Ville betale Kongo-suite med bistandspenger

Da daværende økonomidirektør i det offentlig eide bomselskapet sendte regning for luksussuite i Kongo på vegne av sin tidligere arbeidsgiver, reagerte Norad på pengebruken.

Executive suite, Kempinski Kinshasha Kongo

Det var en executive suite av denne typen som ble brukt. Det kom frem da NRK spurte hotellet om romnummeret som sto på reiseregningen.

Foto: Hotell Kempinski

Det er gjort endringer i saken etter publisering - se merknadene nederst i artikkelen.

NRK omtalte nylig hvordan bomsjef Trond Juvik jobbet med et skatteinnkrevingsprosjekt i Kongo innenfor bomselskapet Ferdes arbeidstid. En aktivitet som var helt i orden, ifølge advokatfirmaet Kluge.

Det privatdrevne Kongo-prosjektet der Juvik hadde eierinteresser fikk til sammen flere millioner kroner i støtte fra Norad og Innovasjon Norge, viser dokumenter NRK har innsyn i:

  • Norad ga skatteprosjektet opptil 500.000 kroner i støtte høsten 2016.
  • Innovasjon Norge støttet prosjektet med opptil 2,8 millioner kroner i 2017.

Utviklingsmidlene fra Norad ble blant annet brukt på et syv dager langt opphold på et femstjerners luksushotell:

Kempinski Hotel Fleuve i hovedstaden Kinshasa.

Reisen til Kongo skjedde i november 2016, mens Kongo-prosjektet ble drevet av det den gang privat-eide selskapet BT Signaal, hvor Juvik hadde eierinteresser og var direktør.

I oktober 2017 oppsto selskapet vi i dag kjenner som Ferde, ved at flere fylkeskommuner kjøpte BT Signaal og slo det selskapet sammen med Sørvest bomvegselskap. Selskapet fikk navnet Ferde 1. januar 2018.

Det var daværende økonomidirektør i dette selskapet, Sissel Horne Bortheim, som utarbeidet regnskap og ba om å få Norad-midlene utbetalt. Bortheim er i dag regnskapssjef i Ferde. Hun avviser å svare på noen spørsmål om denne saken.

Reagerte på pengebruken

Det var to innleide konsulenter fra Norge som bodde ved hotellet under møter med kongolesiske kontakter november 2016.

Executive-suiten som Norad fikk regningen for, kostet 8.000 kroner natten. Til sammen kom hotellutgiftene på over 60.000 kroner for oppholdet.

På hotellets nettsider beskrives suitene som en mulighet til å bo med «kongelig standard», og hotellet reklamerer med tilgang til både svømmebasseng, flere tennisbaner og jacuzzi.

Norad reagerte på flere forhold ved Kongo-prosjektet:

  • Pengebruken på hotellet
  • At BT Signaal krevde 1000 kroner timen i konsulenthonorar for en ansatt som var leiet inn fra et datterselskap. Norad var bare villig til å betale 550 kroner timen.
  • En avtale om at kongoleserne skulle betale 5 prosent av skatteinntektene over en viss sum til nordmennene. Det var langt mer enn da Norad innvilget søknaden, da det var 1 prosent som ble oppgitt.

Sendte regning i kontortiden

Anmodningen om å bruke Norad-midler på Kongo-suiten ble sendt inn av Sissel Bortheim, som i dag er regnskapssjef i bomselskapet Ferde.

E-post-utvekslingen med Norad om utbetaling av bistandspengene startet mens hun var finansdirektør i BT Signaal, som i oktober 2017 ble til Ferde.

Bortheim fortsatte dialogen med Norad i desember, altså over to måneder etter hun ble ansatt i det offentlig eide bomselskapet. Innenfor kontortiden har hun sendt flere e-poster til Norad, og signert som finansdirektør i det private selskapet BT Signaal.

Da Norad satte foten ned for pengebruken, korrigerte økonomidirektøren, og ettersendte et revidert regnskap for prosjektet.

Dette utløste en utbetaling på 400.000 kroner, viser e-postene NRK har innsyn i.

(Scroll videre for å lese Ferde-sjefens dialog med Norad. Markeringene i dokumentene er gjort av NRK):

Sender regning til Norad
Videoen viser nå: undefined
Norad-rapportering:I denne e-posten rapporterer Sissel Bortheim til Norad om timebruk i Kongo-prosjektet.

E-posten er sendt 7. desember, over to måneder etter at Ferde ble et offentlig eid bomselskap.
Reiseregning, suite i Kongo
Videoen viser nå: undefined
Her er regningen etter oppholdet på Kempinski hotell i Kinshasa. Den kom på over 60.000 kroner.

Norad steilet da da så den.
Kritikk fra Norad
Videoen viser nå: undefined
Her får Bortheim kritikk av Norads saksbehandler.

Norad bruker begreper som «dårlig skjønn og dømmekraft», og «urimelige priser og satser». «Det er snakk om bistandskroner», skriver Norad i e-posten.
Sender anmodning om utbetaling til Norad
Videoen viser nå: undefined
Det var dette regnskapet som medførte at Norad til slutt utbetalte 400.000 kroner til det private prosjektet.

Regnskapet ble endret som følge av Norads kritikk.

