Hopp til innhold

Wolt-syklist hardt ut mot leveringstjenesten: – Føler meg herset med

Uten å være ansatt har man heller ikke rett på minstelønn og pensjon. Det gjelder mange av sykkelbudene som leverer maten din. Selskapene de jobber for mener fleksibilitet er viktigere enn trygghet, for mange av de ansatte.

Espen Utne Landgraff i Wolt

KRITISERER WOLT: Syklist kritiserer matleveringstjenesten for å ikke ha ansettelsesforhold som vilkår i bedriften.

Foto: Marthe Knutsen / NRK

Da landet stengte ned kastet flere seg over matleveringstjenester som Wolt og Foodora. På denne måten kunne man få levert favorittrettene direkte på døren.

Men de som leverer maten din er ikke alltid like fornøyd.

I 2019 streiket sykkelbudene i Foodora for å få på plass tariffavtale i bedriften.

Espen Utne Landgraff er tidligere klubbleder i Foodora, og var en av forkjemperne for å få på plass tariff i Foodora. Nå ønsker han samme skjebne for Wolt, som da Foodora fikk på plass tariffavtale, opplyser han. Denne opplysningen fremgikk ikke i den første versjonen.

En slik avtale gir blant annet retten på sykepenger og pensjon. En ansatt uten tariff kan ikke kreve minstelønn. Man har heller ingen tillitsvalgte til å forhandle for seg.

Men for å få tariff, må man først være ansatt. I dag er fortsatt store deler av syklistene som leverer mat til deg selvstendige næringsdrivende eller frilansere (se faktaboks). I Wolt er nemlig ingen ansatte, mens Foodora har 37 prosent ansatte.

Drømmer om å være ansatt

I mai ble tidligere Foodora-syklist Landgraff nysgjerrig på hvordan Wolt drev virksomheten, og bestemte seg for å bytte bedrift.

Den nåværende Wolt-syklisten elsker jobben sin. Likevel er det flere grunner til at han ikke ønsker å havne i kategorien «selvstendig næringsdrivende» i Wolt.

Han setter sikkerhet og lønnsgaranti høyt, og illustrerer:

– De kan i prinsippet si deg opp på dagen, ved å sperre deg ut av appen, og det vil ikke være mulig å søke dagpenger da man ikke er ansatt, sier Landgraff.

Landgraff har opplyst til NRK at han jobbet for Wolts konkurrent Foodora fra 2016 fram til mai i år. Landgraff er også fagorganisert gjennom Oslo transportarbeiderforening. Disse opplysningene fremgikk ikke i den første versjonen av denne saken.

Også en 22 år gammel syklist for Wolt og Foodora skulle ønske han var ansatt.

– Min aller største drøm er å kjøpe egen leilighet, sier han.

Sykkelhjul og biler i trafikken

Sykler har blitt et populært transportmiddel for varer i storbyene i Norge.

Foto: Grethe Kielland Jenssen / NRK

Sykkelbudet ønsker å være anonym. NRK kjenner identiteten hans.

Men han vet godt at banken vil gi ham avslag, dersom han søker lån uten en forutsigbar inntekt.

Han forteller at han i fjor havnet i en sykkelulykke mens han var på vei til å levere mat, og kunne ikke jobbe på en uke.

Under denne perioden brukte han sparepenger han hadde satt av til leiligheten, fordi han ikke hadde krav på sykelønn.

– Det er veldig dårlig, og noe som gjør at jeg vil være ansatt. Jeg vil jo ha de samme rettighetene som en ansatt, sier han.

Også sykkelbud Landgraff mener at sykkelbudene oppfyller kravene som stilles til å være arbeidstaker.

– Man er underlagt fullstendig kontrollen til selskapet, men fortsatt ikke anerkjent som en ansatt. Man blir ganske forbanna når selskapet tror at de kan gjøre akkurat det de vil, sier Wolt-syklisten.

Espen Utne Landgraff

Wolt-syklist Espen Utne Landgraff.

Foto: Marthe Knutsen / NRK

Dilemma om fleksibilitet

Men selv om de fleste sykkelbudene ikke har tilgang på rettighetene til en ansatt, setter flere pris på friheten. Ved å åpne appen, kan man aktivere arbeidstiden sin gjennom et tastetrykk.

Både Wolt og Foodora peker på at fleksibilitet er viktig for deres bud. Dersom alle skulle vært ansatt – hadde de tatt bort noe som mange setter pris på.

