WWF krever en Paris-avtale for naturen

Menneskene har utryddet 60 prosent av dyrelivet på jorda. – Vi trenger en global handlingsplan for naturen, sånn som vi har for klimaet, konkluderer fersk rapport fra WWF.

Orangutang i Singapore

SINGAPORE: Orangutangen er en truet dyreart som mister stadig mer av leveområdene sine når regnskogen hugges. Disse er i en dyrehage i Singapore.

Foto: Roslan Rahman / AFP

For to år siden fikk vi vite at to tredeler av verdens pattedyr, fisker, fugler, amfibier og reptiler er borte på grunn av menneskene i 2020. Grunnen er at vi menneskene tar så mye plass, hugger skog, forurenser, bygger over, forsurer, overutnytter og fortrenger dyrenes leveområder.

Det går to år mellom hver gang WWF – Verdens naturfond legger fram sin internasjonale rapport Living Planet Report, om naturens tilstand. Tirsdag kommer den aller ferskeste og tolvte utgaven.

Må ha global handlingsplan

Denne gangen går rapporten fra statistikk til handling. Den peker ut retningen verden må gå for at dyrene ikke skal forsvinne helt.

I 2020 skal lederne fra de 196 landene som har undertegnet konvensjonen om biologisk mangfold møtes til naturtoppmøte i Beijing.

Der håper generalsekretæren i WWF, Bård Vegar Solhjell at verden skal ta seg sammen.

Bård Vegard Solhjell er generalsekretær i WWF.

BEKYMRET OPTIMIST: Bård Vegar Solhjell er generalsekretær i WWF – Verdens naturfond.

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Vi trenger en global handlingsplan for naturen, sånn som vi har for klimaet gjennom Parisavtalen. Og den må hele verden forplikte seg til, sier generalsekretær i WWF Norge, Bård Vegar Solhjell.

WWF foreslår at det lages et detaljert veikart for naturmangfoldet fram mot 2050: Vi må slutte å redusere områdene som dyrene lever på. Naturen må gis bedre plass, og dyrene må få store nok sammenhengende områder å leve på. I tillegg må vi gjenopprette rasert natur og landområder som er utarmet eller forurenset.

Hvorfor skal vi bry oss?

– Biologisk mangfold er grunnlaget for selve livet. Det består av alle levende ting, planter, dyr, mikroorganismer og økosystemene de er en del av.

Slik beskriver Marco Lambertini, generalsekretær i WWF International den naturen som alle mennesker er helt avhengig av for å få mat, luft, rent vann, energi, medisiner og råstoffer til det aller meste av det vi trenger.

Ifølge WWFs rapport sørger naturen globalt for verdier tilsvarende 125.000 milliarder dollar årlig. All økonomisk aktivitet er til syvende og sist avhengig av naturen.

Humle

POLLINATORER: Humler, bier, fluer og biller er livsviktige for at planter skal frø seg, og for at vi skal kunne dyrke menneskemat. En alarmerende studie fra tyske naturreservater viser at 76 prosent av insektene har forsvunnet i løpet av de siste 27 årene.

Foto: Iselin Fjeld / NRK

Men hvorfor skal vi bry oss om et utrydningstruet insekt?

Flere studier viser at mengden insekter verden over er mer enn halvert i løpet av de siste tiårene. Dermed blir det matmangel for insektspisende dyr. Det kan også ende med trøbbel for produksjonen av menneskemat, dersom pollinatorene, som blomsterfluen, forsvinner.

Plass til både mennesker og dyr

– Jeg kaller meg selv en erfaringsbasert optimist. Mennesker har en unik evne til å ta tak i store og vanskelige problemer når vi forstår alvoret. Og nå er det alvor.

Solhjell i WWF nekter å konkludere med at nå er det nok folk på kloden. For han tror det er plass til alle menneskene og naturen samtidig.

– Det å ta vare på naturen er et spørsmål om å ta vare på oss selv. Det er mulig å starte en mer bærekraftig forvaltning av naturen, og samtidig dekke hele verdens behov, tror Solhjell.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen forteller at regjeringen jobber mot et internasjonalt møte i Beijing i 2020, og at det skal arrangeres en konferanse om biomangforld i Trondheim neste år.

– Den blir viktig på veien mot en avtale i Beijing, for denne rapporten viser at vi har et katastrofalt tap av natur, og det må stoppes. Vi trenger en avtale som er like sterk som Paris-avtalen. Det er alle de tiltakene fra hvert enkelt land i tillegg til internasjonale avtaler. Fra norsk side kjenner vi til regnskogsatsningen, vi har satsning mot marin forsøpling og arbeidet vi nå gjør for internasjonalt samarbeid, sier Elvestuen.

Kritiserer norsk innsats

– Nordmenn må ta friluftsgleden og bruke den også når de skal gjøre viktige valg for naturen. Og regjeringen må stille seg på naturens side når de skal avgjøre plan og bygningssaker, sier Solhjell.

Sabima, som jobber for å stanse tapet av biologisk mangfold, ønsker en forpliktende avtale velkommen. Men generalsekretær Christian Steel er så lang skuffet over gjennomføringsviljen.

– Det hjelper ikke å lage en ny liste med mål, hvis vi ikke engang klarer å nå de målene vi allerede har satt oss. Stortinget har gjort en rekke vedtak om å ta vare på naturmangfoldet. Likevel mister vi mer og mer natur for hvert år fordi regjeringen ikke følger godt nok opp.

Steel synes WWFs statistikk er god, men skulle ønske vi hadde mer tall av denne typen for Norge spesifikt.

– Det finnes ikke detaljert statistikk over tap av natur i Norge. Det hadde vært nyttig å vite mer konkret, og norske miljømyndigheter burde ført slik statistikk, mener Steel.

Lundefugl med fisk i nebbet

HORNØYA: Den fargerike lundefuglen, også kalt Nordens papegøye, er en truet art.

Foto: Sindre Skrede, NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger