– Hva var det egentlig vi holdt på med på skolen?
BODØ/SORTLAND (NRK): Med NRK på slep møter mobbeofferet William Rosenvinge (28) en gammel klassekamerat for første gang på over 10 år.
Det kribler i magen. Etter årevis med mobbing og vold tar William et oppgjør med fortiden – tiden på Holmstad skole – der han gikk på barne- og ungdomsskolen. Snart begynner rettssaken han har anlagt mot kommunen, men først skal han møte Kristian.
Den tidligere klassekameraten var «en i gjengen», en som tidvis hadde en tøff fremtoning.
– Jeg er veldig spent. Jeg har tenkt en del på dette møtet og hvordan det kommer til å bli, forteller William.
Idyll og harmoni
De vokste begge opp i Sortland, men i hver sin bygd. William kom fra en øko-gård øst i kommunen, en drøy mil fra skolen de gikk på i Holmstad.
Gården ligger i idylliske omgivelser omgitt av grønne enger, hav og ville fjell. Nest yngst i en søskenflokk på fire, var William en harmonisk og glad gutt de første barneårene.
– Når jeg ser tilbake på det, var jeg heldig som vokste opp på gården. Jeg hadde en fin oppvekst og opplevde aldri noe vondt hjemme.
Problemene begynte skolen.
Han begynte på Holmstad i 1996. De første årene tok han skolebussen over fjellet til den andre siden av øya, til den lille grenda Holmstad hvor skolen ligger. En lang grå bygning, som på 90-tallet hadde rundt 180 elever fra 1. til 10. trinn.
De fleste elevene kom fra bygda, men enkelte måtte reise et stykke for å komme til skolen. Mange vokste opp på gård.
Gutta var storvokste og tøffe i kjeften. William kom utenfra og var liten av vekst.
Det var om å gjøre å være størst og sterkest.
Kongen på haugen
Om vinteren lekte skoleelevene en lek de kalte «kongen på haugen» der det var om å gjøre å komme seg på toppen av snøhaugen. Det kunne gå ganske hardt for seg og William ble som regel stående på sidelinja og observere den voldsomme leken.
– En gang kom en av guttene bort til meg og sparket meg ned. Jeg ble liggende på bakken og slet med å få puste mens de andre sto rundt og så på.
– Sånne ting var helt vanlig, forteller William.
Senere tok de i enda hardere.
– De holdt meg under snøen mens de slo og sparket.
Skrek og ropte
I stevningen mot kommunen er det listet opp en rekke alvorlige forhold og tre legebesøk med fysiske skader er journalført.
I løpet av de 10 årene William gikk på Holmstad skole skal han fått håret påtent, blitt hengt opp på en knagg etter buksa og truet med vold. Men verst er en episode som skjedde da han gikk 9. klasse.
– Det ringte inn til time, og alle hadde gått inn i klasserommet. Jeg kom litt senere og plutselig ble jeg overfalt av to stykker som holdt meg nede mot en pult. De sørget for at jeg ikke kunne forsvare meg.
– Så kom det en tredje elev bak meg og stakk noe opp i baken på meg.
– Jeg husker at jeg skrek og ropte, men at ingen hørte på meg. Det var ingen som gjorde noe. Ingen som reagerte. Jeg vet ikke hvor lenge det varte, men det føltes som en evighet.
Da William kom hjem den dagen fortalte han ikke hva som hadde skjedd, men sa at han ikke orket å gå på skolen mer.
Holdt mobbingen skjult
William gjorde sitt beste for å holde volden og mobbingen skjult for familien hjemme på gården.
– I etterpåklokskapens lys er det klart at man ser det på en annen måte. Men han var ikke en gutt som beklaget seg, og han sladret aldri på noen, forteller moren.
Hun forteller at man burde ha skjønt at noe var galt da han ikke hadde lyst til å gå på skolen mer. For henne har det vært tøft å ta inn over seg hva sønnen har opplevd.
– Det har vært en prosess hvor det etter hvert har gått opp for oss hvorfor han har slitt. Det er viktig å få snakket om dette og bearbeide det som har skjedd. For hans del er det viktig å få en unnskyldning – at noen strekker ut en hånd og sier at vi tror deg og beklager.
Derfor støtter jeg ham i søksmålet mot kommunen.
Krever millionerstatning
William har blitt diagnostisert med Posttraumatisk stresslidelse (PTSD). I stevningen mot kommunen settes diagnosen i sammenheng med mobbingen han ble utsatt for.
«Det er ingen andre hendelser i saksøkers liv som kan forklare at han i dag er diagnostisert med PTSD, som er en hendelsesbasert diagnose, heter det i stevningen».
