De døde med korona i kroppen

– Det er fortsatt helt uvirkelig. Jeg går liksom og venter på at han skal komme hjem, men han gjør jo ikke det, sier Marit Fornes Flister.

20. april døde ektemannen. Da hadde trebarnsfaren ligget i respirator siden 26. mars. Herman Flister ble 49 år.

235 døde

NRK har kartlagt samtlige koronarelaterte dødsfall i Norge fra det første dødsfallet ble kjent 12. mars, og har snakket med mange pårørende. I denne saken skal du få møte noen av dem.

Per i dag, lørdag 23. mai, har 235 mennesker dødd av korona, eller med korona i kroppen.

Snittalderen på dem som har dødd er 82 år, og 84 prosent har hatt minst en kronisk underliggende sykdom, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Likevel har noen yngre menn, uten underliggende sykdom, måttet gi tapt mot koronaviruset.

Trebarnsfaren

Herman Flister var en av dem. Han ble smittet da han var på skiferie i Østerrike. Trebarnsfaren var med i et reisefølge på 14 fra Norge. De dro ikke til Ischgl hvor mange ble smittet i starten av mars, men til Zell am See – lenger nord i Østerrike.

– Vi var egentlig ikke så bekymret for koronaviruset. Vi hadde selvfølgelig hørt om det, men da han dro, var det først og fremst et problem i Kina og Italia. Dessuten var det eldre og syke som ble rammet, sier Marit Fornes Flister.

NRK møter henne hjemme i huset på Kjelsås i Oslo. Hun har akkurat ryddet unna blomstene fra begravelsen. Det er formiddag og to av barna er på skolen, mens den tredje har hjemmeskole.

Herman og Marit er foreldre til to jenter på 8 og 12 år og en sønn på 15.

– Herman elsket å stå på ski. Det var hans store lidenskap. Det og fotball. Liverpool. Annethvert år reiste han sammen med en guttegjeng til alpene. I år gikk turen til Østerrike. Vi tror at han ble smittet på en buss fra hotellet på vei til skianlegget, sier Marit

Marit og Herman møtte hverandre i Bodø på 90-tallet hvor de begge studerte. Det var bare et vennskap i starten, men akkurat når de ble sammen, ble de aldri enig om.

– Vi pratet mye, sendte brev til hverandre og planla en fremtid sammen. Han kunne være ganske romantisk, og da vi fikk vårt første barn, ble han en kjempegod pappa. I løpet av de siste årene fikk vi mer tid sammen, og vi hadde mange planer for fremtiden sammen, sier Marit.

Feber og tungpustet

Herman kom hjem fra Østerrike lørdag 14. mars. Da var han i god form, men dagen etter kjente han seg litt slapp. Han hadde litt feber. Ikke så mye, og fungerte egentlig helt fint.

De regnet med at han var litt sliten etter en tøff ferietur med mye aktivitet.

– Vi tenkte at det ville gå over etter et par dager, men det gjorde ikke det. Feberen satt i, og han ble tungpustet, brukte lang tid på å komme seg opp av senga, komme seg i dusjen og til frokostbordet.

Etter noen dager ringte Herman til legen og ble sykemeldt. Helgen etter hjemkomst steg feberen ytterligere, og da mandagen kom hadde han 40 i feber.

–Tirsdag 24. mars kjørte jeg ham til sykehuset. Da var han blitt så dårlig at han måtte legges inn. Dagen etter ble han lagt inn på intensiven, og på torsdag ble han lagt i respirator, forteller Marit.

Like før han ble koblet til respiratoren, sendte Herman en melding til kona. Han skrev at han måtte hvile, og at Marit ikke trengte å være redd for ham.

Det var den siste meldingen hun fikk fra ham.

Aldri syk

Marit kan ikke forstå hvorfor han skulle bli så dårlig. Herman var aldri syk, aldri borte fra jobben. Han hadde ingen underliggende sykdom og tok ingen medisiner.

– Det er det som er så vondt. Hvorfor endte det slik? Hvorfor klarte ikke Herman å komme seg gjennom det? Ingen kan gi oss et svar på det, dessverre, sier Marit.

Hun har gitt sykehuset tillatelse til å obdusere ham og prøve å finne ut mer.

Både Marit og barna fikk besøke Herman på sykehuset. Det er hun veldig takknemlig for.

– Han så ikke syk ut. Han hadde en fin farge i huden etter å ha vært i alpene, og var så fin og stelt da vi kom.

Lenge trodde familien at Herman ville overleve. Enkelte dager kom det små, oppløftende nyheter om tilstanden hans, men gradvis ble han svakere og 20. april klarte ikke kroppen hans mer. Han sovnet inn på Rikshospitalet.

