Greker på Ios: – Vi elsker de norske ungdommene

– Hva gjøre dere her? Det er bare 17-18-åringer her nå.

– Vi er journalister. Vi skal finne ut hvordan det er på øya, svarer jeg forsiktig.

– Å, ja. Lurte på om dere var perverse, ler kvinnen, dulter meg i siden og bryter ut i en irsk folkevise.

Piggene ute

Vi har endelig fått tak i en av øyas seks taxier. Drosjesjåførene har det travelt nå etter midnatt. Derfor har vi tatt med oss et irsk ektepar på synkende rus, slik at de skal slippe å vente like lenge som oss.

Drosjen snirkler seg oppover mot sentrum. Veien går i sikksakk opp mot toppen som en fjelletappe i Tour de France i miniatyr.

I sentrum er bargaten full av ungdommer.

450 av dem er fra Norge denne uka. Det utgjør et betydelig antall på en øy med rundt 1700 fastboende.

Den blå NRK-mikrofonen tiltrekker seg ungdommene som en fluesverm trekkes mot lys i natten. De er ikke glade for å se oss.

– Det er ingen som vil snakke med dere. Ingen skal snakke om det som skjedde med de gutta.

– Jeg er ikke her for det, svarer jeg. Jeg vil bare finne ut hvordan det er på øya denne uka.

– Jeg vet hva som skjedde, jeg kjenner gutta. Jeg har bildene, har du sett dem? Jeg kan vise deg her, sier en av de andre.

– Jeg kjenner til bildene, men vi skal ikke skrive om det nå, prøver jeg igjen. Vi skal heller ikke gjøre intervjuer så sent.

– Du kan snakke med meg, jeg har ikke drukket noe, sier en ung mann, med lyst hår dratt i en hestehale bak det smale hodet.

Partyfikseren

René Schwarzgruber eier selskapet «Life Is a Beach Party» og er guide, partyfikser og kompis for den kommende russen.

Han arrangerer turene norsk politi ser behov for å advare foreldre mot.

– Jeg mener bestemt at foreldre ikke bør sende barna sine på disse russeturene, fordi risikoen for at noe vil skje er så høy, sa Johan Benitez ved ungdomsavsnittet ved Majorstua politistasjon til VG i sommer.

Schwarzgruber forstår ikke argumentasjonen.

– Dersom russen ikke er her, er de andre steder. Ungdom i den alderen har alltid dratt på turer utenlands, og de kommer ikke til å slutte med det. Da tror jeg det er bedre at de er her, hvor vi har et opplegg med voksne som holder øye med dem.

– Men det gikk jo galt i fjor, og i år ble en person drapssiktet etter angrep på en medruss?

– Det stemmer at det var problemer i fjor på grunn av mange folk, og oppgjør mellom russebussene fra Oslo, Asker og Bærum. Det har vi gjort noe med. Vi har færre russ her, hadde flere møter i Norge i forkant og har flere vakter her, sier Schwarzgruber og trekker pusten.

– I år har det vært én hendelse, og foreldrene til den skadde gutten sier det kunne skjedd hvor som helst. Det var en bakgrunn her, og hadde ikke noe med Ios å gjøre, svarer østerrikeren.

I en skriftlig uttalelse til media har familien til den skadde 18-åringen rost arrangøren for oppfølgingen, og mener de ikke kan lastes.

Bak gitter på Naxos

I en celle på øya Naxos tirsdag kveld sitter det en norsk 18-åring mens intetanende nordmenn rusler forbi.

Hvis du ser inn de åpne dørene på den hvitkalkede bygningen, ser du rett på en hvit vegg. Fra en krok på veggen, henger det to par håndjern.

Bak denne veggen sitter han, siktet for drapsforsøk på en jevnaldrende russ. Han går rundt i ring på cella og oppdager NRK gjennom gitteret. Vi er invitert inn av politiet for å bli klokere på rettsprosessen.

18-åringen roper til oss, og få sekunder senere ringer advokat Kim Gerdts til oss.

Den unge mannen er redd vi skal identifisere ham, noe vi ikke gjør i slike saker.

