De usynlige dødsfallene

Hvis Dureettii Moskee Daddafoo dør blir hun aldri en synlig del av noen statistikk. Ingen registrerer nemlig hvordan asylsøkere dør i Norge – det finnes ingen tall på hvor mange som tar livet sitt.

Denne artikkelen startet med et enkelt spørsmål fra NRKs journalist til UDIs pressevakt:

«Hvor mange asylsøkere har begått selvmord de siste ti årene?»

Svaret skulle vise seg å være langt fra enkelt.

– Jeg har ikke noe liv

30 år gamle Dureettii Moskee Daddafoo sitter fremoverlent i en stol på Dikemark asylmottak i Asker.

Blikket er vendt ut mot høstregnet. Med klar stemme forteller hun om livet sitt.

Dureettii tilhører gruppen Norsk Folkehjelp og NOAS omtaler som de mest utsatte og sårbare menneskene som bor i Norge.

Ordstrømmen stilner sakte. Øynene fylles av tårer. Det våte forblir der i øynene som stirrer ut på regnet.

Jeg venter og venter. Jeg har ikke noe liv, jeg bare eksisterer.

Dureettii Moskee Daddafoo (30)

Blikket til 31 år gamle Mahamoud (31) flakker rundt i rommet. Ender til slutt i gulvet.

Han bor på samme mottak som Dureettii og tilhører den samme utsatte gruppen; mennesker som har fått endelig avslag på asylsøknaden, men som av ulike årsaker ikke kan returneres.

– Jeg prøvde å ta livet av meg for noen år siden, sier han raskt.

Så blir det stille.

Hvis Dureettii eller Mahamoud dør, registreres det ikke hvordan de døde.

De vil aldri bli noen synlig del av en dødsårsaksstatistikk.

Runddansen begynner

Hvert år dør mennesker som oppholder seg på norske asylmottak. Det siste konkrete tallet er fra 2012 da 22 mennesker døde. Men ingen visste hva de døde av før NRK startet en kartlegging, og fant ut at halvparten døde av unaturlige årsaker.

– Asylsøkere er i en vanskelig livssituasjon, sa UDI som respons på NRKs kartlegging i 2012.

Kort tid etter NRK-avsløringen lovet Justisdepartementet endringer i registreringen av ikke-norske statsborgere som dør på norsk jord.

– Vi har satt ned en arbeidsgruppe for å finne mer effektive måter å gjøre dette på, sa Kristin Bergersen, daværende statssekretær i Justisdepartementet.

Det er gått seks år når NRK en høstdag i 2018 ringer for å høre hva arbeidsgruppen kom frem til.

– Gruppen konkluderte med at personvernregler forhindrer endringene man opprinnelig hadde tanker om, forteller Andreas Bjørklund, senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.

Med andre ord – ingenting har skjedd.

Men det kan hende UDI har mer konkrete tall, sier Justisdepartementet.

Vi ringer UDI.

Men hva asylsøkere dør av er ikke noe de har lov til å registrere, forklarer deres pressetalsperson, Håkon Fenstad,

– Dødsårsaker blir ikke registrert i vårt saksbehandlingssystem på grunn av personvernhensyn. Men hvis en asylsøker dør, følger vi og mottaket det opp.

De siste to årene har UDI registrert 23 dødsfall, oppgir Fenstad.

Men hvem disse menneskene var, eller hva de døde av, registreres ikke.

– Vi er mange som har hatt selvmordstanker

Mangelfull registrering av dødsfall på mottak er noe myndighetene har vært klar over lenge, mener generalsekretæren i NOAS, Ann-Margit Austenå.

Det er viktig å vite hva folk dør av fordi det sier noe om livssituasjonen i norske mottak. Og den psykiske og fysiske helsesituasjonen til mennesker UDI har omsorg for.

Ingen er tjent med psykisk syke asylsøkere - heller ikke i det norske systemet.

Generalsekretær i NOAS, Ann-Margit Austenå.

– Vi har unge, sårbare afghanere med traumer som venter på avklaring. Vi har eritreere som blir boende lenge på mottak fordi det er uklart hvor de kommer fra.

Hun tar en pause.

