Skattejakten

Goma, Nord-Kivu, mai 2017:

På støvete veier ankommer provinsguvernør Julien Kahongya og hans følge i sine firehjulstrekkere. Et hornorkester og en bevæpnet æresgarde ønsker dem velkommen.

Inne i salen sitter et hundretalls næringslivstopper og politikere i finstasen.

Og noen nordmenn.

Alles blikk er vendt mot scenen.

Der står en nordmann med kongolesiske farger på slipset.

Mannen er sjefen i det privateide selskapet BT Signaal, Trond Juvik. Han skal snart bli bomsjef i Bergen, og snakker til salen på klingende bergensk:

NRK kan dokumentere hvordan Trond Juvik:

• Jobbet med skattesystemet i kontortiden: Ferde-sjef Trond Juvik jobbet med det private Kongo-prosjektet i kontortiden til det offentlig eide bomselskapet Ferde, viser datalogger.
• Satt på eiersiden: Juvik hadde eierinteresser i det private selskapet som drev skatteprosjektet i Kongo. Samtidig ga han to ansatte i bomselskapet tillatelse til å jobbe med prosjektet.
• Handlet med samme selskap: Da Kongo-prosjektet hadde kostbare datalisenser de ikke fikk brukt, brukte Ferde bompenger på å kjøpe lisensene fra det private selskapet.
• Hadde sentral rolle: Juvik satt «på kassen» i Kongo-prosjektet, ifølge en sentral medarbeider. Prosjektet ble drevet av det samme selskapet som bomselskapet kjøpte datalisensene av. Bomsjef Juvik deltok selv i handelen.

  NRK har lagt frem opplysningene i denne artikkelen for Trond Juvik, men han har ikke ønsket å stille til intervju. I en e-post viser han i stedet til at selskapet er under gransking, og at han ikke vil svare mens granskingene pågår.

Vanligvis driver Trond Juvik med systemer for bompenger og rushtidsavgift.

Men i den kongolesiske provinsen Nord-Kivu hadde selskapet han var medeier i satset millioner av kroner på å utvikle et system for innkreving av skatt.

Provinsguvernør Julien Kahongya signerte avtalen om skatteinnkrevingen med nordmennenes selskap, BT Signaal.

Kahongya ble tidligere i år industriminister i Kongo.

Stempelet i montasjen er fra et brev til kongoleserne signert av Trond Juvik på vegne av selskapet Bro & Tunnelselskapet Africa.

Avtalen med Nord-Kivu var potensielt gullkantet for det norske selskapet: Hvis alt gikk etter planen, skulle fem prosent av innkrevd skatt, over en avtalt sum, gå rett til det private selskapet der Juvik var medeier.

Det står i kontrakten med provinsmyndighetene, som NRK har kopi av.

Skulle kun kreve inn bompenger

Det kun et fåtall i salen visste da Trond Juvik stod på scenen i Goma, var at store endringer var på gang i det norske selskapet han representerte.

I Norge hadde Regjeringen vedtatt en ny bompengereform, som skulle gjøre bompengeinnkrevingen mer effektiv. En rekke små bompengeselskaper landet rundt ble samlet til fem store selskap. Snart skulle Juvik bli toppsjef i ett av disse selskapene.

Det private selskapet BT Signaal, som Juvik var direktør for, ble høsten 2017 kjøpt opp av av flere fylkeskommuner. Det nye offentlig eide selskapet ble døpt Ferde, og fikk ansvaret for bompengeinnkreving fra Agder i sør til Hordaland i vest.

Fra å være lønnet av et privat selskap, gikk nå Juvik over til å bli toppsjef i et offentlig selskap. Lønna på over 1,6 millioner kroner ble hentet fra bilistenes innbetalinger.

Samtidig som Ferde oppsto, ble skatteinnkrevingsprosjektet i Kongo skilt ut og lagt i det private selskapet BTS Norway. Juvik og 13 andre ansatte i det nye bomselskapet Ferde beholdt eierinteressene i dette selskapet.

