Linda Høiseth med hodet i hånda.
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Det røde skiftet

De kan doble seg for andre gang på åtte år. Dette er de nye Rødt-velgerne.

For åtte år siden kunne Rødts velgere fylle Oslo Spektrum tre ganger.

Til sammenligning ville Arbeiderpartiet klart å fylle nesten 90 konserter samme sted det året. Det kunne ljomet «Ta hverandre i hånda og hold» tre måneder i strekk.

I år kan om lag 70.000 nordmenn stemme Rødt for første gang. Sammen med de gamle velgerne kan de fylle Spektrum 14 ganger.

Har partiet for gamle kommunister og radikale kulturkrigere blitt moderat? Eller er revolusjonen i gang?

Hvem er de egentlig, de ferske, knallrøde velgerne?

Vel, de er Linda, Erlend, Papole og Pål, en alenemor, en industriarbeider, en student, og servicearbeider.

En ting binder dem sammen: De vil ha et rødere Norge.

Et land for vanlige folk

Som 24-åring begynte Linda Høiseth på sykepleierstudiet.

– Så fant jeg ut at jeg var gravid, nesten med en gang.

Fire år senere var hun ferdig sykepleier og alenemamma til lille Maya. Hun var «et vanlig menneske, med en vanlig jobb».

Men økonomien gikk ikke rundt. Alt måtte regnes på.

Linda Høiseth henger opp klær til tørk inne.

Mens datteren er på Biblo på Tøyen, får Linda unna klesvasken. Alt i leiligheten er kjøpt brukt. Det er et nøkternt, men greit liv, synes hun.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Hun er urolig for at forskjellene i Norge begynner å ligne på dem man ser i USA.

Bekymringen dreier seg om hva som vil skje med vanlige folk hvis de med mest penger hele tiden kan kjøpe seg de beste løsningene.

Hun frykter at man fremover ikke kan leve et godt liv som et helt vanlig menneske, at man blir overlatt til seg selv med ansvar for å lykkes eller ikke.

– Et samfunn der man må være «up and coming» for å klare seg, sukker hun.

Rundt seg ser hun små tegn som peker i den retningen, private tilbud kun for dem som har råd. Men i år er det valg. Partiet hun har valgt seg, er verken blått eller gult eller grønt.

For første gang har Linda Høiseth stemt på partiet Rødt.

Noen vil si det ikke bare er rødt, men blodrødt.

Når man må regne på alt

Hver måned tok pengene slutt før neste lønning kom. Hun regnet på alt.

– Jeg måtte ta grep eller ha dårlig råd i mange år fremover.

Hun videreutdannet seg, og med det kom mer lønn – nok til at det var penger igjen på slutten av måneden.

– Jeg kunne godt hatt mer penger, selvfølgelig. Men det går an å leve nøkternt og greit nå. Så lenge jeg ikke spiser ute eller kjøper take away, så går det.

Linda Høiseth ved vaskemaskinen på badet

Det går i ett, fra jobb på rusbehandlingsklinikk til husarbeid og mamma-tid.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Og det er der Rødt kommer inn – for henne.

Høiseth, som tidligere stemte Arbeiderpartiet, har tatt et ekstra steg til venstre. Hun synes ikke Arbeiderpartiet gjør nok for sånne som henne.

– Jeg er redd man må være så hard og tøff for å klare seg, at man ikke bare kan være et vanlig menneske.

– Husker du når du bestemte deg?

– Det var nok ganske nylig.

Selv om ikke all politikken fenger, kjennes det riktig.

– Dette med kommunisme, da, hva tenker du om det?

– Nei, altså, jeg tar jo avstand fra det. Jeg er ikke kommunist.

Linda Høiseth ved kjøkkenbordet med en kopp i hånden

Det må være nok å være et vanlig menneske, mener Linda Høiseth. Hun mener Norge er blitt vanskeligere å leve i for dem som ikke hele tiden kan være tøff og sterk.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Med støtte fra folk som Høiseth ligger Rødt an til å bli dobbelt så store som sist, nok en gang.

Som den lille larven Aldrimett spiser de fra oppslutningen til andre partier på venstresiden.

Får de mer enn 4 prosent av velgerne, kan det velte hele den parlamentariske balansen mot venstre, ytterste venstre.

Da kan Rødt få ni representanter på Stortinget, mot en i dag.

Men fortsatt er det uklart om partiet er viktig nok for mange nok. Like etter NRKs supermåling, der partiet fikk 4,9 prosent, fikk Rødt kun 3,2 prosent på Norstats månedlige måling.

Den knappe prosenten over eller under firetallet har alt å si.

Meningsmåling august 2021 for Nasjonal

Endring sammenlignet med juni 2021
Graf med oppslutning per parti
R: 4.9% (endring: +0.7
SV: 6.9% (endring: -0.9
AP: 25.5% (endring: +1.4
SP: 16.2% (endring: -1.5
MDG: 4.3% (endring: +0.6
KRF: 3.1% (endring: -0.5
V: 3.3% (endring: +0.6
H: 21.1% (endring: -1.9
FRP: 10.9% (endring: +0.7
Andre partier: 3.9%
Utført av Norstat 28 juli.–11. august11,400 svar
Les mer om NRKs meningsmålinger

Drømmen om litt gratis tannlege

«Det er den draumen vi ber på», klang det en gang fra dikteren Olav H. Hauge innerst i Hardangerfjorden.

«At dører skal åpne seg – at noko vidunderleg skal skje.»

For Rødt er den draumen et klasseløst samfunn. Det er det vidunderlige som de vil få til.

Det er et samfunn der staten eier de største bedriftene, regulerer prisen på strøm og mobilabonnementer, der det ikke er konkurranse på tilbud av helsetjenester, der tannlegen er gratis.

Litt gratis, i hvert fall, skal vi tro partileder Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes ser opp mot taket

Visjonen om et klasseløst samfunn svinser foran øynene på Rødt-leder Bjørnar Moxnes. For det er bedre enn en visjon om et samfunn med klasseskiller, synes han.

Foto: Frode Hansen / VG

Ja, for ifølge Moxnes skal Norge bli et slags moderne Robin Hood-land, der de rike har mindre og de fattige har mer.

Det er også drømmen for Erlend Lillevik i Sykkylven, ved en annen fjord, lenger nord. Han er 24 år og har nettopp flyttet hjem fra studier til leilighet, samboer – og fast jobb i industrien.

– Det motsatte av å fjerne brillestøtten til svaksynte barn – det er politikken jeg vil ha, sier han.

Valgomatene vippet ham over kanten.

– Overalt fikk jeg Rødt på topp. Da begynte jeg å vurdere det. For meg er det politikken som har noe å si.

Erlend Lillevik pakker sekken ute på verandaen i Sykkylven

Rødt vil faktisk gjøre noe med ulikhetene, mener Erlend Lillevik. Han bor og jobber i industribygda Sykkylven, og pakker sekken til en av høstens jaktturer.

Foto: Ivar Eidheim / NRK

Og politikken han vil ha, er av den omfordelende sorten. Mer velferd for flere.

– Rødt har flere ganger gått inn for å kutte lønnen til politikerne. Statsministeren tjener 1,7 millioner kroner i året, mens 100.000 barn lever under lavinntektsgrensa. Rødt vil kutte fra toppen. Det skaper tillit, sier Lillevik.

Et imageproblem

Erlend Lillevik er ikke en «typisk» Rødt-velger, sier han. Han er mer opptatt av politikk enn av parti.

Men så er han ganske typisk likevel.

For han er ung og er nettopp ferdig med studiene. Han har jobb som pleiearbeider i helgene, ved siden av den faste jobben i industrien i Sykkylven. I tillegg har han jobbet som dørvakt på sene kvelder i Ålesund.

I grunnen ligner han mye på de andre nye Rødt-velgerne. I hvert fall basert på undersøkelsen Dag Inge Fjeld har gjort.

Fjeld er analytiker og høgskolelektor. I undersøkelsen «Sosioraster» har han analysert nøyaktig hvem som stemmer på Rødt nå.

Dag Inge Fjeld står på en gangbro

Rødt-velgeren ligner mer på Frp-velgeren enn på MDG-velgeren, forteller analytiker Dag Inge Fjeld. Han har undersøkt hvor partiet Rødt vokser blant velgerne.

Og det er noen klare kjennetegn ved de nye røde som trekkes mot Moxnes, Mimir og resten av det røde opprøret.

– Rødt er overrepresentert blant studenter, blant «sliterne» i omsorgssektoren og blant folk i serviceyrker, forteller Fjeld.

Samtidig er Rødt blitt mer spiselig blant industrifolka. En tredjedel av de nye velgerne har tidligere stemt Arbeiderpartiet, viser NRKs supermåling fra august.

Tidligere ville Erlend Lillevik kanskje vært en typisk Arbeiderpartimann. Nå er de blitt mer et høyreparti, mener han. Derfor har han landet på det lille partiet på utsiden.

Erlend Lillevik står på en veranda med en kopp i hånden
Foto: Ivar Eidheim / NRK

Men Rødt er langt fra «stuerent» i hjembygda.

– De har jo et imageproblem.

Han skjønner hvorfor folk er skeptiske.

– Det er ganske mange millioner mennesker som har dødd under kommuniststyret. Kommunisme er ikke et ord å reklamere med.

Sosialist? Javisst!

Selv ikke partileder Bjørnar Moxnes vil være kommunist. Det er ikke det som er drømmen for Rødt – lenger.

– Jeg kaller meg sosialist, jeg, sa Moxnes til programleder Astrid Randen i august.

Partiet har ifølge ham tatt et oppgjør med totalitære ettpartistater og kommunismen de bygget på. Du vet, den kommunismen som førte til massemord på millioner av mennesker i Kina og Sovjetunionen.

Da NRKs Astrid Randen pekte på at partiet «vil ha et samfunn som Marx kaller kommunisme», nølte Moxnes.

Bjørnar Moxnes

«Vi er ikke noe kommunistparti, nei», sa partileder Bjørnar Moxnes i august.

– Mange tror rødt fortsatt er et kommunistisk parti. Stemmer ikke det? spurte Randen.

– Det stemmer ikke. Vi har en visjon om et samfunn uten klasseskiller. Det synes jeg er en fin visjon. Og langt bedre enn å ha en visjon om et klassesamfunn, svarte Moxnes.

Men Rødt er og blir kjærlighetsbarnet til Rød Valgallianse og det gamle kommunistpartiet AKP, etter sammensmeltingen i 2007.

Dermed er radikale feminister, kommunister og antikrigsaktivister på vei til å gjøre seg husvarme i det norske partilandskapet. «Fordi fellesskap fungerer», klinger det fra Rødts hjemmesider, i sinoberrøde, fete bokstaver.

Vokser mest blant dem som har minst

Før var Arbeiderpartiet nettopp, ja, arbeiderpartiet. Men noe har skjedd, ikke bare med Arbeiderpartiet, men også med det vi i dag kaller «arbeiderklassen» i Norge.

For selv om arbeidslivet er blitt mer og mer spesialisert, trenger samfunnet fortsatt alle dem som vasker, pleier, bygger.

Men folk i industrien, i servicebransjen, i hotell- og reiseliv, i byggebransjen, i helse- og omsorgssektoren stemmer annerledes enn før.

En del stemmer Frp, en del stemmer på Senterpartiet. Og mens Rødt tidligere var et av partiene med de høyest utdannede velgerne, er det nå MDG som har tatt over den plassen i statistikken, ifølge analytiker Dag Inge Fjeld.

– Rødt har særlig vokst i yrkesgruppen «ufaglærte». Der er de veldig sterke. De har også økt blant studenter, sier Fjeld.

Før var akademikerne i flertall. Sånn er det ikke lenger.

– Det virker som om Rødt har styrket sin appell blant arbeidsfolk, for eksempel blant dem som jobber «på gulvet» i helsevesenet.

Partiet har styrket seg i lavtlønte yrker både i offentlig og privat sektor, som butikkansatte og folk innen reiseliv, event og renhold, viser undersøkelsen.

Ønsket om å kunne leve greit

En annen endring har også skjedd: Rødt er blitt større blant dem som står utenfor arbeidslivet.

En av dem er 28 år gamle Pål Simensen.

Simensen er en «glad gamer». Han er også syk og har hatt det vanskelig etter at han fikk smertesykdommen fibromyalgi for fem år siden. I omtrent ett år har han vært veganer, av hensyn til dyrene og sin egen helse.

Pål Simensen ved kjøkkenbordet

På vei til Hamar for å selge bilen sin måtte Pål Simensen gjennom ni bomringer, med bensin til 19 kroner literen og en togbillett tilbake til Sarpsborg som kostet 573 kroner. – Jeg ble helt skremt, sier Simensen om hva det kostet.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

I tre år har Simensen mottatt arbeidsavklaringspenger mens han har ventet på å klare å gå tilbake til jobben sin på et callsenter.

Det klarte han i vår, i tre måneder, før han gikk på en smell. Et forhold gikk i stykker, ting endret seg i bosituasjonen – det ble for mye på én gang.

Nå gjør han seg klar til å begynne igjen. Denne gangen vil det gå bedre, tror han. Hjemmekontor har løst opp i mye.

– Nå ser det egentlig veldig lyst ut, sier han.

Han håper det ser lyst ut for Rødt også.

Etter fire år i svingdøren inn og ut av jobb har Simensen ikke akkurat for mye å rutte med.

På en vanlig måned går det med en tusing på drivstoffavgifter bare til og fra jobb, fra Alvim til Fredrikstad. I tillegg kommer bompenger. Det blir dyrt.

– Politikerne har sagt de vil gjøre noe med togprisene. Men det blir bare dyrere. Rødt vil gjøre det billigere, sier han.

Det viktigste for ham er likevel at det må gå an å leve greit også om man ikke kan jobbe. Velferden og ordningene må være til for folk som strever, som ham – og som moren, som er ufør på grunn av prolaps og fibromyalgi.

