Voldtektsspørsmålene hverken Kripos eller Politidirektoratet vil svare på

«Bidra til effektiv etterforskning av voldtektssaker, kvalitetsøkning og høyere oppklaring innenfor fagområdet».

Sitatet over ett av resultatmålene Kripos selv fremhever i arbeidet med voldtektssaker. Det er hentet fra et brev fra Kripos til Politidirektoratet i april i år.

Men til tross for at gruppa har vært virksom i fire år, og til tross for resultatmål, sliter de både med å få opp oppklaringsstatistikken, og å få politidistriktene til faktisk å ta kontakt og bruke deres kompetanse når det gjelder etterforskning av voldtekter.

Ingen endring i oppklaringsprosent

I en serie saker setter NRK søkelys på systemsvikt i forskjellige deler av samfunnet, blant annet på hvordan vi som samfunn følger opp ofre for voldtekt. Vi har blant annet avdekket at ingen har oversikt over hvor mange voldtekter som skjer i Norge i løpet av et år.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at oppklaringsprosenten på anmeldte voldtekter de siste ti årene har ligget på mellom 18 og 25 prosent.

Det vil si at kun hver fjerde anmeldte voldtekt eller færre oppklares.

Til det kommer at forskningsrapporter NRK har gått gjennom viser at de færreste av ofrene faktisk velger å anmelde voldtekt.

Søndag skrev NRK at ingen har oversikt over hvor mange som blir voldtatt i Norge hvert år. Samtidig slår rapporten «Vold og voldtekt i Norge» fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fra 2014 at et forsvinnende mindretall av kvinner som har blitt voldtatt får oppleve at gjerningsmannen blir dømt.

I rapporten heter det blant annet:

«Av alle (...) kvinnene som oppga at de hadde blitt voldtatt var det bare 3,5 prosent som opplevde at noen ble dømt for overgrepet».

• Les også: Odd Sverres overgriper kan ikke straffes

Statistikken viser også at etableringen av voldtektsgruppa til Kripos ikke har hatt synlig effekt på oppklaringstallene. I årene fra 2004 til 2010 da gruppa ble opprettet, oppklarte politiet i gjennomsnitt 23 prosent av anmeldte saker.

Oppklaringsprosenten etter etablering av voldtektsgruppa er på marginalt over 23 prosent.

I samme periode, altså fra 2010 til 2013, ble det anmeldt 4 265 voldtekter i Norge. Grovt regnet ble halvparten av disse anmeldt i Oslo, resten i Kripos sitt virkeområde.

Henleggelser og dårlig kvalitet på etterforskningen

En del av den dårlige oppklaringsprosenten kan ligge i antall henleggelser av voldtektssaker.

I følge tall fra SSB har politiet henlagt 6.240 voldtekssaker de siste ti årene. 4.950 av disse ble henlagt på grunn av det politiet kaller bevisets stilling, altså manglende bevis.

• Les også: Politiet: – Vi må leve med mange henleggelser
• Les også: Ble sendt hjem da hun ville anmelde voldtekt til politiet

I samme periode ble det tatt ut tiltale i 1.828 saker.

Tallene for i fjor bekrefter bildet. I 2013 henla politiet hele 727 voldtektsanmeldelser. Det ble tatt ut siktelse i kun 174 voldtektssaker.

I tillegg ble 22 oppklarte saker henlagt fordi gjerningsperson ikke var strafferettslig ansvarlig, og 25 saker endte med påtaleunnlatelse eller ble regnet som såkalt «andre oppklarte».

Noe av forklaringen kan ligge i Politidirektoratets egen rapport «Etterforskning i Politiet 2013»

Der står det blant annet:

«Ut fra mengde saker beskriver mange en hverdag hvor fokus i saken (...) først blir på om den kan henlegges, før fokus dreies mot hva som bør gjøres for å få en avklaring. Dette fokus på direkte henleggelser eller styrte henleggelser virker veldig demotiverende på mange».

Rapporten beskriver også en hverdag der politidistriktene er tilbakeholdne med å søke bistand om hjelp til voldtektssaker til tross for oppfordringer om å bruke voldtektsgruppa til Kripos.

Videre står det:

«Kripos har i flere saker opplevd at politidistriktene bruker uerfarne etterforskere, avhørere og påtalejurister. Initialfasen er kritisk og enkelte politidistrikt synes i for liten grad å bruke kriminalteknikere på et voldtektsåsted».

Problematikken er både godt dokumentert og godt kjent i politiet. I rapporten «Voldtektssituasjonen 2012» fra Kripos heter det blant annet:

«Straffesaksstatistikken viser at henleggelsesprosenten og frifinnelsesprosenten for voldtektssaker er høyere enn i andre saker med tilsvarende strafferamme. I parksis innebærer dette at risikoen for å måtte stå strafferettslig ansvarlig for en voldtekt er lavere enn i andre saker».

Vil ikke kommentere Kripos voldtektsgruppe

NRK har vært i kontakt med Kripos for å få vite hvordan de jobber med voldtektssaker ute i distriktene, og om hvorfor det ikke har vært noen synlig virkning av opprettelsen av voldtektsgruppa på oppklaringsprosenten.

Hverken Kripos eller Kripos voldtektsgruppe har ønsket å svare på spørsmål om sitt arbeid eller noe som har med voldtektsproblematikk å gjøre med begrunnelsen at de evaluerer sitt eget arbeid.

Evalueringen skal være ferdig i første del av 2015.

Politidirektoratet har heller ikke villet svare på spørsmål om Kripos sitt arbeid med samme begrunnelse.

– Jeg har ingen kommentarer knyttet til voldtektsgruppen, sier Astrid Birgitte Borge i Politidirektoratet.

– Er du fornøyd med måten politiet prioriterer, og jobber med, voldtektssaker?

– Oppklaringsprosenten for voldtektssaker er ikke så høy. Den er for lav, og vårt mål er at enhver voldtektssak gis prioritet og etterforskes så grundig som mulig. Det er viktig å få frem at fornærmede raskest mulig må anmelde til politiet slik at politiet raskest mulig kan sikre spor og dermed få en god etterforskning, sier Borge.