Folk på uteservering i Stockholm
Foto: Lokman / Ghorbani

Annerledeslandet Sverige

STOCKHOLM (NRK): De trosset internasjonale råd og valgte sin egen vei da koronaviruset satte verden på hodet. Vi dro til Sverige for å se hvordan det har gått. Også lurer vi på om han som tatoverte Anders Tegnell på armen angrer?

Man merker det nesten umiddelbart etter at man har krysset grensen ved Ørje. Selv om det ser helt likt ut. Selv om granskauen er like mørk og luften den samme, så er man er over i noe annet.

Man er i et land hvor man liksom ikke skal være – et land hvor det er så «farlig» at den norske regjering, med loven i hånd, plasserer alle som ikke er vaksinert, på et karantenehotell før man får komme hjem igjen.

Men på svensk side, sier de: «Hej, välkommen til Sverige», når NRK kjører mot Stockholm.

Her er det lite som minner om pandemi akkurat nå.

Men det er bare noen uker siden landet lå på smittetoppen i Europa, og det er ikke lenge siden Sveriges sosialminister, Helena Hallengren, ringte sine kolleger i Norge og Danmark og sonderte mulighetene for hjelp etter en rekke bekymringsmeldinger fra flere sykehus.

– Vi vet ikke om vi klarer mer, vi er helt utslitte, var beskjeden fra sykehusene.

Med sommervarmen og en god dose vaksiner, snudde det heldigvis i tide. Likevel er tallene for pandemien dyster lesning for Sverige:

  • mer enn én av 10 har vært covid-syke
  • mer enn 14.500 mennesker har dødd med viruset i kroppen
  • minst 16.000 har fått påvist postcovid

I denne artikkelen skal du få møte et knippe mennesker som forteller hvordan de har opplevd 15 måneder i annerledeslandet. Tok de feil da landet holdt åpent? Også lurer vi på hvorfor så få bruker munnbind, og hvordan de mener pandemien har påvirket forholdet til den lille naboen i vest, Norge.

Intensiv Karolinska

Intensivsykepleierne på Karolinska sykehus i Stockholm har hatt et hektisk år. Til tider har det vært akutt mangel på narkosemidler.

Foto: Oscar Segerström/Karolinska sjukhuset

Intensivsykepleieren

Den første vi treffer er intensivsykepleier Katja Fogelberg (47). Hun har jobbet på Karolinska sykehus i Huddinge, litt sør for Stockholm, under hele pandemien. På intensiven er de vant til å ta i et tak. Her står det ofte mellom liv og død, også når de ikke kjemper mot koronaviruset. Men det siste året har likevel vært spesielt.

– Vi jobber 12,5 timers vakter og opp mot 60 timer i uken, så man har ikke tid til så mye annet enn å jobbe og sove, sier Fogelberg.

Da pandemien traff Sverige i fjor vår, rant det inn med pasienter. På kort tid måtte sykehuset omstille driften. De manglet både plasser og personell, og måtte lære opp sykepleiere som ikke hadde intensiverfaring.

Katja Fogelberg

Intensivsykepleier Katja Fogelberg har jobbet på Karolinska under hele pandemien. Med 12,5 timers vakter har det ikke vært tid til annet enn søvn og jobb.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

– Flere ganger vi har kjent at dette orker vi ikke mer. Jeg har kolleger som har gått på en smell, og som ikke har orket å komme tilbake. Men heldigvis roet det seg utover sommeren, slik at vi fikk avviklet ferie, sier Fogelberg.

25. april i fjor var 556 pasienter innlagt på intensiven i Sverige. Så mange har det ikke vært innlagt verken før eller siden, og nyheten om Sveriges koronastrategi hadde for lengst gått verden rundt.

Mens de fleste land stengte ned, da det nye og ukjente viruset dukket opp, holdt svenskene sine skoler, barer og restauranter åpne. Og det var statsepidemiolog Anders Tegnell alle skrev om. Folkhälsomyndighetens sterke mann, som ble symbolet på den svenske strategien.

Da ga han ofte intervjuer. Til NRK snakket han om flokkimmunitet i Stockholmsregionen innen mai i fjor.

Fogelberg er av den seige typen. Hun har holdt ut gjennom hele pandemien, gjennom alle toppene. Når vi treffer henne har hun turnusfri, og viser oss rundt på Karolinska. Det vil si på utsiden av sykehuset. Vi får ikke komme inn i dag.

