For noen er det seier å stille til start

54 mil på et sykkelsete. Fra Trondheim til Oslo. 60 år gamle Bjørn Solberg er klar. Han vet ikke helt hva som ligger foran han.

–Jeg har ikke peiling, jeg har aldri sykla et ritt før i mitt liv.

Klokken nærmer seg 07.25 på torget i Trondheim, Bjørns starttid. Han satser på å bruke 24 timer til Oslo. De andre syklistene som står på startstreken kjenner ikke Bjørns historie. Der er en historie med mange nederlag. Derfor er seieren desto større, bare det å klare å stlle på startstreken. NRK hare siden februar fulgt Bjørn Solbergs forberedelser til sitt livs løp.

Plukker søppel i Oslos gater

2 mars i år, en kald morgen med lett snø i lufta. Utenfor lokalene til Kirkens bymisjon i Oslo står det 20 stykker og prøver å holde varmen. Snart åpnes døren, og de heldige som trekkes ut får jobb med å rydde Oslos gater. I regi av prosjektet lønn som fortjent. Bjørn Solberg har jobbet her i ett år.

–Jobben hjelper meg å strukturere hverdagen min, og gjør det lettere å holde seg borte fra ting som ikke er så lurt, sier Bjørn, opprinnelig fra Tønsberg i Vestfold.

I mars var planen at 4 av de ansatte på Lønn som fortjent skulle sykle hele eller deler av sykkelrittet. Bjørn er den eneste av de fire som planlegger å sykle hele strekningen.

– Jeg gjør det for å bevise at jeg kan. Selv om en ikke har levd det sunneste livet så går det an å ta seg inn, sier Bjørn.

Vært rusmisbruker siden 70 tallet

"Rebel rebel" av David Bowie dundrer ut av høyttalerne, svetten siler, dette gjør vondt. Bjørn og de andre fra Lønn som fortjent er på spinning-trening i regi av sykkelklubben Frøy. Oppkjøringen til styrkeprøven er i gang. Treningsopplegg og utstyr får Bjørn og de andre av klubben.

–Jeg er imponert av innsatsviljen, og jeg tror iallefall at noen av dem vil klare det de har satt seg som mål, sier en av lederne i klubben, Ivar Kjellhov.

Planen er at Bjørn Solberg skal sykle hele strekningen. De to andre, Heinz og Juhanni skal sykle fra Eidsvoll til Oslo.Før rittet starter faller Heinz på trening, og skader seg.

Bjørn Solberg har vært rusmisbruker i mange år, helt siden 70 tallet.

–Det å ha et sånt mål som styrkeprøven gjør at jeg må holde meg borte fra rus. Og det gjør at jeg har et mål, noe å se opp til. Jeg har slitt med både alkohol og narkotika. Det har prega livet mitt alt for mye. Mange bortkasta år, sier Bjørn.

–De knuser myter

Et sånt liv fører med seg mye selvforakt, og skam. Og følelse av å ikke ha verdi, sier Eli Svardal, prosjektleder i Lønn som fortjent.

– Det er for mange en stor styrkeprøve hver eneste dag å gå på jobb isteden for å ruse seg. Det at våre arbeidere nå skal sykle Styrkeprøven er stort. Våre arbeidere knuser myter om at folk som sliter med store utfordringer i livet er passive og krevende, sier Svardal, som er stolt av Bjørn og de andre.

–Det at Bjørn forteller sin historie kan gjøre at mange som ser på seg selv som håpløse kan få håp. De har vist seg selv og andre at de kan. De har trent, de har fulgt opp avtaler og de har fått nye erfaringer som ikke er knyttet til rus, sier Svardal.

Det er lørdag, for to dager siden. Bjørn er på vei ut fra Trondheim, snart venter en stigning på over ettusen meter, opp på Dovre.

–Det går bra, jeg måtte stoppe å ta på meg jakke fordi det regner, roper Bjørn fra sykkelen til NRKs fotograf.

Kneet stivner

Han klarer Dovre, der det regner, er 8 grader og mye motvind. Han sykler jevnt. Klokken 22 lørdag kveld er han på vei nedover Gudbrandsdalen. Men han har et problem, sier han på telefon.

–Jeg tror jeg klarer å fullføre, bare kneet mitt holder. det begynner å stivne litt, sier han.

Men klokka ett natt til søndag sier kneet stopp. Han ringer oss opp og forteller at han har brutt. Bjørns styrkeprøve ender et sted mellom Lillehammer og Gjøvik.

Prøver igjen neste år

Dagen etter besøker vi han i den kommunale leiligheten han bor i på Haugenstua. Det er ingen slagen mann vi treffer. På bordet står blomster han har fått av en nabo, en annen nabo har kommet med jordbær og sjokolade. Bjørn halter ut for å hente saft.

–Jeg hadde ikke sjans. Hadde det vært to mil igjen kunne jeg prøvd å sykle med et bein. det andre beinet klarte jeg ikke å bøye, sier han, og reiser seg for å vise.

Men alt i alt har det vært en seier for Bjørn. Og en ting er sikkert.

–Jeg skal prøve meg til neste år. For jeg hadde klart det, hadde det ikke vært for kneet.Banna bein, sier Bjørn.