– Dette er de mest utsatte menneskene blant oss.

På besøksrommet til Dikemark asylmottak sitter Mahamoud stille. Det er gått noen år siden den dagen han ikke orket mer.

– Jeg var veldig syk, men fikk god hjelp. Alt var meningsløst. Jeg satt og ventet og ventet – så inn i veggen. Jeg elsker Norge, men jeg får ikke være her. Jeg får ikke returnere. Jeg sitter fast, uten lov til å jobbe eller studere.

Han snakker monotont. Dempet. River hånden gjennom håret når han beskriver de siste ti årene av livet han har tilbrakt i Norge.

– Jeg sover dårlig. Jeg isolerer meg. Jeg orker ikke gå ute.

Han kremter.

Vi er mange som har hatt selvmordstanker.

Mahamoud 31 år

FHI: – Stor usikkerhet knyttet til tallene

Men Mahmaoud lever. I motsetning til de 23 menneskene som har dødd de siste to årene, ifølge UDI. I jakten på hva de døde av, oppsøker vi Norges dødsårsaksregister som er en del av Folkehelseinstituttet (FHI).

Der har de aldri hørt om UDIs dødstall.

– Først må jeg bare si at vi ikke har noen måte å kontrollere om alle er registrert og vi kan anta at en del dødsfall ikke er registrert, sier Marianne Strøm, overlege i dødsårsaksregisteret.

Når et menneske dør på norsk jord skal detaljene om hvordan personen døde føres inn i dødsårsaksregisteret. I 2016 ble det registrert 263 dødsfall blant ikke-bosatte, som omfatter asylsøkere, gjestearbeidere og turister. 15 er registrert som selvmord, opplyser Strøm.

– Men vi har ikke mulighet til å identifisere asylsøkere og innvandrere i egne kategorier, forteller hun.

Det er fordi personvernregler hindrer UDI i å registrere detaljer om menneskene som har dødd.

– Selv blant den samlede kategorien ikke-bosatte er det stor usikkerhet rundt tallene. Konklusjonen blir nok dessverre at vi ikke har gode tall på denne gruppen.

Overlegen forklarer at kategorien «ikke-bosatte», som asylsøkere er en del av, består av flere menn, med lavere gjennomsnittsalder og mindre dødelighet av «alminnelige» sykdommer enn i den øvrige befolkningen.

Vi må derfor anta at det alltid vil være en høyere andel i denne gruppen som dør uventet og i ulykker, inkludert selvmord, i forhold til i resten av befolkningen.

Marianne Strøm, overlege, Dødsårsaksregisteret

– Hun ville ofre seg

På et slitt møterom på Dikemark asylmottak blinker lysstoffrør grønnaktig over tre ansatte.

De skal gi oss et innblikk i hvordan asylsøkere har det. Returansvarlig Antonia Jäkel skjenker i kaffe

– Det finnes selvmordstanker her, sier hun stille.

For ikke så lenge siden fortalte en mor meg at hun vurderte å ta livet sitt.

Hun tenkte at dersom hun døde ville barnet få beskyttelse.

Hun ville ofre seg.

De hadde begge fått endelig avslag.

Antonia Jäkel, returansvarlig ved Dikemark asylmottak.

Jäkel ser ned i bordet og rister på hodet.

– Hva sier man når noen forteller om slike tanker?

Hun kaster et blikk på kollegaene rundt seg.

– Jeg sier egentlig ikke så mye, jeg bare hører på dem. Det hjelper dem å føle seg sett.

Mottaksleder Abdikarim Dahir Osmael skyter inn:

– Det er ikke så mye vi kan gjøre. Når de har fått endelige avslag har de ingen rettigheter på profesjonell helsehjelp. Vi har ikke den rette kompetansen, sier han.

Dikemark asylmottak

Dikemark asylmottak i Asker har 120 faste plasser og 30 tilleggsplasser.

Mottaket er driftet av Norsk Folkehjelp og huser i dag 136 mennesker fra hele verden.

37 av dem er barn.

Ca 70 prosent har bodd på mottaket i over ett år

Dureettii dunker hånden forsiktig mot brystet.