Intensivsykepleier Katja Fogelberg

Katja Fogelberg sier at de også får inn relativt unge covid-pasienter uten underliggende sykdom.

Foto: Privat

Hun tar oss med til baksiden hvor sykehuset gjort i stand en rampe, slik at det skal være lettere å trille covid-pasienter rett inn på intensiven.

– Det er langt ifra så mange pasienter her nå som på det verste, men det ligger pasienter her, født på 70- og 80-tallet, som ikke har underliggende sykdom. Denne sykdommen kan ramme hvem som helst, og det er det mange som ikke forstår, sier sykepleieren.

Hva tenker du om at Sverige har hatt et langt mer åpent samfunn enn andre under pandemien?

– Når jeg kjører forbi uteserveringene i Södermalm på vei til jobb for å behandle koronasyke, hender det jeg gråter av frustrasjon. Det virker som om mange ikke forstår hvor fryktelig dette har vært, sier Fogelberg.

Stockholm er uten tvil en vakker by, spesielt når byen våkner til liv etter en lang vinter. Men nå ligner den kanskje ikke helt på seg selv. I hvert fall ikke i sentrum. Det er ikke en turist å se, og god plass på restaurantene i sentrum, som nå kan skjenke alkohol til klokken 22.

For det skal vi ikke glemme. Det har vært restriksjoner her også. Da den andre smittebølgen traff Sverige i fjor høst, ble regjeringen tvunget til å ta mer ansvar.

Det hender at jeg gråter av frustrasjon når jeg kjører forbi uteserveringene på vei til sykehuset

Intensivsykepleier Katja Fogelberg

Da så vi plutselig mindre til Tegnell og mer til statsminister Stefan Löfven, og i dag holder statsepidemiologen en betydelig lavere profil.

Anders Tegnell statsepidemiolog i den svenske Folkhälsomyndigheten.

Folkhälsomyndighetens statsepidemiolog, Anders Tegnell, er mannen mange forbinder med den svenske koronastrategien.

Foto: Naina Helén Jåma / TT NYHETSBYRÅN

Viruset hadde vist seg å være svært smittsomt, og dødstallene etter den første bølgen var skyhøye. 25. mai i fjor passerte dødstallene 4000. På det tidspunktet hadde 235 dødd med korona i Norge.

Barnelegen

Da den første bølgen roet seg frem mot sommeren i fjor, dukket det opp et nytt problem. Enkelte av dem som hadde vært syke, selv med milde sykdomsforløp, fikk nye plager. Det ble rapport om alt fra lett feber til fullstendig utmattelse.

De såkalte long covid-pasientene.

En av dem er barnelegen Cecilia Chrapkowska. Hun ble smittet av en kollega som var asymptomatisk i mars i fjor.

Sveriges statsminister Stefan Löfven

Da den andre smittebølgen traff Sverige, innførte statsminister Stefan Löfven flere restriksjoner. Da var han langt mer synlig enn tidligere og snakket ofte om alvoret i situasjonen.

Foto: Erik Simander / TT

– Fem dager senere ble jeg syk. Først fikk jeg muskelverk, men så fikk jeg vanskeligheter med å puste. Jeg ble ikke lagt inn på sykehus, og det var jeg glad for da, for tanken på å legges inn på en covid-avdeling, var veldig ubehagelig. I ettertid har jeg tenkt at det var risikofylt rent medisinsk, sier barnelegen.

Chrapkowska tar imot NRK hjemme. Det er her hun jobber nå, men kun 25 prosent. For plagene som oppstod etter sykdommen, satte henne virkelig ut.

– Siden mai har jeg hatt feber nesten hver dag, og jeg var sykemeldt flere ganger. Da jeg begynte å jobbe litt i september, ble jeg veldig dårlig. Jeg klarte ikke å holde følge med en 70 år gammel kollega engang. Jeg ble andpusten og fikk brystsmerter, og hadde hodepine Hodet virket liksom ikke, sier hun.

Chrapkowska ble etter hvert henvist til et mottak for dem som sliter med ettervirkninger på Karolinska i Solna. Der ble hun grundig utredet og fulgt opp.

Mottaket behandlet til å begynne med bare dem som hadde vært innlagt på sykehus, men utover sommeren i fjor begynte de å få inn henvisninger fra leger i primærhelsetjenesten også. Dette var folk som ikke hadde vært innlagt, men som ikke maktet å jobbe på grunn av senskader.