– Folk snakker om at denne sykdommen bare rammer eldre og syke, men dette viser at dessverre kan friske også dø. Derfor bør alle ta hensyn. Vi vet ikke hvem som kan bli rammet.

En ny hverdag

Det har nå gått litt over en måned siden Herman døde. Sakte, men sikkert har smittetallene gått ned. Kurvene har flatet ut, og tallet over antall døde har også gått markant ned. Samfunnet er i ferd med å vende tilbake til en ny normal.

– Det er helt riktig at vi åpner opp mer og mer, og jeg synes vi løser det på en god måte i Norge, ved at vi slipper opp litt av gangen. Da blir ikke helsevesenet overbelastet. Og det er viktig fordi jeg er helt sikker på at mange flere kommer til å bli smittet, og at mange flere vil dø. Både eldre og yngre, sier Marit.

På Kjelsås vender også livet tilbake til normalen med skole, trening og jobb.

– Men det er fortsatt ubegripelig. Vi tror ikke helt at han er borte. Vi venter egentlig bare på at han skal komme hjem igjen.

Pappaen

Svært mange av dødsfallene skjedde i starten av april, og uke 15 er den uken med flest registrerte dødsfall til nå.

En av dem som døde da, var Arndt Leonard Lie. Han døde på Solgården sykehjem i Asker, 81 år gammel. Arndt etterlot seg en sønn – 58 år gamle Dagbjørn Lie.

De to hadde et svært tett og godt forhold.

– Historien om Dagbjørn og Arnt er som en kjærlighetshistorie, sier Dagbjørns mor, Greta Rypdal.

Dagbjørn er enebarn. Han ble født med Cerebral parese (CP) og kan ikke snakke, men bruker tegnspråk og må få væske via sonde.

– Min eksmann dedikerte sitt liv til vår sønn, sier Greta.

– Arndt var overlykkelig da Dagbjørn ble født. De var så nære. Selv om Dagbjørn ikke kan snakke, er han god til å kommunisere med tegn og skrift. Han og faren var helt uadskillelige, sier hun.

Rakk ikke å si farvel

Arndt hadde vært en del syk, med hjerteproblemer og diabetes de siste årene. Men far og sønn kommuniserte på Skype og de dro på besøkt til hverandre.

Men så ble Arndt sendt på Bærum sykehus.

– Han ringte meg fra sykehuset og fortalte at han var smittet med korona. Dessverre hadde han ikke fått med seg Ipaden og fikk ikke snakket med Dagbjørn. Det var det eneste han tenkte på, at de ikke kunne treffe hverandre.

Etter en uke på Bærum sykehus, ble Arndt overført til Solgården sykehjem i Asker.

– Han var redd og ensom, og tenkte på hva som ville skje med Dagbjørn, sier hun.

Den siste dagen Arndt levde, snakket Greta med Solgården. Der hadde de lagt til rette for at Dagbjørn skulle få besøke faren.

Mens Dagbjørn kledde på seg fullt smittevernutstyr, for endelig å få møte sin kjære far, døde Arndt.

– Dagbjørn rakk ikke frem. Men han kunne kjenne varmen av faren, sier Greta.

Sykepleieren

Det var de aller eldste som døde først, og de 10 første dødsfallene skjedde i Oslo-området.

Deretter ble det rapportert om dødsfall i hele landet, og det var spesielt sykehjemmene som ble rammet.

8. april ble det rapportert om 11 nye dødsfall i Norge – samtlige skjedde på sykehjem, viser NRKs oversikt.

En av dem som ble bekreftet død den dagen var Alfhild Bjørnland. To dager tidligere sovnet hun inn på Hovseterhjemmet i Oslo, 94 år gammel.

– Alfhild var klok og morsom. Jeg hadde et veldig godt forhold til henne, også når hun ble eldre og bodde på Hovseterhjemmet, sier Wibeche Bjørnland.

NRK treffer 85-åringen hjemme i Sandefjord. Alfhild var hennes svigerinne og gode venninne gjennom et langt liv. De har ikke sett like mye til hverandre de siste årene, men hadde ofte kontakt på telefon.

– Alfhild hadde det bra. Hun hadde jernhelse og trivdes på Hovseterhjemmet. Døtrene mine var ofte på besøk. Hun var usedvanlig selvstendig og var vant med å ordne opp selv, så det var rart for henne å bo slik.

94-åringen var utdannet sykepleier og jobbet som operasjonssøster på Ullevål sykehus. Hun hadde selv erfaring som helsearbeider under en epidemi.

