Elevopprør mot mobilforbud

Da Haugjordet ungdomsskole i Ski startet opp igjen etter sommeren var noe annerledes. Det var færre ungdommer sittende i de lange skolegangene i friminuttet, bøyd over små lysende skjermer. Det var flere i kantina, mer liv og lyd i klasserommene.

For ungdommene på Haugjordet har ikke lenger lov til å ha mobiltelefon i skoletiden. De må sjekke den inn på et «hotell».

Siden august har telefonene vært innelåst i skap av glass og metall hele skoledagen. De har ligget i små plastlommer påklistret elevenes navn.

Ungdommene kan ikke bruke mobilen verken i timene eller i friminuttet.

Men ikke alle elevene på Haugjordet er fornøyd med de nye reglene.

Kampanje

En gruppe på mellom 40 og 50 ungdommer har i høst startet det de kaller et slags lite parti.

Først kalte de seg «Mobilfri skole-protestantene», nå kaller de seg «Folkets autoritet». Gruppa vil at elevene skal få større innflytelse over det som skjer på skolen. Målet er å få mobiltelefonen tilbake i lomma og i skolehverdagen.

Leder for gruppa, Kevin van der Staal (15), forklarer at for hans generasjon er mobiltelefonen en stor del av hverdagen, og noe ungdommer trenger for å kunne leve et normalt liv.

– Vi syns vi bør kunne ha den. Man trenger egentlig mobilen til nesten alt. Man kan lettere kommunisere, se hva klokka er, og hvis det er noe informasjon man trenger, så er det der, sier han engasjert.

Kevin og klassekameratene Tiril Brenden Eriksen (15), Ole Magnus Årskaug (14) og Jacob Bolin Lund (15) står ved kantina. Det er kortfriminutt, og det lukter nybakt focaccia.

Kevin har med seg en bunke med plakater i en plastmappe, Ole Magnus holder en teiprull. Gruppa skal henge opp arkene med logoen deres på i en lang skolegang. Sammen går de fire tiendeklassingene raskt i sokkelesten målrettet fra vegg til vegg.

I høst har de hengt opp plakater rundt omkring på hele skolen.

De har også opprettet en Facebook-gruppe og en Discord-chat, som er en chattetjeneste for gamere. Der diskuterer de hvordan de skal få fjernet det de mener er strenge mobilregler fra ordensreglementet.

Det lille anti-mobilfri-partiet forteller at de har fått en god del støtte fra medelever. I klassen har de gjennomført en liten spørreundersøkelse, hvor de har spurt hva de andre mener om et mobilfritt skolemiljø.

Protestgruppa sier at de aller fleste, nesten 90 prosent, var negative til mobilforbudet.

– Det har ikke funket. Det har egentlig bare blitt mer mobbing av det. Det har blitt verre, mer bråk og uro, sier Kevin.

– Hadde ikke kontroll

Rundt omkring på norske skoler har det de siste årene blitt satt opp mange slike «hoteller» i klasserommene. Reglene for når mobiltelefonene må være innsjekket, og når de kan sjekke ut er forskjellige.

Det som er felles er at skap, bokser, skuffer og hyller brukes til å kontrollere elevenes mobilbruk.

Norske skoler har mange forskjellige ordninger for oppbevaring av mobiltelefoner i skoletiden. Her er et utvalg:

Mobilhotell 12 bilder

Haugjordet skole er på ingen måte unik.

I høst sendte NRK ut et spørreskjema om mobilbruk i skolen til rektorer på alle barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i Norge.

1070 rektorer svarte på undersøkelsen. 80 prosent av dem svarte at de har helt eller delvis forbud mot mobiltelefoner på sin skole.

• Les: NRKs rektorundersøkelse: Fire av fem skoler har mobilforbud

Rektor på Haugjordet ungdomsskole, Katti Anker Teisberg, forklarer at det å bli mobilfri ikke handler om å straffe elevene, men er et ønske om å kunne gi elevene et trygt og godt læringsmiljø.