Over natten ble dermed Juvik ansvarlig for bilistenes bompenger, samtidig som han hadde satt i gang et skatteinnkrevingsprosjekt i Kongo som skulle drives videre av BTS Norway.

Det nye offentlige bomselskapet måtte forholde seg til de samme, strenge reglene som andre norske bomselskap. De måtte følge reglene om offentlige anskaffelser. Og det fikk forbud mot å drive med noe annet enn innkreving av bompenger:

«Selskapet kan således ikke levere drifts- eller rådgivningstjenester til andre, eller for øvrig drive eksternt rettet næringsvirksomhet» står det i avtalen med Ferde, som er signert daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Men bare måneder før avtalen ble inngått, hadde Trond Juvik stått på scenen i Goma og lovet en «ny tidsalder» på scenen i Nord-Kivu.

Kongo i bomselskapets kontortid

NRK har spurt bomsjef Trond Juvik hvor mye han jobbet med det afrikanske skatteprosjektet, samtidig som han var bomsjef i Ferde.

Dette er blant spørsmålene han har fått:

• Har Ferde brukt bompenger på å kreve inn skatt i Kongo?
• Kan du dokumentere at arbeidet ditt med Kongo-prosjektet ikke skjedde i den del av din arbeidstid som var lønnet av det fylkeskommunale selskapet Ferde?

Juvik har ikke ønsket å svare konkret på NRKs spørsmål, eller stille til intervju, men viser til at Ferde er under granskning.

Juvik har tidligere bekreftet at han har hatt biarbeid for det private selskapet BTS Norway mens han har jobbet som bomsjef:

– Min private tid er benyttet på biarbeidet og alle forpliktelser i arbeidsavtalen med Ferde er oppfylt, skrev han til NRK i oktober.

Han opplyste at han ikke har mottatt lønn, honorar eller indirekte utbytte fra BTS Norway i årene 2017 til 2019.

Heller ikke noen av de andre som var med på Kongo-prosjektet ønsker å bli intervjuet av NRK.

Men e-poster, sms-er, opptak av en skype-samtale, datalogger og andre dokumenter NRK har fått tilgang til, viser at Juvik var svært sentral i Kongo-prosjektet fra januar til mars 2018. Og at han arbeidet med Kongo-prosjektet innenfor kontortiden i Ferde:

Trond Juvik ble direktør i det offentlige bomselskapet Ferde i oktober 2017. Selskapet finansieres av bilistenes bompenger.

Grafen viser når Juvik var logget inn Nord-Kivus skattesystem, i perioden januar til mars 2018, altså måneder etter at han ble bomsjef.

Dataene kommer fra driftsloggen til skattesystemet.

Dette er ifølge loggen de tidspunkt på døgnet Juvik logget inn. Den viser at 70 prosent av antall innlogginger skjedde i normal arbeidstid.

Kongo ligger i samme tidssone som Norge.

NRK har undersøkt IP-adressene i dataloggen. De viser at Juvik en rekke ganger logget inn fra Fjøsangerveien 68. Der hadde både bomselskapet og BTS Norway adresse.

Også en rekke andre opplysninger knytter bomsjef Trond Juvik og andre ansatte i Ferde direkte til aktiviteter i Kongo-prosjektet flere måneder etter at Ferde oppsto oktober 2017.

Opplysningene knytter Juvik til driften av selskapet som solgte datalisenser til bomselskapet:

Dette dokumentet viser at Ferde-sjef Trond Juvik den 6. februar 2018 opptrådte som arbeidsgiver i BTS Norway - som er det samme selskapet bomselskapet har kjøpt lisenser av.

BTS Norway ønsket innsyn i epost-kontoene til to sentrale medarbeidere i Kongo-prosjektet.

Fullmakten til å representere BTS Norway kom fra selskapets styre til en advokat, ifølge en e-post fra Juvik til NRK.

– Jeg bistod innenfor rammen av mitt avtalte biarbeid, skriver Juvik.

E-postinnsynet ble dokumentert med bilde av en konvolutt som skal inneholde en minnepinne med data fra epost-innsynet.

