Danske Thomas og Joshua French beskyttet skip mot piratangrep

Da danske Thomas Christensen (36) mellomlandet på Charles de Gaulle-flyplassen i Paris i desember 2008, visste han ikke hvem han skulle treffe. Han var på vei til jobb, et oppdrag i et område fullt av pirater.

Christensen hadde jobbet som livvakt i mange år, i en «bransje der gjennomsnittlighet betyr fiasko», som han sier.

Nå skulle han være teamleder på et skip utenfor kysten av Somalia.

– Det var nytt for meg. Jeg er ikke sjømann, jeg er grønn soldat og livvakt.

På vei til samme sted var en nordmann.

Joshua French hadde vært hjemme en tur i Norge, og nå var han om bord i flyet som skulle til Djibouti, det lille landet på østkysten av Afrika.

– Jeg var teamleder og fikk tildelt Joshua, sammen med to fra Libanon. Jeg valgte å beholde han. Han var dyktig, sympatisk, og tenkte som jeg selv gjorde, sier Christensen.

I tredje episode av podkasten «To hvite menn» forteller Thomas Christensen for første gang om tida på skip sammen med Joshua French. De to var ansatt av selskapet Global Executive Outreach, ledet av danske Dan Sommer. Sommer kjente Christensen fra før og hadde tidligere trent Tjostolv Moland i nærkamp og waterboarding.

Kniver, økser og brannslanger

Jobben i Adenbukta var å hindre at pirater kapret kjemikalietankere, som seilte på oppdrag fra koreanske og japanske rederier. På denne tida var skipsfarten i områdene mellom Somalia, Djibouti og Jemen rammet av et hundretalls kapringsforsøk i året. Krigsskip fra Nato og EU ble satt inn i kampen mot somaliske pirater, og mange rederier hadde egne vakter om bord.

Men Christensen sier de ikke fikk bære våpen om bord, og derfor måtte være oppfinnsomme.

– Vi lagde feller med piggtråd, brukte kniver, økser, brannslanger...

Siden skipet var tungt lastet, gikk sakte og lå lavt i vannet, måtte de prøve å gjøre det om til en slags festning, ifølge dansken.

– Når piratene kom, var det å løpe langs relingen og slå øksene sammen. Lyden av metall mot metall kan høres på lang avstand. Piratene ser noen vikinger med øks, da skal det mye til å være den første mannen som kravler opp.

– Første mann som kommer får øksa?

– Han får øksa. Men det gikk aldri så langt.

– Skjøt de mot dere?

– Ja, de prøver selvsagt å avskrekke. Men når vi legger oss flatt på magen og det er ti meter opp, kan de ikke se hvor vi er. De har bare sett fire menn med øks, sier Christensen.

– Hvordan reagerte Joshua French i sånne situasjoner?

– Han var rolig. Vi hadde øvd igjen og igjen og igjen. Det ble rutine, så å si.

Christensen sier man fort får tillit til hverandre.

– Generelt i bransjen: vi kaller det brorskap. Man oppnår et voldsomt sterkt vennskap, man er i fare og passer hverandres rygg. En form for tillit man ikke oppnår med andre. På hoteller delte Joshua og jeg ofte dobbeltseng. Vi fikk tid til å snakke om alt mulig.

Flere nordmenn opplevde pirater på nært hold denne tida. Våren 2009 ble den norske kapteinen på skipet Bow Asir tatt til fange av pirater utenfor kysten av Somalia. Senere på året ble mannskap fra den norske fregatten KNM «Fridtjof Nansen» beskutt mens de deltok i EU-operasjonen for å sikre skipsfarten mot angrep fra pirater.

– Ikke begeistra

Hjemme i Norge i 2009 satt venner og familie av French og Moland. De visste ikke nødvendigvis alt om hva de to egentlig drev med.

De to unge mennene hadde møtt hverandre i den norske hæravdelingen Telemark Bataljon i 2007, før de noen måneder senere bestemte seg for å reise til Uganda sammen. Der skulle de gjøre oppdrag for sikkerhetsselskapet deres SIG Uganda. French selv hevder de jobbet som agenter og leiesoldater i Afrika.

Begge to jobbet på skip et par måneder for å tjene penger. Ifølge arbeidsgiveren deres tjente de mellom 400 og 500 dollar dagen.

– Det var jeg ikke veldig begeistra for, når Joshua holdt på der. Det var jo veldig spente forhold der nede, sier Marta Holm.