Selv om cella nordmannen sitter på er liten, sier forsvareren at flere andre ting er bedre for den fengslede på Naxos enn det ville vært i Norge.

– Han kan både ringe dem han vil, og han kan motta besøk. Slik ville det ikke vært i Norge, sier Gerdts på telefon fra Norge.

Etter to dager på cella, kjøres 18-åringen de 200 meterne til rettsbygningen på Naxos. En slitt blåmalt dør ligger anonymt inneklemt bak fortauskafeer i midten av sentrum.

Tre politifolk fører mannen inn. Hendene hans er festet med håndjern bak ryggen. Han ber oss igjen ikke å ta bilder, noe vi heller ikke kan ifølge norsk lov.

Inne i bygget møter 18-åringen sin greske advokat, aktor og en dommer. To og en halv time senere kommer han ut. Håndjernene er tatt av. Han vil ikke si noe, men smiler til oss. Han skal hjem.

Overbeviste foreldre med e-post på ni A4-sider

På Ios sitter en gruppe russ og spiser frokost eller lunsj, avhengig av hvor tungt de har festet kvelden før. Klokka er rundt 15. René og resten av teamet hans går rundt og snakker med russen.

Jentegjengen fra Stabekk sier det ikke var enkelt å overbevise foreldrene etter fjorårets oppgjør mellom russegjenger på øya.

– Etter hendelsene i fjor, ble foreldrene veldig bekymra og vi måtte ta en vurdering om vi ville hit eller et annet sted. Vi ble også litt småbekymra over at sånne ting skjer her nede, så vi satte opp en fordeler/ulemper-liste, forklarer, Anette Evensen fra Stabekk.

Jentene sendte ved juletider et ni A4-siders word-dokument: MAIL TIL FORELDRE ANGÅENDE IOS SOMMER 2019, FOR STABEKKJENTENE.

E-posten inneholdt listen over fordeler og ulemper markert i grønt og rødt, samt en regel-liste på 14 punkter for de 30 Stabekk-jentene.

Men når NRK ønsker å følge dem utover kvelden, får vi nei. Det har vært for mye oppmerksomhet om det negative som skjer, mener mange.

– En vanlig kveld er vi ute fra 02 til 06. Det er jo drikking, men det er mange vi kjenner som er her, og da er det ikke gøy å være helt borte heller, sier Sofie Røed.

Jentene erkjenner at de nok er av de mer ordentlige på russeturen.

Dagene NRK er på øya, ser vi noen overstadig berusede ungdommer langs hovedgata, men vi ser også venner som sørger for å få en sjanglete kamerat hjem på hotellet.

Sweet Irish Dream

Klokka er rundt 02, og på baren The Sweet Irish Dream er Manolis Katsavis i gang med å åpne nattklubben som åpner om en halvtime.

Han forteller at Ios har vært en partyøy siden hippiene kom hit på 60-70-tallet. Da Manolos var barn, var gatene fulle hver eneste kveld av unge fra land over hele verden.

Men prisene var mye lavere. Mange grekere var fattige, og på øya er det ikke mye annet å leve av enn turisme.

Manolos forteller at han i 13-årsalderen prøvde å snike seg ut om natten for å lete etter mynter som hadde falt ut av lommene til folk som danset.

– Foreldrene mine la seg rundt midnatt. Faren min oppdaget det aldri, men moren min skjønte det. Hun varslet meg om pappa hadde fått servert vannmelon om kvelden. Da måtte han opp og pisse om natten, og jeg kunne bli avslørt, smiler Katsavis.

Turismen er et lyspunkt i en ellers trist gresk økonomi. De siste 20 årene har turismen til Hellas totalt vokst fra 6 millioner til 32 millioner årlig. Ingen europeisk nasjon har sterkere vekst.

På Ios jobber 95 prosent med turisme, resten jobber i kommunen.

To tidssoner

Klokken er litt over 8 på morgenen. Morgenfuglene tripper for å sikre seg de første strandstolene.

Lyden fra DJ-ene er borte. Bare gresshoppene spiller.