William tok kontakt med advokat Helge Karlbom i 2015 og har nå brukt tre år på å forberede saken mot kommunen. Han krever over to millioner kroner i erstatning.
Kommunen har via Protector Forsikring så langt avvist kravet fra William.
Juridisk direktør i Protector, Thomas Myran, sier det er en del ting som ikke er ferdig utredet ennå, og at kommunen derfor holder en rettsmekling åpen.
Burde skolen stanset mobbingen?
– Det er to oppfatninger av den historien. Detaljene om det må kommunen forklare seg om for tingretten. Det ønsker ikke vi å kommentere nå, uttalte Myran til NRK fredag.
Vondt å høre
Oppvekstsjef Erik Strand ønsker ikke å kommentere enkeltsaker, men sier at de skal ta slike saker på det største alvor.
– Vi har ingen grunn til å betvile at denne personen har opplevd noe som han ikke skulle ha opplevd, og det er jo selvfølgelig vondt at voksne mennesker har opplevelser gjennom sin skolegang som preger dem negativt, sier han.
Han sier kommunen ikke vil være kjent med at de har hatt et tilbud som noen har opplevd som dårlig eller krenkende.
Ifølge oppvekstsjefen har ikke mobbing vært et spesielt stort problem ved skolene i Sortland.
– Jeg tror man skal være klar over at mange av disse skolene er veldig små, og småskoler kan være den aller beste plassen å være på. Men det kan også være et sårbart sted hvis det ikke går bra.
– Glad for at du stiller opp
På Skansen utenfor Bodø står Kristian og venter på William. I likhet med William er han veldig spent på hvordan det blir å se hverandre igjen.
Kristian håper møtet kan hjelpe William, at han kan forklare hvordan han opplevde tiden på Holmstad skole.
William prøver å ignorere den kalde vinden og har kledd seg i dress for anledningen. Satt opp håret og strammet slipset.
– Hei. Det var lenge siden, sier William.
– Ja, det var lenge siden. Mer enn 10 år, svarer Kristian.
– Hvordan går det?
– Det ruller og går, men det var en trist anledning for møtet, svarer Kristian.
Et røft miljø
Det er unektelig en litt kunstig setting å møttes slik med et kamerateam på slep, men Kristian og William finner straks tonen.
– Jeg har jo reflektert over måten vi opptrådte på. Det var en ganske røff tone, sier Kristian.
– Det var ekstremt, sier William.
– Det kan man absolutt si. Det var et røft miljø som på den tiden var normalt, men det er jo forferdelig at det har gått sånn inn på deg, sier Kristian.
– Ja, det har vært noen røffe år, sier William.
Alle fikk kjørt seg
Tonen mellom gutta var såpass røff at det var helt normalt at de slo hverandre med flat hånd i ansiktet. Når Kristian tenker tilbake på det, beskriver han det som helt sjukt.
– Alle fikk kjørt seg. Meg selv inkludert, men jeg fortjente det ofte. Jeg slo tilbake. Det gjorde ikke William. Han tok aldri igjen.
– Den røffe tonen ble normalen, sier Kristian.
Tenkte dere aldri at det var mobbing?
– Nei, ikke litt en gang.
– På den tiden var vi enkle barn. Vi var ikke voksne og reflekterte. Vi gjorde det vi hadde lyst til, og handlet nærmest etter instinkt, sier Kristian.
Det å bli dratt av buksa, hengt opp på knaggen og bli slått. Det var tonen på skolen?
– Ja, jeg vil påstå det, svarer Kristian.
Konkurransepreget miljø
På Skansen har William undervurdert nordavinden, og må ta på seg frakken.
– Jeg deltok aldri når det var slåssing. Derfor falt jeg nok utenfor. Jeg var ikke en voldelig person, sier William.
– Ja, vi kom nok fra litt ulike miljøer. Vi kunne være ekle mot hverandre, men jeg tror også det var vår måte å vise at vi var kompiser på, sier Kristian.
Han minnes også klassen som ekstremt konkurransepreget.
– Hvem konkurrerte vi mot?, spør William.
– Hverandre. Alle, svarer Kristian.
– Jeg fikk nok en veldig brå introduksjon til det miljøet. En gang ble jeg banket opp av tre gutter og utviklet PTSD. Det ble ikke oppdaget, og etter hvert ble det verre og verre, sier William.
På gjensyn
Møtet mellom Kristian og William går mot slutten. Selv om omstendighetene for møtet ikke var så lystig, finner de også rom for latter.
– Jeg så for meg noe som dette. Jeg tror vi begge har blitt mye mer reflekterte i løpet av årene, og jeg er glad for at vi møttes, sier William.
– Det gikk over all forventning. Det er veldig bra at vi hadde den praten, sier Kristian.
– Ja, på gjensyn, svarer William.