Marta og Jostein Holm er en vennefamilie av moren til Joshua French, og French bodde hos dem store deler av ungdomstida. Ekteparet Holm har vært misjonærer i Nepal, og har reist mye. Men aldri til afrikanske land.

– Joshua fortalte om forholdene der nede. De hadde vel vært en tur inne i Kongo allerede, og han fortalte hvor elendige forhold det var der. Veldig utfordrende og vanskelig for folket som bodde der. Han var opptatt av det. Jeg husker siste gang han reiste, sa jeg «nå må du må ta vare på deg selv». Ikke lenge etter ble han arrestert.

– Hvor var dere da han ble arrestert?

– Jeg var hjemme, du var i Nepal, sier Marta og ser på Jostein.

– Det var et sjokk å få beskjed, helt forferdelig. Tenk deg. Fengsel i Kongo!

Joshua French og Tjostolv Moland ble dømt til flere dødsstraffer i Den demokratiske republikk Kongo, etter at sjåføren deres Abedi Kasongo ble skutt og drept langs veien i 2009.

Kasongo etterlot seg seks barn og en enke. De to nordmennene nektet for å ha drept mannen.

Etter åtte år i kongolesisk fengsel, ble French løslatt og fløyet til Norge 17. mai i fjor.

Ville i forsvaret

I podkasten forteller ekteparet Holm om da French kom til dem som niåring, og ti år senere forlot Norge med en klar plan.

– Da han begynte på idrettslinja, jogga han hver morgen. Han løp en mil. Og så var det styrketrening når han kom hjem fra skolen, sier Jostein Holm.

French, som har både norsk og britisk pass, bestemte seg for å søke seg til den britiske hæren. Han flyttet til faren sin, som bodde i Kent i England.

– Planen min var å komme inn i den britiske hæren. I tillegg traff jeg faren min og ble kjent med han for første gang i livet mitt, egentlig. På ordentlig. Vi hadde aldri hatt tid sammen alene, i voksen alder. Jeg bodde hos halvbroren min og faren min og trivdes med det, forteller Joshua French selv i podkasten.

Han sier han til slutt ble tatt opp i hæren.

– Jeg var der i nesten to år. Så fikk jeg en skade i ankelen som ikke ville bli bra, samtidig som faren min ble syk. Han døde i løpet av tre, fire måneder bare fra det ble oppdaget. En veldig aggressiv hjernekreft. I den sammenheng slutta jeg i den britiske hæren.

– Rakk du å bli kjent med han?

– Ja, jeg rakk å bli kjent med han og vi dro på turer sammen. Han var jo en eldre mann, 71 år da han døde. Så jeg ble kjent med en mann fra en annen tid. Han var jo veldig konservativ. Han vokste opp mens det fortsatt var steam engines, som han sa.

24 år gammel flyttet Joshua French til Rena og startet i Telemark Bataljon. Der møtte han mannen som skulle bli hans nye bestekamerat – Tjostolv Moland.

Kurs i Danmark

Tjostolv Moland hadde allerede vært flere ganger i Afrika og deltatt på livvaktkurs med både Dan Sommer og Thomas Christensen. I andre episode av To hvite menn, fortalte Sommer at både nærkamptrening og waterboarding sto på timeplanen.

Innholdet på kurset ble kritisert og omtalt som torturmetoder i danske medier. Selskapet som arrangerte kursene ble etter hvert lagt ned.

I Brennpunkt-dokumentaren «De falske soldatene» fra 2008 fortalte Christensen og flere andre om den private sikkerhetsbransjen, som består av alt fra livvakter til private soldater. Flere av de store selskapene i bransjen har fått kritikk for å sende private soldater til urolige områder og krig.

Planla sommeren 2009

– Jeg tror aldri man kan legge det fra seg. Er det pengene, er det adrenalin, spør folk. For meg er det brorskapet. Man tenker alltid én operasjon til, én til, sier Thomas Christensen i dag.

Nå bor han i Danmark og utdanner seg til møbelsnekker, men sier han trolig aldri vil slutte helt i livvaktbransjen.

På den siste turen de seilte sammen i Adenbukta, planla han og French hva de skulle gjøre sommeren 2009.

– Vi fikk et meget nært vennskap mens vi seilte. Vi hadde planlagt at vi skulle ha sommerferie i Libanon med de to andre vi seilte med, sier Christensen.

– Hvorfor ble det ingen sommerferie?

– Han endte jo i Kongo.

• Hør hele tredje episode av To hvite menn her.
• LES OGSÅ: Dette er Kongo-saken
• LES OGSÅ: Joshua French: – Vi var agenter på oppdrag