Hatefulle kommentarer og innlegg på nett blir stadig grovere, og ser ut til å øke i omfang.
Flere velger å konfrontere eller eksponere nettbrukere som kommer med den groveste hetsen. Blant disse er en rekke politikere, kjendiser og samfunnsdebattanter.
– De siste 2-3 årene har flere kommet med sine historier. Det viser at disse holdningene finnes i samfunnet, og at vi ikke kan late som om vi er forbi det stadiet. Samtidig slipper man å sitte med det alene, sier Aina Landsverk Hagen, som har forsket på netthat og ytringsfrihet.
Mange som mottar trusler eller hets føler seg sårbare og ensomme, noe som kan motvirkes ved å dele innleggene, mener Hagen.
– Man kan få støtte og vise at dette ikke er greit. Man tar ofte for gitt at kjente personer er sterke, og når de viser sin sårbarhet, kan det bety mye for dem som er i en sårbar livsfase. De kan oppleve å være en del av et fellesskap som er åpne om hetsen.
Forskning viser at rundt 30 prosent av den norske befolkningen opplever hets eller trusler. I Hagens undersøkelse blant journalister og redaktører oppgir flest at hetsen kommer fra menn i alderen 35-50 år.
Statsminister Erna Solberg signerte i forrige uke en politisk erklæring mot hatefulle ytringer. Her med Eirik Rise og Ingrid Aspelund fra kampanjen Stopp Hatprat.
Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix– En vekkelse
Eirik Rise leder kampanjen Stopp Hatprat, som er initiert av Europarådet. Han mener man er spesielt utsatt som offentlig person, men også dersom man har nedsatt funksjonsevne, er kvinne, har minoritetsbakgrunn, annen seksualitet eller kjønnsidentitet.
– Det er veldig viktig med tydelige forbilder. Det at man står frem viser at det er et problem, og at det er noe man ikke finner seg i, sier han.
Fenomenet har eksistert ganske lenge, men blir først nå tatt tak i, mener Rise.
– Det er en utvikling i Europa hvor flere ytrer seg negativt mot ulike grupper, og da er det viktig å si fra. Disse forbildene kan skape et rom som er mer åpent, og åpner for å ta tak i det. Det har vært en slags vekkelse de siste årene.
Mangler forskning
Shoaib Sultan ber folk om å gripe inn når andre hetses på nett.
Foto: Fouad Acharki / NRKRådgiver Shoaib Sultan ved Antirasistisk senter etterlyser mer statistikk og forskning.
– Vi vet ikke om det øker eller om det bare er mer synlig akkurat nå. Vi må vite mer om omfanget og utviklingen, sier han.
Sultan ber flere om å sette foten ned når andre blir hetset.
– Det er viktig at andre enn de som blir utsatt for det tar tak i det. Da får vi en helt annen effekt. Hvis unge blir utsatt for det, hjelper det veldig at voksne sier fra at det ikke er greit. Det er viktig å gi signaler veldig tidlig.