Cecilia Chrapkowska

Barnelegen Cecilia Chrapkowska ble smittet i mars i fjor, men plages fortsatt av senskader. Hun er en av 16.000 med diagnosen postcovid.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Pågangen til mottaket er fortsatt stor, og skal du få plass etter henvisning fra primærhelsetjenesten, må du ha hatt symptomer i minst tre måneder og en nedsatt arbeidsevne på minst 50 prosent.

Ventetiden er opptil 5 måneder.

Long covid er en folkehelsekrise vi bare har sett begynnelsen av

Cecilia Chrapkowska

Akkurat hvor mange som sliter med long covid-plager i Sverige, har ikke helsemyndighetene kartlagt ennå. Men Sveriges Radio har gjort en kartlegging hvor de har samlet inn tall fra landets 21 regioner, på hvor mange som har fått diagnosen postcovid.

Resultatet er 16.000. Noe som tyder på at Sverige kommer til å måtte hanskes med konsekvenser av covid-sykdommen i lang tid.

Tallene gir riktignok bare et øyeblikksbilde av situasjonen, og kan reelt sett være langt større. Diagnosekoden sier heller ikke noe om alvorligheten av senskadene.

– Det er en folkehelsekrise som vi bare har sett begynnelsen av, sier Chrapkowska.

Da snakker hun ikke om den gruppen som blir bra etter kort tid, men om dem som hatt problemer i over ett år, og som er langt unna det funksjonsnivået de hadde før.

Tillot man for mye smitte i Sverige?

– Når du spør på den måten, høres det ut som man har gjort det med overlegg. Det er klart at det er ting ved den svenske strategien, som man i ettertid ser at kunne vært gjort annerledes, men jeg tror det er en stor misforståelse at man ønsket mange smittede.

Hva tenker du er årsaken til de store forskjellene i smittetall sammenlignet med Norge?

– I Sverige finnes det mange meninger om dette. Fra dem som, i likhet med meg, tenker at OK, slik ble det. Vi kunne ikke påvirke dette i så stor grad. Og så finnes det dem som ikke har noen tillit til dem som styrer landet.

– Men jeg oppfatter at majoriteten av befolkningen har ganske stor tillit til myndighetene, og at det er ganske uforandret, sier Chrapkowska.

Og Chrapkowska har kanskje rett. Det er faktisk ikke så enkelt å treffe noen på gata som åpenlyst vil kritisere myndighetens håndtering – selv om alle er enige om at dødstallene er høye.

Virologen

Lena Einhorn

Lege og forfatter Lena Einhorn mener Sverige har håndtert denne pandemien på en elendig måte.

Foto: Paal Wergeland / NRK

Men på Långholmen, Stockholms grønne oase, treffer vi en som ikke legger noe imellom. Lege, virolog, forfatter og samfunnsdebattant Lena Einhorn (67) tilhører en gruppe forskere som virkelig har kritisert både Folkhälsomyndigheten og regjeringen. I Sverige omtales de bare som «De 22».

– Sverige har håndtert denne pandemien forferdelig dårlig, sier Einhorn.

Hun mener at Sverige sviktet allerede før viruset kom til landet.

– Den første strategien gikk ut på at viruset ikke ville komme hit. Den andre gikk ut på en ide om flokkimmunitet og den tredje på gikk ut på å redde ansikt, sier Einhorn.

Diskusjonen om flokkimmunitet har pågått under hele pandemien i Sverige. Da statsminister Löfven ble grillet av kontrollkomiteen i Riksdagen om dette, avviste han at flokkimmunitet har vært en del av strategien.

Einhorn ville helst ikke møte oss på Långholmen. Aller helst ville hun at vi skulle snakkes på Skype, men da vi går med på å holde minst tre meter avstand og bruke munnbind, sier hun ja.

Og vi stikker oss nok litt ut der vi går som de eneste med munnbind og en flaske håndsprit i hånden.

– Folkhälsomyndigheten har holdt fast ved gamle tanker, som at munnbind ikke hjelper, for eksempel. Ideer som de fleste har gått bort fra. Derfor ser du få med munnbind på butikken eller i kollektivtrafikken her, sier hun.

Hva mener du har vært den største feilen med Sveriges håndtering?

– At man etterstrebet flokkimmunitet, og ikke klarte å gå bort fra den strategien før mot høsten i fjor. Storbritannia tenkte også slik, men de endret strategi ganske raskt.

