Hopp til innhold

Vurderer pengekrav mot kommunene etter uvær

Forsikringsselskapet Gjensidige vurderer å kreve penger fra kommuner som har tillatt bygging i områder som er utsatt for ekstremvær.

Dagmar Fet fylkesveg 60

SKADER: Uværet «Dagmar» har gjort store skader langs kysten. Mandag stengte jordras fylkesveg 60 på Sunnmøre.

Foto: Jon Robert Strømme

Til nå er det meldt inn over 6000 skademeldinger på til sammen over 360 millioner kroner etter uværet «Dagmar». Tallet kommer til å stige ytterligere, ifølge Finansnæringens Fellesorganisasjon.

Allerede ligger erstatningsutbetalingene an til å bli høyere enn etter uværet «Berit».

Flere av skadene har skjedd på bygg som ligger svært utsatt til. Derfor kan kommunene komme til å få pengekrav fra forsikringsselskapene, ifølge Gjensidige.

Forlik etter skogbrann

– Vi ser at kommuner har en veldig viktig rolle. Vi ser særlig på dette med hvilke områder de bygger ut i. Er det flom- eller rasutsatte områder? spør Bjarne Rysstad, informasjonssjef skadeforsikring i Gjensidige.

– Dette vil vi følge enda nøyere med på i fremtiden, for å se om det eventuelt er saker hvor det er nødvendig å kjøre regress mot kommuner, sier han.

Helge Eide, KS

Direktør i Kommunenes interesseorganisasjon (KS), Helge Eide, mener kommunene har forholdt seg til gjeldene regler.

Foto: KS

Det er i så fall ikke første gang et forsikringsselskap retter erstatningskrav, eller regresskrav, mot det offentlige etter store hendelser. Det skjedde blant annet etter skogbrannen i Froland i 2008. Forsikringsselskapet mente da at brannvesenet ikke var godt nok rustet, og krevde ti millioner kroner. Saken endte med et forlik.

Direktør i Kommunenes interesseorganisasjon (KS), Helge Eide, mener kommunene har forholdt seg til gjeldene regler.

– Kommunene har regulert i tråd med det regelverket som er gjeldende på de enkelte tidspunktene, sier Eide.

Saken fortsetter under bildet

Brann Froland

TIDLIGERE SAK: Etter skogbrannen i Froland i 2008 mente et forsikringsselskap at brannvesenet ikke var godt nok rustet og krevde ti millioner kroner. Saken endte med et forlik.

Foto: Odd Rømteland / NRK

Dårlig planlegging

Det nye i det Gjensidige vurderer, er at regresskravet tar utgangspunkt i det selskapet mener er dårlig arealplanlegging fra kommunenes side.

Kommunene har med andre ord gitt grønt lys til byggingen i for mange risikable områder, ifølge Gjensidige. Derfor vil regresskrav bli vanligere, tror Rysstad:

– At det vil bli mer aktuelt i fremtiden, det er ganske åpenbart. Så vil tiden vise hvilket omfang det eventuelt vil få, og ikke minst hvor flinke kommunene er til å bygge i de områdene som er fornuftige å bygge i, sier Rysstad.

AKTUELT NÅ