Hun sier at lærerne ikke hadde kontroll over telefonene i undervisningssituasjoner. Mobilene forstyrret mye, og det kreves en god del oppmerksomhet for å være i stand til å lære.

– Tidligere har vi hatt litt uro i elevgruppa med uthenging, utestenging, trakassering på ulike sosiale medier. Det var avtaler om å møtes for å slåss. Nå er det blitt mindre av det, sier hun.

Nesa nedi skjermen

Av rektorene som har svart at de har mobilforbud på skolen sin i NRKs kartlegging, begrunner over 70 prosent mobilforbudet med at telefonene forstyrrer, hindrer konsentrasjon og fører til nettmobbing.

Rundt halvparten svarer at mobilene hindrer fysisk aktivitet utendørs, og 37 prosent av rektorene mener mobilene gjør læringen dårligere.

Noen av rektorene i undersøkelsen mener mobilforbud gjør de sosiale forskjellene mindre synlige og hindrer kjøpepress.

Mange trekker frem lek og sosial trening «ansikt til ansikt» i den «virkelige verden», som en viktig bieffekt av mobilforbud.

Det gjør også rektor Katti på Haugjordet.

– I friminuttene var det mange som satt mye for seg selv med nesa nedi skjermen. Det var lite kommunikasjon og samhandling elevene imellom, sier rektoren.

Men nå er det annerledes, mener hun.

– På mange måter tror jeg det har blitt mer sosialt. Det har blitt mer lyd i friminuttet og elevene gjør ting sammen på en annen måte.

Ny linje

Klokka er halv ni og det yrer av liv utenfor klasseromsdøra til 8C. 60 åttendeklassinger venter på å starte skoledagen, og på at lærerne skal låse opp.

På vei inn i klasserommet sjekker Jens Egede Green (13) og Jenny Pettersen (13) inn telefonene sine i ett av de to mobilhotellene som står på hver sin side av tavla.

Elevene deler seg så i tre grupper etter hvilke fag de skal starte dagen med. Noen blir igjen i klasserommet, mens resten forsvinner inn i to grupperom.

Barneskolen Jens og Jenny gikk på for bare noen måneder siden var ikke mobilfri. Der fikk de heller ikke bruke telefonen i timene, men hadde den i jakka eller sekken, ikke innelåst i et skap. Det var mange som tok den opp uten lov, forteller Jens.

Men på Haugjordet er det ikke mulig å snike seg til en liten mobilkikk under pulten, eller sjekke Snapchat eller Instagram i friminuttet. Sånn sett er forskjellene mellom barne- og ungdomsskolen stor.

– Den er jo låst inni her, sier Jenny og peker på det låsbare mobilhotellet.

De to åttendeklassingene mener at det beste med mobilfrie skolen er at de alltid vet hvor telefonen er, og at den ikke forstyrrer dem i timene.

De syns samtidig det er dumt ikke å ha den tilgjengelig i friminuttene, hvor de gjerne skulle hatt telefonen til å spille på, sende meldinger og til å gjøre avtaler med andre.

– Jeg syns vi kunne ha fått den i pausene, sier Jenny.

Kan ikke gjemme seg bak

På Haugjorde skole går det 520 elever. Skolebygget er forholdsvis nytt, de har en stor aula, en nybygget frukthage og skolehund. De har en kantine som serverer gratis frokost til elever som vil ha, og som noen dager selger cookies til 10 kroner.

I et kontor rett ved kantina holder Tone Lauvstad til. Hun jobber i oppsøkende tjeneste for unge i Ski kommune. Døra inn til Tone står på vidt gap.

– Det jeg legger merke til er at ungdommene løfter blikket mer, og at de er sosiale. De kommuniserer, ser på hverandre og har blikkontakt, sier Tone.

Hun forteller om en jente som akkurat har vært innom. Jenta har hatt det litt vanskelig med det sosiale. Det hadde vært lettvint å ha en telefon å gjemme seg nedi. For noen kan det være utfordrende å finne alternativer, forklarer hun.

– Jeg kan skjønne at om man er vant til å gjemme seg bort bak mobiltelefonen, så kan det være en overgang å finne andre alternativer – det tror jeg gjelder både unge og voksne.

Den andre siden av historien er en massiv økning i bruken av kantina. Hun forteller om ungdommer som strømmer ned i friminuttene, om mye fart og positiv energi.

Tone tror at om elevene fikk velge ville de nok hatt telefonene, men at det er nok også litt befriende uten.

– Jeg har sett mange ungdommer filme seg selv og andre med Snapchat i friminuttene, der det er tydelig at de ikke har spurt om lov på forhånd. Det kan være ubehagelig for dem som er i nærheten av filmingen, siden de ikke vet hvem snappen blir sendt til.

Mer med venner

På en benk i en gang utenfor elevverkstedet på skolen, sitter niendeklassingene Alexander Støveren (14), Ayoub Arihi (14) og Gentrit Zejhullahu (14) bøyd over hver sin skjerm.

Det kommer skarpe lyder fra slipemaskiner inne på verkstedet. Guttene venter på noen stoler som de skal reparere i faget arbeidslivsfag og entreprenørskap. De har ennå ikke fått levert inn telefonene sine for dagen, og sitter med hver sin i fanget, og med airpods i ørene.

Guttene liker ikke at skolen deres har blitt mobilfri, og sier de sliter med å finne positive ting å si. Likevel finner 14-åringene noe som er bra.

– Man snakker mer med vennene sine, i stedet for bare å være på telefonen, sier Alexander.

De tre mener at mobilforbudet har gjort at de både har fått både mer og mindre kontakt med folk.

– Hvordan skal jeg si det? Mobilforbudet er dårlig for oss, fordi vi ikke får kontakt med folk som ikke går på skolen. Samtidig får vi mer kontakt med dem som er her på skolen, som vi kanskje ikke kjenner så godt, sier Gentrit.

– Ikke hørt

Motstandsgruppa i 10. klasse finner heller ikke mye positivt å si om mobilforbudet. De mener telefonreglene har blitt strengere og strengere for hvert år de har gått på skolen, og føler seg ikke hørt.

Da de gikk i 8. klasse fikk de bruke mobiltelefonene i to friminutt, i 9. klasse fikk de bruke dem i ett, forteller Kevin. Nå får de ikke bruke telefonen i det hele tatt.

– Hovedsakelig syns vi det er greit at lærerne tar inn mobiltelefonene når det er undervisning, fordi da skal folk følge med. Men i for eksempel mattetimene, syns vi at vi burde få ha mobilene slik at vi kan høre på musikk. Noen syns det er enklere å konsentrere seg med musikk, sier Tiril.

Argumentene til rektoren om at elevene trenger trening på å være sosiale i den virkelige verden, syns de ikke holder vann.

– Da vi hadde mobilene, var vi også sammen face-to-face, sier Kevin.

Gruppa mener også at skolen burde ha brukt penger på andre ting enn mobilskap. Skapene har til sammen kostet skolen rundt 50.000 kroner, ifølge rektor.

– Vi syns ikke at elevene har blitt hørt i denne saken. Vi håper ledelsen vil revurdere mobilfri skole, sier de.

Rektor Katti forteller at både FAU og Elevrådet på skolen har vært involvert i avgjørelsen om å bli mobilfri skole. Hun syns likevel det er bra at elevene bruker ytringsfriheten og de kanalene som finnes til å spre sitt engasjement i saken.

– Så får vi ta en real diskusjon med de argumentene som de har, og som vi har. Når alt kommer til alt er det vi voksne som har ansvaret for at dette blir bra og trygt for alle, sier hun.