– Hvis man hadde gjort som dere gjorde i Norge, altså å stenge ned, hadde det vært mulig å holde smitten nede, dersom vi i tillegg hadde fulgt opp med testing og smittesporing. Den andre feilen var at man undervurderte hvor raskt det gikk å utvikle en vaksine.

NRK har gjentatte ganger forsøkt å få et intervju med noen fra ledelsen i Folkhälsomyndigheten – Anders Tegnell også. Samtlige takket nei.

Rett etter møtet med Einhorn vrenger vi av oss munnbindene og trekker pusten. Med ett er vi en del av massen. Det er ikke før vi er halvveis tilbake til sentrum at vi kommer på at vi sitter i taxien uten munnbind.

Det gjør sjåføren også.

Patrioten

Gustav Agerblad

Gustav Agerblad er glad for at han har sluppet å leve i et stengt land.

Foto: Paal Wergeland / NRK

På Medborgarplatsen, i hjertet av Stockholm, yrer det av liv. Uteserveringene er for lengst fylt opp og her treffer vi Gustav Agerblad (33).

Sommerlig antrukket og lett henslengt står 33-åringen og venter på kjæresten. Det er ikke vanskelig å få øye tatoveringene hans. Og det er én som peker seg ut. Tatoveringen av Anders Tegnell. Statsepidemiologen.

Hvorfor?

– Først og fremst er det en kul greie.

Men hva representerer han for deg?

– Han representerer menneskets frihet. Vi så at lockdowns ikke førte til noe bedre resultat i mange land, så for meg er tatoveringen blitt et symbol på frihet.

Agerblad bodde i Oslo for noen år siden hvor han jobbet som barista på en kafe, og har fortsatt noen bekjente i Norge.

Jeg lider med de nordmenn som ikke har fått leve sine vanlige liv

Gustav Agerblad

– Jeg lider med de nordmenn som ikke har fått treffe sine nære og kjære, som ikke får leve sine vanlige liv, og som kanskje sliter psykisk. Det har vært et tøft år for mange mennesker. Det må vi ikke glemme, sier Agerblad.

Gustav Agerblad har tatovert Anders Tegnell på armen

Da Anders Tegnell ble verdenskjent for Sveriges strategi i fjor, valgte Gustav Agerblad å tatovere ham på armen. - For meg er tatoveringen et symbol på frihet, sier han.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

Han tror mange svensker har hatt det betydelig bedre enn mange andre – i hvert fall hvis man sammenligner med land hvor dødstallene har vært høye og tiltakene strenge.

Og det er nettopp det mange svensker gjør. De sammenligner ikke nødvendigvis koronatallene med Norge eller Finland. Svenskene overser oss, og ser mot land lenger sør, som Belgia. Et land med tidvis svært strenge restriksjoner.

Der er det 215 døde per 100.000 innbygger, mens det i Sverige er 143 døde per 100.000. Eller ta for eksempel Storbritannia, hvor det er 187 døde per 100.000.

Mens tilsvarende tall for Norge er 14.

– Men det er klart, det har dødd mange i Sverige. Det kan ikke jeg heller snakke bort, sier Agerblad.

I november i fjor fikk han selv korona. Han mistet smak- og luktesans og fikk feber, men klarte seg ganske bra.

Kikket du ned på armen og angret litt da?

– Ha ha. Nei. Jeg synes fortsatt at det er en kul tatovering.

Journalisten

Åsa Linderborg

Kulturjournalist Åsa Linderborg etterlyser en større interesse for å forstå hvorfor dødstallene i Sverige har vært så høye.

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

På hotellet i Kungsgatan er vi muligens de eneste utlendingene. Det er ingen japanere eller franskmenn som forsyner seg av frokostbufféen. Ja, for det er buffé. Med blå engangshansker og håndsprit, men vi ser aldri at noen bruker det. Ikke munnbind heller.

I lobbyen treffer vi en som ofte ser til Norge og Danmark. Forfatter og kulturjournalist Åsa Linderborg har tatt den korte turen fra Afonbladets redaksjon for å møte oss.

I Norge kjenner nok mange henne fra podkasten Norsken, svensken og dansken.

Hvordan oppfattes de store forskjellene i hvordan Norge og Sverige har håndtert pandemien?

Suvenirbutikk i Gamla Stan i Stockholm

Det er tomt for turister i Gamla Stan i Stockholm, men nå som smittenivået stuper og stadig flere vaksineres, er det nok ikke lenge før de første kommer.

