasjert.

Hun forklarer at myten om at barna slutter i skolen fordi de må jobbe og bidra i familien, ikke alltid stemmer.

– Det er også fordi de ikke får med seg det som skjer på skolen. Og jeg tenker på de stakkars foreldrene som spinker og sparer for at barna skal få skolegang, og så opplever de at de ikke lærer noen ting der, sier hun.

Og hun er slett ikke alene om å påpeke dette. Angelina Kioko som er professor ved United States International University i Nairobi skriver i en uttalelse til British Council at barna lærer både engelsk og andre fag langt bedre hvis det undervises på et språk de behersker.

Misjonærene har «skylden»

En annen myte er at det finnes så mange språk i Afrika og at det derfor er utfordrende med skolebøker. Men ifølge den norske professoren skyldes denne oppfatningen blant annet at det i sin tid var misjonærene som oversatte Bibelen for afrikanere.

Hun forteller om Namibia der hun ble fortalt at det var to språk nord i landet.

– Men da jeg kom dit opplevde jeg at det bare var to dialekter. De snakket sammen uten problemer, sier hun.

Men måten de to dialektene ble skrevet på, var svært forskjellig.

– Det som skjedde var at først kom de finske misjonærene og skrev Bibelen og kalte språket Oskindonga. Så kom tyskerne til nabolandsbyen og kalte språket Oshikwanyma. Da fikk man den tyske måten med tødler og "umlaut", men finnene gjerne skrev neste uten vokaler, lange ord med masse konsonanter. Slike tilfeller finnes det mange eksempler på.

Hun smiler og sier at hvis misjonærene hadde gjort et liknende arbeid i Norge etter dansketiden, ville også vi kanskje hatt 120 forskjellige språk, fordi vi har så forskjellige dialekter.

– Isteden hadde vi en Ivar Aasen, men det var ikke noen Ivar Aasen i Afrika. Men nå begynner det å komme afrikanske sosiolingvinster som arbeider med å harmonisere skriftspråkene.

Skolegården Ivuku Primary School

Da klokka klang, så fort vi sprang. Elevene i Kitui i Kenya er ivrige etter å bli gode både i engelsk og andre fag.

Foto: Christine Præsttun / NRK

Hvorfor er det fremdeles slik?

Selv om det er mange tiår siden de afrikanske landene fikk selvstendighet, har de tidligere kolonimaktene og deres forlagsindustri beholdt mye av grepet, ifølge Brock-Utne.

Hun viser for eksempel til Den sentralafrikanske republikk som fikk tilsagn om lån fra Verdensbanken for å kjøpe inn skolebøker.

– Da satte Frankrike som betingelse at bøkene skulle lages og kjøpes i Frankrike. British Council gjør det samme overfor Tanzania, sier hun.

En annen grunn er elitens makt i de afrikanske landene.

– De har råd til å sende barna sine på gode privatskoler eller til og med utenlands. Dermed får man en klassedeling der engelsk- eller fransk-kunnskaper blir nødvendig for å få gode jobber og der de rikeste sørger for seg og sine.

Mawia Nguthu

12 år gamle Mawia Nguthu kan snakke fritt med venninnene på lokalspråket i lunsjpausen, men i timene er det bare engelsk som gjelder.

Foto: Christine Præsttun / NRK

En tredje grunn er at mange foreldre tror det er best for elevene å bruke disse språkene som undervisningsspråk.

– De tror barna blir gode i engelsk av å lære alle fag på engelsk, men det er galt. Mye forskning viser det, blant annet prosjekt fra Tanzania, Sør-Afrika, Malawi og Nigeria. Det behøver ikke nødvendigvis være morsmålet de lærer på, men det må være et språk de kan veldig godt og hører rundt seg stadig, forklarer Brock-Utne.

Hvis de fikk velge selv

Elevene i sjuende klasse på skolen i Kitui er stolte over at de kan snakke med NRKs journalist på engelsk. Likevel velger de å svare på morsmålet når de snakker i mikrofonen. Det er fortsatt lettere å uttrykke seg på morsmålet.

– Jeg skulle ønske undervisningen foregikk på kiswahili, sier 12 år gamle Mawia Nguthu. Hun synes kiswahili er et så vakkert språk.

Læreren Immagulate Vengi støtter henne i det. Hvis Vengi kunne velge, ville hun også ha byttet ut engelsken med kiswahili.

Skoleklokken ringer og læreren går inn til elevene i andre klasse. De står ved pultene, hilser henne på engelsk og spør i kor: «How are you madam?»

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost