Drømmen om Roald Amundsens skispor

Snøen har endelig kommet til Oslo og bildekkene er ikke så blytunge som de pleier.

Den tidligere kreftsykepleieren Astrid Furholt gjør seg klar til nok en treningstur i Nordmarka. Bildekkene som hun fester i en sele ligger like ved en barnehage ved Holmenkollen og hun får med seg noen siste entusiastiske heiarop på vei inn i skogen.

I oktober blir det ikke like folksomt.

Astrid Furholts store drøm er nemlig å bli den første kvinnen som går den samme løypa som Roald Amundsen gikk til Sydpolen i 1911. Mange har forsøkt, men ingen har lyktes. 49 år gamle Astrid er sikker på at hun gjør det.

• Se også: Sydpolduellen Scott – Amundsen

– Jeg begynte å drømme om Sydpolen etter at jeg krysset Grønlandsisen i 2011. Da gikk det kanskje ett par, tre dager så tenkte jeg at mitt store mål er å gå til Sydpolen, men før den tid så må jeg lære meg mye, mye mer. Og det er egentlig det jeg har gjort, forteller hun, men historien begynner lenge før det.

Vendepunktet

Jobb, skilsmisse, stress og hverdag er kjent for de fleste, også for Astrid.

– Jeg jobbet natt og dag, og hadde mine ting i livet som jeg kanskje ikke hadde så lyst å tenke på. En skilsmisse og slike ting som er tungt å komme gjennom. Mitt valg var å jobbe. Jeg skulle jobbe meg gjennom det.

Men så kom vendepunktet i form av en pasientsamtale.

– Han sa til meg: «Astrid du må leve mens du er i live», og det har han jo veldig rett i, for vi har jo bare ett liv. Han fortalte meg om sitt liv, om at han hadde mange drømmer som han ikke hadde gjort noe med. Ting han hadde utsatt og ting han hadde latt være. Det ble som en bryter og jeg sa «OK, jeg skal leve mens jeg er i live. Jeg skal følge drømmene mine». Så har jeg egentlig bare satt i gang. Jeg skal fine glede og putte det i ryggsekken min over gode minner som jeg skal ha med meg videre i livet.

Korte turer ble til lengre, Grønlandsisen og Spitsbergen ble krysset og drømmen om Sydpolen vokste frem. Første kvinne, Roald Amundsen og en umulig drøm.

Mange har prøvd – ingen har lyktes

For historien om Amundsens legendariske rute er lang og full av tragiske og mislykkede forsøk. Polfarer og forsker Monica Kristensen Solås har forsøkt tre ganger uten å lykkes. Den første vitenskapelige ekspedisjonen med hundespann i 1986 måtte snu, og den siste ble rammet av en tragisk ulykke da makkeren Jostein Helgestad falt ned i en bresprekk og døde i 1993.

Amundsen og Scott gikk nemlig fra «feil» side av Sydpolen da de kjempet om å bli førstemann. Starten ved Framheim helt ute ved Rosshavet, over den igjenfrosset Rossbarrieren, opp den stupbratte Axel Heiberg-breen til det 3000 meter høye Polarplatået. Totalt over 1200 kilometer med is, livsfarlige bresprekker og uvær. Og alt må være unnagjort i løpet av den korte polarsommeren.

For å kunne følge ruten må Astrid og hennes makker, Jan Sverre «Sivert» Sivertsen, først gå en strekning tilsvarende Frankrike-på-langs i motsatt retning for å komme ut til Framheim, siden flyene som opererer i Antarktisk ikke har mulighet til å fly dem helt ut til startpunktet. De flyr derfor fra Union Glacier til bunnen av Axel Heiberg-breen før de må skiseile eller kite ut til startpunktet. Snu og gå på ski tilbake.

Og da er det godt å ha en av nestorene i det norske polarmiljøet med på laget.

– Det er ikke noe lett rute. Det er en lang rute, men det er en fantastisk pittoresk rute for å være Antarktisk. Samtidig er det på feil side, så det er ikke noe infrastruktur der. Det er rett og slett en skikkelig bra utfordring, forteller polfare Lars Ebbesen, som hjelper Astrid og Sivert med å planlegge og forberede turen.

De to starter, som Amundsen, i oktober og håper å bruke 70 dager inn til polpunktet, før det må de komme seg ut til start. Så totalt håper de å være mellom 80 og 85 dager i isødet.

Trening, trening, trening

– Det står igjen mye jobb med detaljer og det må trenes hardt. Så det er mye som står igjen, men med det teamet som jobber her så har jeg trua, sier Sivert der de sitter og går over detaljene i ruta.

Og trening blir det mye av. Astrid jobber nå fulltid med prosjektet og trekker bildekk 5 til 6 dager i uke, på rundt 3 timer, men en av turene er alltid en langtur opp mot 5 timer. I tillegg er det styrketrening, bevegelighetstrening, løping og skiturer.

– Jeg prøver å få til en fridag i uka, men jeg må bli sterk, utholdende og seig, forteller hun.

I tillegg trenger hun penger og støttespillere. Og hun har en plan for hvordan hun kan få med seg de entusiastiske heiaropene fra barnehagebarna til Sydpolen.

– Jeg har laget et konsept som heter «Finn din sydpol», som jeg oppfordrer til å gå for en drøm. De kan også være bli med å få bildet sitt støpt inn i sydpol-pulken min. Som jeg kan se på og hente støtte fra når jeg går over isen på vei til min drøm.

Men tror du at du klarer det?

– Ja, selvfølgelig tror jeg at jeg klarer det, dumt spørsmål, sier hun med en rungende latter.

For det er det handler om for Astrid, troen på det umulige og følge drømmen før det er for sent.