– Det er vanskelig. Jeg er mye redd for meg og datteren min. Jeg har ingen rettigheter på lege eller psykolog. Jeg har ingen å snakke med når jeg har det dårlig.

Hun åpner vinduet på gløtt.

Det er det åttende året hun bor på mottak. Det åttende året med livet på vent.

– Noen ganger vet jeg ikke hvorfor jeg lever. Jeg vet ikke hva som skjer i morgen. Jeg holder alt inni meg.

Det er Norsk Folkehjelp som drifter Dikemark asylmottak. De har lenge etterlyst statistikk over psykiske plager, dødsfall og selvmordsforsøk blant asylsøkere.

Det er bare to fokus i norsk asylpolitikk, mener Ingrid Sætre fra Norsk Folkehjelp. De som har fått opphold og skal integreres, og de som ikke får opphold og skal returneres.

– Vi glemmer de i midten, som kanskje er de mest sårbare i den grad de ikke kan sendes ut og ikke får bli. Hvordan ivaretar vi denne gruppen mennesker? Hvor mange dør?

Ville man ha hatt et system for dette, så hadde man fått til det. Her handler det om vilje.

Ingrid Sætre, leder for flyktninger og inkludering i Norsk Folkehjelp.

Både Norsk Folkehjelp og NOAS mener Justisdepartementet har mulighet til å endre loven som hindrer registreringen.

– Ikke vårt bord

Men når NRK kontakter Justisdepartementet for å spørre om ikke personvernreglene er noe de kan gjøre noe med – er svaret kontant.

– Det er Helse- og omsorgsdepartementet som er ansvarlig departement for lover og forskrifter som regulerer helseopplysninger i Dødsårsaksregisteret. Dere bør ringe dem, sier senior kommunikasjonsrådgiver, Andreas Skjøld-Lorange i Justisdepartementet.

– Men dette handler om asylsøkere, er ikke det vesentlig informasjon for utlendingsmyndighetene?

– Det som er viktig for utlendingsmyndighetene er at alle beboere i mottak gis et forsvarlig omsorgstilbud, og at utlendingsmyndighetene gjør det de kan for å forhindre dødsfall og andre uønskede hendelser i mottakene.

– Men bør det ikke da registreres og sikres opplysninger om dødsfall?

– Vi henviser til Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for Dødsårsaksregisteret.

NRK ringer til Helse og- omsorgsdepartementet. De svarer at de skal komme tilbake til oss med et svar.

– Vi kan ikke hjelpe

Over Dikemark er himmelen grå. En beboer oppsøkte hjelp etter å ha tatt for mange tabletter i fjor, forteller mottaksleder Osmael. Det kunne gått galt. Men ingen har dødd på mottaket siden 2013, opplyser han.

– Det er mange som går rundt med mørke tanker. Vi prøver å observere og snakke med dem som isolerer seg. Prøver å aktivere dem på dagtid så de har noe å gjøre.

Barnefagligansvarlig Dikemark asylmottak

PULVERISERING AV ANSVAR: Barnefaglig ansvarlig Trine Røsand og mottaksleder på Dikemark Abdikarim Dahir Osmael mener det er alvorlig at ingen registrerer døde asylsøkere. De har ikke kompetansen til å hjelpe asylsøkere som sliter psykisk, men som ikke har rett til psykolog, forteller de.

Foto: Tom Arne Søyland

– Justisdepartementet sier det er viktig at alle beboere i mottak gis et forsvarlig omsorgstilbud. Er det forsvarlig slik det er nå?

Tre blikk utveksles under lysstoffrørene. Mottakslederen fyller lungene med luft.

– Nei, det er ikke det. Vi mener menneskene med endelig avslag som blir boende burde få den helsehjelpen de trenger. De har behov for oppfølging og forebygging av psykiske lidelser.

– Hvorfor det, når de ikke har rett til å bo i Norge?

– Fordi vi mener det er et grunnleggende menneskelig behov. Selv om de ikke har rett til å bo her, er det et faktum at de lever her.

Han rynker pannen og gestikulerer i luften.

– For oss er de veldig reelle.

210 varsler på ett år

Ingen har til nå kunnet fortelle oss hvor mange asylsøkere som har begått selvmord.