Foto: Paal Wergeland / NRK

– Det er imponerende hvordan dere har klart dette. Samtidig lurer vi svensker på hvorfor dere er så føyelige og finner dere i alt myndighetene sier. Dere er det eneste landet der man ikke får ha besøk av sin utenlandske kjæreste, og dere spiller hjemmekamper til VM-kvaliken i fotball i utlandet.

Mener du at nordmenn har vært for myndighetstro?

– Ja, og det har overrasket meg, men på den andre siden har det også overrasket meg at svenske myndigheter har gitt så stor frihet til svensker. Iblant er det de som ser på Sverige som den siste sovjetstat, men slik er det ikke.

Når vi møter folk her virker det som om de også er ganske myndighetstro. Og selv om noen er veldig kritiske til myndighetenes håndtering, er det mange som har tillit også.

– Ja, undersøkelser viser at folk stiller opp om sitt lands strategi. Det har vi gjort her også, men i Sverige har det litt med selvbildet vårt å gjøre. Vi har nesten kjent oss som gallerne i Asterix. Stolte, men også stresset over at vi valgte denne veien. Tenk om vi tok feil? Den dobbeltheten tror jeg finnes i alle svensker?

Har selvtilliten fått seg en liten knekk denne gangen?

Informasjon om smittevern på T-banen i Stockholm

På T-banen i Stockholm oppfordres man til bruke munnbind, men det er kun et fåtall som gjør det.

Foto: Paal Wergeland / NRK

– Ja, det har den når vi sammenligner oss med Norge, For vi er vant med at Norge og Danmark gjør som oss, men det har dere ikke gjort denne gangen.

Forrige uke la kontrollkomiteen i Riksdagen frem sin rapport av regjeringen håndtering av pandemien. Rapporten peker på flere alvorlige brister, som at det manglet en tydelig strategi for hvem som skulle ta avgjørelser, og at det manglet tiltak for å stoppe smittespredning på eldrehjem.

– Det er klart at denne pandemien har avslørt strukturelle problemer i Sverige som strekker seg mange år tilbake i tid, sier Linderborg.

At dere stengte grensen mot oss ga en mental knekk

Åsa Linderborg

Hun sikter blant annet til hvordan utstrakt bruk av vikarer i sykehjemstjenesten førte til at smitten spredte seg blant de eldre i starten. Noe som også førte til svært høye dødstall.

– Svak kriseberedskap, dårlig samordning, og lite ressurser. Det mye som ikke har fungert, og det tror jeg kom som et sjokk på mange svensker. Det tærer på selvbildet fordi vi har en ide om at det alltid er «ordning och reda» i Sverige, sier Linderborg.

Tror du denne pandemien har gjort noe med forholdet mellom Norge og Sverige?

– Avstanden har økt. At dere stengte grensen mot oss ga en mental knekk, og at dere ikke har forstått vårt veivalg, har også vært krevende for oss, sier Linderborg.

Hun har også lagt merke til en slags skadefryd i Norge i forbindelse med at det rapporteres om høye dødstall i Sverige.

– Det synes jeg er kynisk. Jeg merker en manglende interesse for å forstå hvorfor dødstallene er så høye.

– Jeg tenker at hovedforklaringen er hvordan sykehjemmene er organisert. Folkhälsomyndigheten har gjort feil, ja, men jeg synes det er feil å avvise hele den pragmatiske linjen Sverige har hatt.

Lokman Ghorbani

NRKs fotograf, Lokman Ghorbani, koronatestes like etter grensepasseringen på vei hjem fra Sverige.

Foto: Paal Wergeland / NRK

Etter noen dager i annerledeslandet er det på tide å kjøre hjemover. Kjøpesentrene på vei mot grensen ser stengte ut. Det er knapt en bil på de digre parkeringsplassene. Når vi passerer grensen, er det ingen som sier «Hei. Velkommen til Norge».

En myndig politimann spør hvor vi kommer fra og om ber oss fylle ut et innreiseskjema. Så må vi testes. En vattpinne må opp i nesa før turen avsluttes på karantenehotell i Sarpsborg.

Middag på døra på karantenehotell i Sarpsborg

Turen avsluttes på et karantenehotell i Sarpsborg. Presis klokken 18:30 blir middagen servert hver dag.

Foto: Paal Wergeland / NRK