Vurderer å bygge mur i sjøen for å unngå oversvømmelser i Stavanger

En 32 kilometer lang mur i sjøen er blant forslagene som ligger på bordet når Stavanger kommune forbereder seg på klimaendringene. Men mange kommuner har ikke kommet skikkelig i gang med å tilpasse seg fremtidens klima.

161226_Vaagen01_RVA_4527_doc6sy3tg4839k116oez8lf.jpg
Foto: Rune Vandvik / Stavanger Aftenblad

Sammen med CICERO Senter for klimaforskning gir forsikringsselskapet If i dag ut rapporten «Hvor godt er norske kommuner rustet til å håndtere følgene av klimaendringer».

Forsikringsselskapet vil kåre Stavanger til Norges beste kommune på klimatilpasning, etter å ha spurt kommunene hva de gjør for å forberede seg fremtidens klima.

Stavanger ligger utsatt til for klimaendringer. I 2100 kan byen få 10 prosent mer nedbør, og vannstanden kan bli 30–60 centimeter høyere enn i dag.

– Det er helt åpenbart at vi kan spare penger ved å jobbe forebyggende og tilrettelegge for et våtere og varmere klima, i stedet for å ha de store utgiftene på ødeleggelser, sier Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) til NRK.

Tror mur vil lønne seg

Et av tiltakene, er en mur i sjøen langs kai- og strandlinja, som skal stanse springflo og høyere vannstand.

– En mur på 32 kilometer kan redusere skadeomfanget med 80 prosent. Muren er dyr og vil ikke stå ferdig før i 2025, men den vil kunne hindre veldig mye skade på hus og bygninger langs sjøen. Det er det beste tiltaket, slik vi har vurdert det, sier Helgø.

Tirsdag presiserer kommunen at det ikke er snakk om en sammenhengende mur, men en rekke enkeltstrekninger.

Stavanger sentrum 2019

Hvis klimautslippene fortsetter å øke etter det FN kaller 8.5-scenarioet, vil en 20-års stormflo i Stavanger sentrum se slik ut i 2090, ifølge Kartverket. Det vil oversvømme 1411 bygninger og 18 kilometer med vei.

Illustrasjon: Kartverket

En slik mur vil kunne koste Stavanger kommune rundt 900 millioner kroner, og vil kunne stå klar i 2025. Analyseselskapet COWI anslår at den vil spare kommunen for 7 milliarder kroner i utgifter, dersom verdens klimagassutslipp fortsetter å øke frem mot 2100.

– Vannet stiger inne i Vågen i Stavanger. Vannet siger inn i kjellere og ødelegger inventar. Vi har allerede brukt et tiltak med en lang pølse, som vi legger som en slags dike og skjold mot de mest sårbare bygningene vi har, sier Helgø.

flom2_doc6t6nt6gknk8h6kba91n.JPG

PØLSER: Da ekstremværet Vidar traff Stavanger i 2017, hadde kommunen klar oppblåsbare pølser som kunne stoppe flomvannet i Vågen.

Foto: Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad

– Vi har kommet ganske kort

CICERO senter for klimaforskning har på oppdrag fra If spurt alle Norges kommuner om hva de gjør for å tilpasse seg fremtidens klima. 99 kommuner har svart på undersøkelsen.

Selv om 97 prosent av kommunene i If-undersøkelsen tror de vil bli rammet av klimaendringene og fremtidige ekstreme værhendelser, er det mange kommuner som ennå ikke har kommet langt med forberedelsene.

– I undersøkelsen ser vi at nesten alle, 9 av 10 norske kommuner har påbegynt arbeidet med klimatilpasning. Men bare rundt halvparten har fattet vedtak om det i kommunestyret, sier CICERO-forsker Marit Klemetsen.

Undersøkelsen viser blant annet følgende:

  • Annenhver kommune i undersøkelsen svarer at de ikke har fattet vedtak i kommunestyret om at de skal jobbe med klimatilpasning
  • 65 prosent av kommunene har ikke satt av midler til dette arbeidet
  • Bare 12 prosent har egne ansatte som jobber med klimatilpasning

– Det overordnede bildet er nok at vi har kommet ganske kort. Veldig mange kommuner har enten ikke startet, eller startet ganske usystematisk med arbeidet, sier konserndirektør Ivar Martinsen i If skadeforsikring.

– Det ser ut til at man må ha blitt rammet, for at man skal agere. Syv av ti kommuner har blitt rammet av klimaendringer eller ekstremvær, og mange av dem har startet arbeidet, sier Martinsen.

Vannet i Drammenselva stiger.

Nedre Eiker i Buskerud har også kommet langt i arbeidet med klimatilpasning, ifølge rapporten. Her er det satt opp flomvern for å skjerme en vei før en flom i Drammenselva i mai i fjor.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Sveinung Rotevatn (V), mener velgerne bør sjekke med kandidatene i sin kommune hva de vil gjøre for å møte klimaendringene.

– Du kommer nok ikke unna at kommunene er en veldig viktig spiller i det her, og det er et viktig lokalvalg i høst. Så i tillegg til å spørre folkene som står på stand om hva de har tenkt til å gjøre for deg, skolen og alt det der, kan du også spørre om de har en god plan for hvordan de skal håndtere klimaendringer i kommunen fremover. For det bør en også tenke på når en stiller til valg, sier Rotevatn.

Norge må mer enn halvere egne klima­ut­slipp innen 2030.

SISTE NYTT

Siste meldinger