Trond Juvik ba Jonny Bratseth gjennomføre epost-innsynet. Bratseth er prosjektleder for teknologi i Ferde. Det var bomsjefen som hadde gitt ham tillatelse til å jobbe med Kongo-prosjektet som et biarbeid for sin tidligere arbeidsgiver.

– Jonny Bratseth tok backup av epost-kontoene på oppdrag fra meg til en minnepinne som ble plombert i påvente av varslet epost-innsyn, bekrefter Juvik.

I februar 2018 godkjente Jonny Bratseth at ansatte i en bank i den kongolesiske byen Butembo fikk opprettet egne brukere i skattesystemet.

– Biarbeidet var hovedsakelig for bidra til å rydde opp og avslutte kontraktuelle forpliktelser i BTS Norway, skriver Bratseth i en e-post til NRK.

Han har tidligere opplyst at det var BTS Norway som betalte for biarbeidet på rundt 60 timer.

I januar 2018 hadde DNB spørsmål til BTS Norway om selskapets mange pengeoverføringer til Kongo.

Det var Trond Juvik som svarte på vegne av selskapet.

En måned etter at bomselskapet Ferde oppsto, fikk en kontoransatt i oppgave å legge inn navn på sykehus i Nord-Kivu i en database. I en e-post til en medarbeider i Kongo-prosjektet, skriver hun:

– Ser at Centre de Santé Turunga ikke finnes i Hospital tabellen vi leser inn.

Den kontoransatte som plottet sykehus, skrev flere rapporter i Kongo-prosjektet.

– Tiden jeg brukte på biarbeid ble trukket fra arbeidstiden min per dag og ført på og utbetalt av BTS Norway. I noen perioder førte dette til trekk i lønn fra Ferde, skriver den ansatte i en e-post til NRK.

Krevde inn skatt

Systemet skulle i første omgang kreve inn to typer skatt i Kongo: Eiendomsskatt og skatt på utleieinntekter.

Når skatteinntektene nådde 450.000 dollar i eiendomsskatt og 2 millioner dollar i skatt på utleieinntekter per år, kunne det norske selskapet selv trekke ut 5 prosent av de resterende pengene systemet fikk inn. Resten skulle settes inn på kontoen til myndighetene i Nord-Kivu.

Tallene NRK har tilgang til, viser at skatteinnkrevingen aldri nådde disse grensene.

Ifølge en skjermdump fra det elektroniske skatteinnkrevingssystemet som NRK har sett, kom det inn 1,1 million dollar, om lag 9 millioner kroner etter datidens kurs, i skatt mellom januar 2017 og mars 2018.

– Eneste alternativ nå er å flykte til Rwanda

I januar og februar 2018 var skatteprosjektet i Kongo i alvorlig trøbbel. Det skapte flere krisemøter i Norge.

Skatteprosjektet hadde ikke gitt så store inntekter som planlagt. Det var ikke midler til å dekke lønn og husleie for de lokalt ansatte.

I en e-post hadde nordmennene gitt beskjed om at to av lokalkontorene i Kongo måtte legges ned for å spare penger. Beskjeden skapte frykt blant de afrikanske ansatte.

De fryktet at de ville komme i en farlig situasjon hvis de la ned nå, og at dette ville signalisere at de hadde mislyktes i et så prestisjefylt prosjekt. På et tidspunkt i begynnelsen av 2018 skriver lederen for de lokalansatte at han fryktet for både sitt eget og sine ansattes liv, viser dokumentasjon NRK har tilgang til.

Omtrent på samme tid hadde to nøkkelpersoner i Kongo-prosjektet i Norge sluttet, etter konflikt med eierne av BTS Norway.

Juvik hadde på dette tidspunktet utpekt en ansatt i det fylkeskommunalt eide selskapet Skyttel som kontaktperson for de lokalt ansatte i Kongo, viser en e-post Trond Juvik sendte til den kongolesiske prosjektlederen.

Juvik var også direkte involvert da det kom meldinger fra lokalt ansatte. 27. januar 2018 skriver den kongolesiske prosjektlederen dette i en e-post til Juvik:

NRK har vært i kontakt med den kongolesiske mannen, som bekrefter det som skjedde.