– Vi kom i går, og la merke til alle de norske. Vi ante ikke at dette var en party-øy, men det gjør oss ingenting. Vi var på Ibiza i fjor. Man finner seg som regel noen rolige steder, sier Harriet Robinson (21) fra Birmingham.

En øy med to tidssoner, kaller noen det.

De voksne har stranda for seg selv på formiddagen, og spiser middag i byen på ettermiddagen. Russen kommer på stranda på ettermiddagen, og «eier» byen på kvelden og natten.

En middelaldrende kvinne vi møter på øya, avviser at hun plages av russen.

– De norske gir meg flere vanskeligheter med at så mange sier de er glutenintollerante, svarer hun.

Hun mener det er et fåtall som lager kvalm, de aller fleste er skikkelige.

Viseborgermester skryter av årets russ

Det samme mener myndighetene på øya, som ønsker ungdommen velkommen.

– Årets russ har vært veldig bra, sier viseborgermester Angela Pakos til NRK.

Hun er selv hotelleier, og legger en stor del av ansvaret på strikte regler.

– Selvsagt er ikke oppførselen lik hos dem som besøker arkeologiske steder som hos dem som drar på bar. Vi har 130.000 besøkende her hvert år. Jeg forstår ikke inntrykket som er skapt av at vi ikke har grenser her, tordner Pakos.

Hun er tydelig på at norske ungdommer drikker mye.

– Er det ikke en risiko når mange unge er samlet på ett sted?

– Vi har mange besøkende hvert år, og de fleste er unge. Om det er problemer med russen, så har de samme problemer i Norge. Det er ikke en jungel her. Jeg har venner i Drammen. Jeg ser også ravende fulle folk der, svarer Pakos.

Hun avviser at grekerne ser gjennom fingrene med dårlig oppførsel fordi de tjener penger på norske ungdommer.

– Hvordan ser du på at politiet mener ungdommene bør holdes hjemme?

– Det er ikke vårt problem. Vi er fullbooket hele sommeren. Kanskje noen er bortskjemte og ikke kan oppføre seg. Da bør de bli hjemme. Men dette handler om oppdragelse. Jeg har selv en 17-åring. De som er godt oppdratt, klarer å oppføre seg ordentlig både her og i Norge, sier Pakos.

– Vi respekterer turismen

På en steinmur i utkanten av byen sitter tre menn i 70-80-årsalderen og prater.

Vi spør hva de mener om norsk ungdom.

– De drikker mye, kanskje for mye. Men de er hyggelige mennesker. De fleste av dem vil ikke noe vondt, sier Will Moschonas (78).

Han er opptatt av å få fram at de unge norske jentene er så vakre. Guttene også, legger han kjapt til.

Moschonas reiste fra øya som 14-åring, jobbet og sendte penger hjem til foreldrene. Han jobbet først i restaurant og ble senere bygningsarbeider. I 1990 flyttet han tilbake til Ios permanent, men bor fortsatt i USA fra november til mai.

Han mener russen gjør det alle unge mennesker vil.

– Vi er ganske liberale her. De unge kan gjøre hva de vil, så lenge de oppfører seg. Befolkningen her respekterer turismen fordi det er det eneste man kan leve av her. Vi elsker de norske ungdommene, sier han

Lettet

Det er søndag formiddag og siste dag for russen.

René ser ut over det krystallblå havet og sier han er lettet.

– Noen ganger må noe galt skje for at ting skal endres. Jeg tror alle var bedre forberedt i år. Vi, foreldrene, elevene, Ios som samfunn. Alle snakket om det, sier partyfikseren.

– Men politiet i Norge har gått ut offentlig og advart alle foreldrene?

– Politiet gjør jobben sin. Jeg tror ikke det vil stoppe russen fra å komme. Jeg tror ikke det har så stor påvirkning, faktisk, svarer Schwarzgruber.

Manolis er mer bekymret etter politiets uttalelser. Derfor gikk lokalbefolkning sammen om det som best beskrives med et typisk norsk ord: Dugnad.

– Dette er ikke bare et dårlig rykte for russen, men for øya vår. Så vi må forsvare den, og det var det vi har gjort, sier Katsavis.