Men hvor mange forsøker?

Dersom mottak opplever kriminalitet, uro eller alvorlige hendelser som selvmordsforsøk eller selvskading, skal UDI varsles.

I 2017 ble totalt 210 varsler registrert, så langt i 2018 er det registrert 73 varsler. NRK har fått innsyn i hva varslene dreier seg om:

  • 137 varsler om trusler eller truende atferd
  • 71 varsler om hærverk
  • 46 varsler om vold
  • 9 varsler om ildspåsettelse
  • 11 varsler om selvskading
  • 1 varsel om seksuelle overgrep
  • 8 varsler om annet.

Hva annet er, utdypes ikke.

UDI presiserer at det kan være enkelte registreringsfeil. Men at de har rutiner for at meldingene håndteres løpende av de lokale regionkontorene.

NOAS er imidlertid svært skeptisk til innrapporteringen av slike varsler.

– At UDI både bestemmer hvilke aktører som skal få drifte asylmottak, samtidig som de utfører kontroller ved mottakene, kan hindre rapportering av uønskede hendelser i redsel for å ikke vinne neste anbudsrunde. Vi anbefaler at tilsyn ved mottak overføres til fylkesmannen, sier generalsekretær Austenå.

Det mener UDI det ikke er noen grunn til å frykte.

– Derimot opplever vi at mottakene samarbeider godt med oss når det gjelder uønskede hendelser, forteller Fenstad i UDI.

Ett svar

En uke er gått siden Justisdepartementet sendte NRK videre til Helse- og omsorgsdepartementet. Et svar tikker inn fra Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

Hun innrømmer at dagens system gjør at de ikke har hele oversikten.

Hverken legen som melder dødsfallet eller Dødsårsaksregisteret har sikker informasjon om at en avdød faktisk var asylsøker.

Eldre- og folkehelseminister, Åse Michaelsen

Hun opplyser at departementet er i gang med å modernisere registreringen og at et elektronisk system for melding av dødsfall og dødsårsaker er under utprøving.

– Dette vil gi oss bedre og mer oppdaterte data om dødsårsaker, også blant asylsøkere. Når dette er på plass vil vi sammen med Justis- og beredskapsdepartementet se på om det er ytterligere tiltak som kan gjøres for å få bedre oversikt over dødsårsaker blant asylsøkere, sier Folkehelseministeren.

– Hva tenker du om at det er umulig å finne ut av hva en asylsøker har dødd av?

– Det er viktig med best mulig kunnskap om helse og dødsårsaker, slik at vi kan vurdere effektive forebyggende tiltak. Dette gjelder også forebygging av selvmord blant asylsøkere.

Hun presiserer at det er et satsingsområde for regjeringen å få bedre og enklere tilgang til helsedata.

– Ingen andre enn meg

Tapetet har revnet og henger nedover veggene på Dikemark asylmottak.

Dureettii Morkee Daddafoo tusler ned en korridor og vrir om nøkkelen til rommet sitt. Hun setter seg på kanten av en køyeseng og stirrer ut i luften.

Et åtte år langt liv i Norge er samlet på rundt syv kvadratmeter.

Rosa sengetøy, kosedyr, bestikk og klær. Ingen klokke.

– Jeg sitter mye inne.

Rom på asylmottak på Dikemark

TOMT: Dureettii Moskee Daddafoo hverdag består av å vente. Hun venter på en avklaring på hennes og datterens situasjon.

Foto: Tom Arne Søyland

Snart kommer datteren hjem. Da skal smilet på.

Mahamoud puster ut. Han er sint, forteller han. Han løfter blikket og beklager dersom han virker frekk. Det er ikke meningen.

– Men jeg er ung. Jeg vil gjøre noe med livet mitt. Jeg vil bidra.

Stemmen hardner.

– Når jeg ikke får bruke livet mitt til noe, hva er vitsen med å leve egentlig?

Det blir stille. Lenge.

Vi sitter og hører på regnet som siler utenfor.

Jeg har etter hvert skjønt at jeg er den eneste som bryr seg om meg.

Venter
Foto: Tom Arne Søyland