Hopp til innhold

Spesialenheten undersøker to nye ransakinger

Spesialenheten har mottatt minst tre henvendelser om ulovlig ransaking etter at Riksadvokaten så seg nødt til å presisere ransakingsreglene.

Terje Nybøe

Terje Nybøe er sjef i Spesialenheten.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

– Vi har fått i hvert fall tre henvendelser. Disse omhandler ransaking, og det er iverksatt innledende undersøkelser i to av disse, sier Terje Nybøe, sjef i Spesialenheten overfor NRK.

Debatten om politiets tvangsbruk har rast siden regjeringens rusreform ble lansert i februar.

For to uker siden publiserte riksadvokaten en klargjøring, med informasjon om hva politiet har lov til, og hva de ikke har lov til, ved mistanke om narkotikalovbrudd.

NRK forklarer

Debatten om tvangsbruk i politiet

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hvordan begynte denne debatten?

19. februar la regjeringen fram sitt forslag til rusreform. Den bygger i stor grad på Rusreformutvalgets forslag om at narkotika fortsatt skal være forbudt, men at besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skal straffes. Reformen er til behandling hos helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og er ute på høring.

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hva betyr det at forslaget er på høring?

Når et forslag er på høring, inviterer Stortinget organisasjoner og privatpersoner til å komme med innspill til forslagene de behandler. Høringsfristen er 15. mai. Og det er noen høringssvar som allerede har kommet inn, som er kjernen til debatten om politiets tvangsbruk. 

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hva stod det i høringssvarene?

Deler av politiet svarte at dersom rusreformen til regjeringen får flertall på Stortinget, ville politiet miste en del av virkemidlene de har i dag, til å slå ned på narkotikakriminalitet. De argumenterte med at man da vil miste muligheten til å ransake telefoner og personer på jakt etter bevis på hvem som solgte stoffet.

Debatten om tvangsbruk i politiet

Er det politiet sier riktig?

Mange jurister mener det som deler av politiet sier er feil. De mener de virkemidlene politifolkene var redde for å miste, ikke var lovlige i det hele tatt. Riksadvokaten bestemte seg derfor for å presisere hva politiet kan, og ikke kan gjøre.

Debatten om tvangsbruk i politiet

Hva sa riksadvokaten?

Riksadvokaten sa blant annet at politiet ikke kan tvinge folk til å teste seg for rusmidler med blod- eller urinprøver, og at politiet ikke skal ransake en person som er mistenkt for rusmiddelbruk hvis formålet er å avdekke en ukjent selger av stoffet. Han sa også at han mener det ikke er grunnlag for å si at det foreligger en grov systemsvikt eller utbredt feilpraktisering av reglene om tvangsbruk og ransakelser, men at han synes det må undersøkes nærmere. 

Debatten om tvangsbruk i politiet

Er debatten over nå som riksadvokaten har presisert?

Debatten fortsetter, både i media og i sosiale medier. I tillegg er flere politiske partier i ferd med å bestemme seg for om de vil støtte regjeringen sin rusreform, eller ikke. Instillingen til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget er ventet 27. mai. 

 

Riksadvokaten har også varslet at han vil ha en gjennomgang av ransaking i narkotikasaker. Statsadvokatene skal levere rapport til riksadvokaten innen 1. oktober i år. 

Riksadvokaten varslet gjennomgang

Det er i kjølvannet av dette at Spesialenheten har mottatt henvendelsene. Nå vurderer Spesialenheten om det skal opprettes formelle saker og etterforskes.

Riksadvokaten presiserte blant annet at:

  • Politiet skal bare unntaksvis bestemme seg for å ransake en person uten å ha kontaktet vakthavende påtalejurist, som er tilgjengelig hele døgnet.
  • Politiet skal ikke legg press på noen til selv å be om å bli ransaket, dersom det formelle lovgrunnlaget ikke er der, som i sakene over. Dersom en mistenkt likevel ber om å bli ransaket, må det sikres notoritet (kunne bevises i etterkant).

Forrige uke varslet i tillegg riksadvokaten en omfattende gjennomgang av politiets ransakingspraksis i narkotikasaker.

Det er statsadvokatene som skal granske «sine» politidistrikt. Funnene skal presenteres i en rapport som riksadvokaten skal få innen 1. oktober i år.

En av sakene Spesialenheten nå ser på, er ransakingen av en ung gutt som har sirkulert på sosiale medier de siste ukene, bekrefter Nybøe.

Fått tre henvendelser siden riksadvokat-varsel

Videoen er blant annet omtalt av NRK. I videoen, som har vekket sterke reaksjoner, ber en politibetjent en mindreårig gutt om å ta av seg buksa utendørs.

Deretter drar han i guttens underbukse, og forsøker å få hånda nedi.

Ordenssjefen ved den aktuelle politistasjonen har sagt til NRK at han mener politibetjenten ikke gjorde noe galt i ransakingen.

Han sa også at politibetjenten tok avgjørelsen om å ransake gutten selv, og at det ikke ble opprettet sak etter ransakingen.

Laster Twitter-innhold

Spesialenheten iverksatte innledende undersøkelser i saken på eget initiativ etter medieomtalen. Det er ennå ikke avgjort om saken skal etterforskes.

– Kan du si noe om hvorfor dere nå undersøker den saken?

– Slik filmen fremstår for oss, vil det være naturlig å iverksette innledende undersøkelser, for å se om det er rimelig grunn til å si at det er gjort noe straffbart, sier Nybøe.

AKTUELT NÅ