Pål Simensen sitter i en sofa og snakker med journalisten

Vi blir sittende og prate lenge. Det er ikke bare, bare å gå tilbake til jobb når man har vært lenge utenfor, forteller Simensen.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Pål Simensen er på vei inn i et voksenliv han kan være fornøyd med. Det innebærer aldri mer å spille enkelte dataspill, fordi han blir så avhengig av det.

– Jeg måtte ta noen voksenvalg, så jeg kuttet ut å spille på dagtid. Å våkne og så begynne å spille med en gang, det er ikke det beste. Man får ikke gjort det man skal, som å vaske og ordne og lage det fint rundt seg.

Ved forrige stortingsvalg stemte han ikke. Denne gangen vil han gjøre det. Kanskje er også det et slags voksenvalg.

«Resten av oss har råtna»

«Unnskyld for at jeg har det sånn, men jeg har snakket med mange mennesker som ikke har det bra akkurat nå.»

NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmals stemme brast søndag 15. august da han rapporterte fra Kabul.

Yama Wolasmal i trafikken i Kabul med øreplugger i ørene.

Forbi ham kjørte pansrete biler med utlendinger på vei ut av landet. Til fots tråkket familier uten mål for reisen. De ville bare vekk, fortalte Yama Wolasmal da han rapporterte fra Kabul i august.

En 20 år lang Nato-operasjon endte samme sted som den startet, med et Taliban-regime og en skremt afghansk befolkning, denne gangen også med en president på rømmen.

Men hvorfor hører dette hjemme i en sak om Rødt-velgere?

Vel, ifølge analytiker Dag Inge Fjeld er ingen andre velgere like Nato-kritiske som Rødts velgere.

– Ser man på hvilke verdier og holdninger som forener både akademikeren og den uføre som stemmer rødt, er Nato-motstand en av dem, sier han.

Papole Khaki smiler med trombone

For Papole Khaki er Rødt det partiet som bryr seg mest om det hun selv er opptatt av: motstand mot krig, antirasisme og at folk skal ha det godt på jobb.

Foto: Anna Sørmarken Vestly / NRK

For 22 år gamle Papole Khaki er motstanden mot krig den viktigste grunnen til å stemme Rødt. Første gang hun kunne stemme, for fire år siden, lot hun være.

Valget i år sto mellom SV og Rødt.

– Jeg har sett at hovedforskjellen mellom SV og Rødt er at Rødt ikke vil være med i Nato og er veldig mot krig, og det treffer meg veldig.

Hennes egne foreldre flyktet fra et Irak styrt av Saddam Hussein i 1998.

– Jeg får veldig dårlig samvittighet av å ha det så godt her. Det er så mange her som ikke vil ha flyktninger. Men det er jo Vesten som skaper disse problemene. Kurderne som flyktet fra Saddam Hussein, vil jo helst bo i hjemlandet sitt.

Papole Khaki øver på trombonen

Jobben som støttekontakt og penger fra Lånekassen gjør det mulig for Papole Khaki å øve hver dag. Målet er å komme inn på bachelor i musikk.

Nå øver hun på trombonen hver dag for å kunne komme inn på bachelorstudiet i musikk. Ved siden av jobber hun som bartender og støttekontakt.

– Den blå regjeringen har vært til gode for folk som lever motsatt av hvordan jeg lever: folk som lever godt og som har foreldre som har gode jobber. Alle de har tjent på å ha en blå regjering, mens resten av oss bare har råtna.

– Hva burde de gjort annerledes?

– Jeg synes hele ideologien er feil. Grunnlaget for kapitalismen er bare arbeid, arbeid, arbeid. Arbeidet blir automatisert og arbeiderne blir en del av maskineriet. Mens i venstresideideologien er arbeiderne mer i fokus.

En rødere fremtid

På Sarpsborg rådhus er det to avlukker i vestibylen. Hvite gardiner fungerer som dører som skjermer mot innsyn. Valget er hemmelig, enten man vil eller ikke.

Pål Simensen vil være tidlig ute. Han skal forhåndsstemme.

I år vet han hva han skal stemme på. Likevel blir han stående en stund inne bak forhenget.

– Navn? Personnummer? Identifikasjon?

Alle har kun én stemme. Ingen skal kunne jukse seg til en ekstra. Det sjekkes og dobbeltsjekkes. Med ett er det klart.

Pål Simensen forhåndsstemmer ved valget i 2021

Hjelperne på rådhuset står klare til å hjelpe til. På et øyeblikk forsvinner seddelen ned i metallboksen. En stemme til er avgjort.

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

En stemmeseddel går ned i valgurnen. Så var det gjort.

– Det kjennes deilig. Nå kan jeg tenke på andre ting. Ferdig med det, smiler Simensen mens han gløtter mot en rødere fremtid.

Aller helst en blodrød en.