Han bekrefter også at han gjentatte ganger hadde kontakt via e-post, sms og Skype med bomsjef Trond Juvik og med den ansatte i Skyttel.

Kongoleseren utdypet sin frykt i et Skype-møte med nordmennene som fant sted i begynnelsen av 2018. Dette går frem av et lydopptak fra møtet, som har NRK har tilgang til.

I samtalen kan man høre hvordan den ansatte fra Skyttel, sammen med bomsjef Trond Juvik og Jonny Bratseth, forsøkte å berolige kongoleseren:

– Hvis det er noe du trenger hjelp til, ikke nøl med å kontakte oss, sier den Skyttel-ansatte.

– Ta kontakt med meg, ta kontakt med Trond og Jonny. Send oss e-poster. Det er veldig viktig, uttaler han i opptaket.

«Det er han som sitter på kassen»

Noen dager etter Skype-møtet, skriver den Skyttel-ansatte i en sms at han skal forsøke å skaffe mer penger til de lokalt ansatte i Kongo:

De neste dagene går det flere tekstmeldinger fra ham om dollar-overføringer til Kongo, blant annet skriver han:

Sa opp kontrakten

Den 15. februar 2018 var kongolesiske myndigheters tålmodighet brukt opp.

I en skarp oppsigelse av kontrakten varslet provinsguvernør Julien Kahongya at han ville kreve erstatning fra nordmennene for å ha levert et system som ikke virket

– Provinsmyndighetene vil kreve erstatning for våre tap, som fortsatt er under beregning, skrev guvernøren som også truet med konsekvenser for norsk bistand.

– Vi minner om de mange møter mellom våre regjeringer om flere spørsmål, som handel osv. Vi er også kjent med bistand fra norske institusjoner som kan bli berørt i lys av de kritikkverdige handlinger påpekt i dette brevet, skrev Kahongya i brevet som NRK har sett.

Oppsigelsen gjorde at det private selskapet BTS Norway ikke lenger hadde bruk for kostbare datalisenser selskapet hadde kjøpt inn. Som NRK tidligere har omtalt, kjøpte Ferde disse lisensene.

– Bakgrunnen for at vi fikk tilbud om å kjøpe lisensene var at BTS Norway hadde kjøpt inn 20 ordinære lisenser og 200 spesiallisenser til prosjektet i Kongo som de ikke kunne benytte på prosjektet, har Marit Husa tidligere opplyst i en e-post til NRK.

Juvik har begrunnet kjøpet med at Ferde hadde reelt behov for lisensene. Ifølge Juvik påførte ikke kjøpet bilistene ekstra kostnader og han har personlig ikke tjent noe på handelen. Styret i Ferde har kritisert ham, og slått fast at han var inhabil i dette kjøpet.

Styret har også bestilt en gransking av selskapet, og kontrollutvalgene i to fylkeskommuner har satt i gang selskapsgjennomgang.

– Ettersom det pågår selskapskontroll, iverksatt av eierne av Ferde, samt styret sin egen gransking, er det ikke riktig å kommentere denne saken – som er innbefattet i granskingen – i media mens granskingen pågår, skriver Juvik i en e-post til NRK.

Styreleder: Trond Juvik var en «kompetanseperson»

Frem til 29. januar 2018 satt Juvik i styret i BTS Norway. Juvik var også daglig leder i holdingselskapet som eide BTS Norway, Brotu Holding, frem til 25. januar 2018.

Bortsett fra dette hadde han ingen formell rolle i selskapet, annet enn å være en minoritetsaksjonær.

– Trond Juvik sin rolle i dette var som tidligere kompetanseperson. Han var ikke en drivende kraft i noen beslutninger, sier daværende styreleder i BTS Norway Tor Andersen.

Han vil ikke svare konkret på hvilke fullmakter han ga Juvik, eller om Juvik kunne overføre penger på vegne av selskapet.

– Jeg vil ikke kommentere fullmaktsspørsmålet for det har jeg ikke noen erindring om. Det var en veldig opphetet situasjon som følge av at noen som var våre nøkkelpersoner plutselig vendte seg mot oss og ikke lenger tok ansvaret, sier Andersen.

De to tidligere ansatte svarer følgende på beskyldningen:

– Andersen velger å skylde på ansatte som sa opp sitt arbeid på en ordinær måte, som besvarte alle spørsmål, og som kom med råd om hvordan situasjonen burde håndteres.

Da kongolesiske myndigheter sa opp kontrakten, sendte de oppsigelsen til styreleder i det fylkeskommunalt eide selskapet Skyttel, Paul Magne Nilsen.

Selv mener Nilsen brevet ble feilsendt, fordi kontrakten var overført til BTS Norway høsten 2017.

Nilsen svarer slik på hva han visste om skatteprosjektet i Kongo:

– Null og niks.

– Var det din oppfatning at Trond Juvik var en beslutningstaker i skatteprosjektet i Kongo?

– Dette intervjuet er slutt. Jeg ønsker ikke si mer om det, sier styreleder Nilsen.

Nilsen er også styreleder i Ferde, og opplyser at han godkjente biarbeid for toppsjef Trond Juvik:

– Jeg så på dette biarbeidet som ikke kontroversielt, og den teoretiske egeninteresse som ubetydelig. Ettertiden har også vist at den økonomiske interesse ble null, skriver han i en e-post til NRK.

Biarbeidet til Juvik var relatert til opprydding og avslutningsarbeidet i det private selskapet, ifølge Ferde.

Trond Juvik har også opplyst at han har godkjent biarbeid i BTS Norway for Jonny Bratseth og en annen Ferde-ansatt. De to har til sammen jobbet cirka 200 timer for BTS Norway, opplyste Juvik i en epost tiI NRK i oktober. Ifølge Juvik har biarbeid vært del av personalpolitikken i Ferde og viktig for å sikre Ferdes oppfyllelse av oppkjøpsavtalen mellom de private og offentlige eierne da selskapet ble solgt.

Ifølge Ferdes kommunikasjonssjef Marit Husa har ikke Ferde betalt lønn for biarbeid utført for BTS Norway. Hun skriver at biarbeidet har hatt et begrenset omfang og at alle tre ansatte i Ferde har oppfylt forpliktelsene sine.

Hun vil ikke kommentere saken ytterligere mens den er under gransking, men understreker at prosjektet i Kongo ikke er en del av virksomheten til Ferde.

I en tidligere e-post til NRK skrev hun at ansatte i bomselskapet har håndtert spørsmål knyttet til skatteprosjektet i Kongo, i rollen som Ferde-ansatte. Bakgrunnen er ifølge henne «påstander om at Ferde var ansvarlig for kontrakter i Kongo».

– Det medgikk noe arbeid knyttet til å avvise disse påstandene, gjøre de oppmerksomme på de faktiske forhold og at BTS Norway var riktig adressat, skriver Husa.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med Julien Kahongya, men har ikke lykkes i å få en kommentar.

Skyttel-sjef: – Uproblematisk

Administrerende direktør i Skyttel, Vidar Raa, sier han var kjent med at en av hans ansatte hadde en rolle i Kongo-prosjektet:

– Jada. Men han er en sånn fyr som jobber døgnet rundt, han. Han jobbet mer enn 100 prosent for Skyttel selv om han bare hadde 80 prosent stilling hos oss, sier Raa til NRK.

Raa hadde i likhet med Trond Juvik selv en eierinteresse i selskapet han tillot den ansatte å ha biarbeid for: Raa eide 4,1 prosent i holdingselskapet som eier BTS Norway.

Han opplyser at den ansatte allerede var involvert i et prosjekt i BTS Norway da han ble ansatt i Skyttel, og biarbeidet var den ansattes initiativ.

Den Skyttel-ansatte har ikke besvart våre skriftlige henvendelser.

Han har følgende kommentar når NRK ringer:

– Jeg svarer ikke på noen spørsmål.

Så legger han på.