Hun hadde egentlig ikke trodd det skulle bli så stort.

Men det som hadde skjedd med George Floyd i USA var ikke greit.

Derfor bestemte Sunniva Moratiwa Greger Mathe (19) seg for å skulke skolen, og dro til en demonstrasjon mot politivold ved den amerikanske ambassaden i Oslo 5. juni i fjor.

– Det endte med å bli en veldig viktig opplevelse for meg, og jeg er ekstremt takknemlig for at jeg dro.

Det var regn i lufta. Og egentlig ikke lov til å være over 200 mennesker samlet.

Nesten to uker tidligere hadde amerikanske George Floyd blitt holdt nede av politimannen Derek Chauvin under en pågripelse.

Etter åtte minutter og 46 sekunder på bakken døde Floyd.

Han var ikke den første mørkhudede som ble drept av politiet i USA.

Men filmen av hendelsen spredte seg til hele verden, og ble starten på en rekke demonstrasjoner mot politivold og for afroamerikaneres rettigheter i USA.

Det var også grunnen til at venninnene Milly Maria Nakazzi (18) og Magda Ahmed (18) hadde tatt turen til ambassaden i Oslo.

– Det handler om å stå sammen og vise sin støtte til det som skjer internasjonalt, sier Magda i dag.

Fant hverandre i mengden

Det var ikke gitt at akkurat de tre skulle finne hverandre.

– Jeg ropte slagord, men ble sliten i stemmen. Da var plutselig Milly der og bare ga meg en megafon, forteller Sunniva.

– Så man at noen trengte munnbind, vann eller at de hadde behov for å si noe, da ga man dem vann eller en ropert eller hva det skulle være. Man løftet hverandre opp, mimrer Milly.

Hun kaller det den beste dagen i sitt liv.

Og en enorm følelse av samhold.

– Det er det sterkeste jeg har opplevd. Jeg gråt konstant, og det var nydelig å se all solidariteten, og at folk virkelig brydde seg.

Gikk i front i toget

Det var store sperringer i gaten utenfor ambassaden. Og det ble mer og mer folk.

Det var ikke lenge til det skulle være en offisiell markering nede ved Stortinget.

Til slutt innså jentene at de måtte få folkemengden til å flytte seg.

Sunniva ropte gjennom megafonen at alle måtte bli med.

– Jeg husker jeg snudde meg halvveis, og så at hele paraden var med oss, sier Magda.

Ingen av de tre hadde noensinne vært på en demonstrasjon før – og i hvert fall ikke gått fremst i en.

– Det utløste et engasjement i meg, og siden har jeg blitt med på diverse demonstrasjoner, protester og signeringskampanjer, sier Magda.

Sunniva, Milly og Madga er nemlig ikke de eneste som engasjerte seg for første gang i fjor.

– De det gjelder er blitt mye mer politisk bevisste, og har bidratt til økt engasjement politisk. Både mot rasisme, men også i forbindelse med andre politiske spørsmål, forklarer forskeren.

Han sier det ikke bare handler om BLM-bevegelsen. De siste årene har det vært flere bølger med stort engasjement blant unge.

Som for eksempel klimademonstrasjonene ledet an av Greta Thunberg.

Ungdom engasjerer seg også på en annen måte enn før.

– Det handler i liten grad om partipolitikk, men heller om utradisjonelle former for politikk, som protester og sosiale bevegelser, sier han.

Han sier Black Lives Matter-bevegelsen rettet oppmerksomheten mot hverdagsrasisme i Norge.

Det kjenner også Filsan Hagi (20) på. Etter hun flyttet til Oslo har hun engasjert seg mer og mer. I fjor deltok hun på demonstrasjonen i Oslo.

Venner for livet

Tilbake hos Magda og Sunniva sitter latteren løst. Det er et år siden første og forrige gang de møttes, men de har hele veien holdt kontakten på sosiale medier.

Milly er i karantene, og er ikke med når NRK møter de to andre. På telefon til NRK sier hun at samholdet deres betyr mye.

– Etter det som skjedde på BLM-markeringen føler jeg et bånd med Magda og Sunniva. Alt er sterkere sammen med dem, sier Milly.

Hun og Magda har vært på flere demonstrasjoner sammen. Og alle tre engasjerer seg sterkt på sosiale medier.

De ønsker å opplyse andre, og spre riktig informasjon om saker de er opptatte av.

Som å vise støtte for å hente barn fra Moria-leiren i Hellas.

Demonstrasjoner mot markeringer til Sian.

Eller hva som skjer videre mot hverdagsrasisme i Norge

Ikke ferdig med kampen

For var det noe demonstrasjonen i fjor førte med seg, så var det alle historiene om nordmenn som opplever hverdagsrasisme.

Både Sunniva og Milly forteller at de har kjent det på kroppen.

Kommentarer om afroen. Beskjed om å «dra tilbake dit du kommer fra». Eller jenter på et idrettslag som ikke ville spille mot noen med en annen hudfarge.

– Når spesielt innvandrerbarn opplever rasisme, er det viktig å slå ned på det så tidlig som mulig. Barn forstår jo ikke hva som skjer, sier Milly.

Nå er hun redd hverdagsrasismen er byttet ut med antisemittisme. Hun har sett eksempler på det selv når hun ber bekjente være oppmerksomme på ordbruken sin.

– Jeg sier det ikke er greit å bruke ordet «neger». Så sier de «jøde» istedenfor, og da skjønner de jo ikke poenget likevel.

Større rom for diskusjoner

I april i år ble politimannen Chauvin funnet skyldig i drapet på George Floyd. President Joe Biden sa like etterpå at dommen er et steg i riktig retning for rettferdighet i USA. Det siste året er det også kommet nye regler for politiet.

I Norge hører vi fortsatt historier om rasisme, også i arbeidslivet. Og i norsk fotball gjør de et oppgjør.

Postdoktor Ellefsen tror det er for tidlig å si om BLM-bølgen fører til store endringer i Norge.

– Men hele bølgen som har vært, har lagt et veldig viktig grunnlag for å få fokus på at rasisme også er et problem i Norge, sier han.

Det kjenner jentene seg igjen i. De sier rommet er åpnet for diskusjoner.

Og selv føler de seg sterkere.

Når pandemien forsvinner, håper Sunniva å dra på flere demonstrasjoner.

– Jeg har fått en selvtillitsboost, og også fått mer selvinnsikt. Og har bestemt meg for å engasjere meg mer.