På 50-tallet reiste hun som frivillig til Argentina, før man hadde utviklet en effektiv vaksine mot polio.

Smittet på sykehjemmet

Siste gang Wibeche snakket med Alfhild, var like etter at hun hadde blitt smittet med korona. Hvordan hun hadde blitt smittet, og av hvem, vet ikke Wibeche, men hun merket med en gang at svigerinnen var annerledes da de snakket sammen.

– Hun virket nesten litt lei seg, og var på gråten. Slik brukte hun ikke å være. Vi pleide å snakke om gamle dager og le mye. Dagen etter fikk jeg vite at hun var smittet, og etter det snakket jeg ikke med henne.

Selv om de fleste som dør av korona er eldre, mener Wibeche at det er viktig å huske på at også eldre lever gode og meningsfulle liv.

– Jeg hører folk si at de ville dødd uansett, men samfunnet må ikke bli sånn at noen er mer verdifulle enn andre. Vi som er eldre er jo oppegående vi også. Vi følger med. Vi sitter ikke og tvinner tommeltotter.

Døde Alfhild for tidlig?

– Ja, hun var 10 år eldre enn meg, men hun kunne ha blitt mye eldre. Alfhild hadde glede av livet. Hun gledet seg over god mat, og tok seg gjerne et glass vin.

Ekteparene

I NRKs gjennomgang av koronarelaterte dødsfall, kommer det frem at minst tre eldre ektepar har dødd med korona i kroppen.

31. mars døde Egil Lermo mens han holdt sin kone i hånden. Han ble 78 år. Dagen etter døde også Hanna Karine Lermo. Hun ble 77 år gammel.

Historien om Lermo-paret har rørt mange. Både lokalavisen og VG har omtalt saken. De ble begge syke da viruset spredte seg i mars.

Datteren Tove Lermo Bellis var hos foreldrene nesten daglig da det gikk mot slutten. Den dagen faren døde så hun at foreldrenes senger var skjøvet inntil hverandre, og at de lå hånd i hånd.

– Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg ser at jeg var heldig som fikk være hos dem. Altfor mange har vært nødt til å ligge og dø uten at de har sine nærmeste rundt seg, sier Tove til NRK.

Hun jobber selv som sykepleier på Radiumhospitalet og vet hvor viktig det å ha noen rundt seg.

– Nå er mammaen og pappaen min borte. Det er vanskelig å ta inn. De var eldre, men de var mine foreldre, sier hun.

NRK har vært i kontakt med pårørende til to andre eldre ektepar som døde med korona. De ønsker ikke å dele sine historier.

Far og datter

NRKs gjennomgang viser at det er flere familier som er hardt rammet. På Østlandet døde en eldre mann samme dag som datteren ble lagt inn. Hans voksne datter klarte ikke å overvinne viruset.

Datterens familie og venner bekrefter at hun hadde korona, men ønsker ikke å uttale seg om saken.

Kvinnens arbeidsgiver sier at de er i sorg over tapet av en høyt skattet medarbeider.

– Hun var et varmt og fantastisk medmenneske og etterlater seg et stort tomrom. Våre tanker er hos familien og de nærmeste, forteller arbeidsgiveren.

Fikk ta farvel

På Gullstøltunet sykehjem i Bergen døde fem beboere etter at det første koronatilfellet ble påvist 19. mars.

Blant dem som døde, var 93 år gamle Bjørn Pedersen. Den tidligere avdelingsingeniøren på marinebasen Haakonsvern sovnet inn en liten uke etter at han ble smittet av viruset.

Tilbake sitter datteren Britt Kristine Pedersen. Hun forteller om en sterk opplevelse da hun og broren fikk være sammen med faren på sykehjemmet da han døde mandag 30. mars.

Fredagen før hadde hun vært innom sykehjemmet med Donald-blad og påskesnop til ham.

Med fullt smittevernutstyr fikk de lov til å stå ved sengen hans og ta et siste farvel med faren, som var blitt akutt dårligere samme dag.

– Da så jeg hvordan det var å dø av korona. Jeg fikk holde hånden min på dynen hans, og vi fikk sagt fine ting til ham, forteller datteren.

Hun kjenner på en dyp takknemlighet over at sykehjemmet la til rette for at hun og broren fikk være med faren da han plutselig lå på det siste.

– Det hjelper oss i sorgen å vite at vi var der. Pappa var ikke alene når han døde, og det kjennes godt.

Etter de fem dødsfallene, ble Gullstøltunet erklært smittefritt i slutten av april. Per 20. mai hadde 29 sykehjemsbeboere i Bergen mistet livet som følge av koronasmitte.