– Vi opplever at budene våre setter pris på friheten. Denne forretningsmodellen er en vurdering man gjør for hvert land, og dette er den beste modellen for oss. Vi er ikke imot faste ansettelser, men mitt synspunkt er at vi ikke bør ha ulike modeller, sier daglig leder Elisabeth Stenersen til NRK.

App-løsningen som gjør det mulig for Wolt-syklister å få oppdrag.

 Slik ser appen syklistene bruker ut.

Foto: Marthe Knutsen / NRK

Wolt tilbyr derfor ikke ansettelser for budene foreløpig.

Foodora argumenterer også for friheten. Dersom man ansetter, forsvinner muligheten til å være tilgjengelig for oppdrag når som helst.

– De er ikke låst til å jobbe et visst antall timer, de kan enklere jobbe i perioder eller sesonger der det passer dem. Det er viktig for mange, sier daglig leder i Foodora Carl Randers.

De fleste budene er inne på de mest gunstige tidspunktene, hvor man vet at det er mange oppdrag å ta. Bedriftene hjelper budene med denne informasjonen.

– Når alle tenker slik, blir det overbemannet, som igjen gjør at det ikke er nok oppdrag til budene, sier Landgraff.

Derfor mener han at Wolts argument om fleksibilitet ikke holder.

– Man kan jobbe når man vil, men du har ingen garanti for inntekt. I praksis kan du bare gå online når du vil, men ikke jobbe når du vil. Flere lever med et konstant stress med uvissheten rundt om man kommer til å tjene penger den dagen, eller ender opp med å kaste bort tiden, gitt at å jobbe har noe med å tjene penger å gjøre, sier Wolt-syklisten.

Dette er ikke en problematikk Wolt kjenner til.

– Nei. Vi straffes jo også dersom det ikke er nok oppdrag – begge parter er avhengig av at arbeidet er effektivt. Det har ikke vært en stor problemstilling slik vi ser det. Gjennom appen hjelper vi med tydelig informasjon om når det er gunstig å jobbe og ikke. Vi tar ikke inn flere budpartnere enn vi trenger. Man vil jo finne et bud som ikke er fornøyd, men på totalen ser jeg at det er nok oppdrag, sier Stenersen.

Betaler per levering

Wolt betaler sykkelbudene per levering i tillegg til en kilometergodtgjørelse. Landgraff forklarer at han har muligheten til å skaffe en god inntekt dersom han er effektiv, men vil heller ha minstelønn.

Syklisten forteller at det ikke er uvanlig å møte på hinder som kan forsinke oppdragene i hovedstaden.

– Dersom hjulet punkterer sykkelen må du bruke tid på å fikse det ubetalt og bruke egne penger på å ordne det. Og dersom restauranten er forsinket, går det utover hva man tjener inn den dagen. I Oslo er det ikke sjelden at man får glasskår i hjulene og punkterer, sier Landgraff.

Espen Utne Landgraff i Wolt

Wolt-syklist Espen Utne Landgraff.

Foto: Marthe Knutsen / NRK

Wolt bekrefter at det vil være problematisk dersom man punkterer. På en annen side står budet fritt til å ringe inn og avlyse oppdraget, for eksempel dersom restauranten tar for lang tid.

Kritisk til kontraktene

Wolt har kontrakter med alle budene uavhengig om de er frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Sykkelbudet er kritisk til om det strekker til, og mener de har brutt tilliten.

Tidligere tilbudte Wolt et antall vakter man kunne velge å jobbe på. Hvis man booket disse gjennom appen, ble man sikret en minstelønn. Denne ordningen ble fjernet.

– Jeg føler meg herset med når de endrer vilkårene i avtalen uten å informere oss. Uten et ansettelsesforhold, kan man endre vilkårene i kontrakten når som helst, påstår Landgraff.

– Dette var en populær ordning, som alle prøvde å kapre seg, sier han.

Wolt-appen

Før kunne sykkelbudene melde seg på planlagte vakter.

Foto: Marthe Knutsen / NRK

Wolt begrunner det med at det var få som meldte seg på vaktene. De 27 av 800 sykkelbudene det gjaldt, ble varslet før de fjernet ordningen.

Selv om man har kontrakt, mener Landgraff at man når som helst kan bli utestengt fra appen. Det er sjelden, svarer Wolt.

– Vi har kontrakt med alle våre partnere, og juridisk har begge parter rett til å avslutte partnerskapet. Det er uhyre sjeldent at Wolt avslutter et partnerskap med budpartnere, og driftssjefen eller meg selv er involvert i alle tilfellene, sier daglig leder i Wolt Elisabeth Stenersen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