Prosjektregnskapet ble revisorgodkjent før det ble sendt til Norad. I godkjenningen påpeker revisoren at det er selskapets ledelse som er ansvarlig for utarbeidelsen av prosjektregnskapet.

Var kritiske til pengebruken

Kommunikasjonssjef Malin Stensønes bekrefter at Norad var kritisk til pengebruken i Kongo-prosjektet, og at det første regnskapet Norad fikk, ikke ble godkjent.

– Da vi kontrollerte så fant vi blant annet et svært dyrt hotellopphold som vi mener ikke er i samsvar med våre retningslinjer. Det var på et av de mest eksklusive hoteller i Kongo og lå langt utenfor rammen av hva vi mener er akseptabelt.

– En suite?

– Det var en suite, og den hadde 4 ganger den døgnprisen som vi mener er akseptabel.

– Hva gjorde dere med det?

– Det vi gjorde var å samle de tingene vi reagerte på i regnskapene, og det vi kontrollerte, og så avkortet vi støtten til BT Signaal med 100.000 kroner.

Deler av reduksjonen handlet om konsulenttimer, mens andre deler var reduksjon i hotellkostnadene.

Norad forteller at da de fikk søknaden om å støtte Kongo-prosjektet, ble de presentert for en plan om at BT Signaal skulle tjene 1 prosent av skatteinntektene. De reagerte da de fikk vite at selskapet etter dette hadde hevet satsen til 5 prosent.

– Vi konstaterer stor avstand mellom hva som var oppgitt til oss og realiteten i prosjektet. Det er grunnen til at vi valgte å ikke gå videre med BT Signaal og avslå det som kom derfra, sier Stensønes.

– Da vi fikk fornyet søknad fra BT Signaal så var totalvurderingen fra vår side at de ikke hadde kvaliteten de burde ha for å få kontrakt, og de fikk derfor avslag på to større prosjekter hos oss.

Bomsjefens forklaring

Konfrontert med opplysningene som kommer frem i denne artikkelen, avviser Bortheim å svare på noen av NRKs spørsmål om hvorfor hun krevde refusjon fra Norad for Kongo-prosjektet.

Hun svarer heller ikke på hvem som ga henne tillatelse til å rapportere om Kongo-suiten i Ferdes kontortid.

NRK har spurt henne om hun er blitt trukket i lønn for arbeid hun har utført for en annen arbeidsgiver, men ikke fått svar.

Men i forrige uke spurte NRK hennes sjef, bomsjef Trond Juvik, om saken.

– Mest sannsynlig er dette et resultat av at hun fikk en telefon fra Norad, og svarte ut den, uttalte Juvik til NRK i etterkant av en pressekonferanse.

– Ja, det har skjedd i bomselskapets arbeidstid, men hun har ubetalt lunsj, sa Juvik videre om Bortheims Norad-rapportering.

På spørsmål om Bortheim faktisk har utført oppdraget i sin ubetalte lunsjpause, svarer Juvik:

– Jeg overvåker ikke hva mine ansatte gjør.

Her kan du se hvordan han svarte om økonomisjefens Norad-rapportering:

Bomsjef i Ferde Trond Juvik svarer om regningen som økonomidirektøren sendte for et privat selskap.

Bomsjef i Ferde Trond Juvik svarer om regningen som økonomidirektøren sendte for et privat selskap.

Peker på underordnede

Bomsjef Trond Juvik legger ansvaret for luksushotellet på en medarbeider som var faglig ansvarlig for Kongo-prosjektet.

– Han lagde både søknad og sluttrapport som jeg signerte på vegne av BT Signaal AS og BTS Norway mens vi fremdeles var i privat eierskap, skriver Juvik i en e-post. Han opplyser videre at han irettesatte medarbeideren da han fikk vite om pengebruken i Kongo.

– At ansatte i et privat selskap bryter interne pålegg om å benytte hoteller med normal god standard og god sikkerhet og ikke bo på dyre hoteller er beklagelig, og vedkommende ble irettesatt, skriver Juvik om medarbeideren.

NRK har vært i kontakt med medarbeideren, som avviser bomsjefens påstand.

– Det er riktig at jeg skrev sluttrapporten, men tallene i rapporten til Norad var det selskapet som var ansvarlig for. Jeg hadde ikke fullmakt til å godkjenne noen utbetalinger, sier den tidligere medarbeideren.

I brevet som Norad sendte til Bortheim, får han kritikk for å ikke ha holdt bedre kontroll med reisekostnadene. Det var hans konsulenthonorarer som medførte det største kuttet i Norad-støtten til Kongo-prosjektet.

– Jeg var ansatt i BTS Norway, mens prosjektstøtten ble sendt fra BT Signaal, hvor jeg var innleid konsulent. Det var ikke jeg som valgte å sette konsulenthonoraret så høyt, det var det selskapet som gjorde, sier medarbeideren.

Den tidligere medarbeideren i Kongo-prosjektet forstår imidlertid godt at Norad kritiserer reiseregningen:

– Jeg reagerte også på den da jeg ble presentert for regningen i etterkant av reisen som jeg ikke selv deltok på. At selskapet velger å sende regningen til Norad, må de nesten svare for selv.

Norads kritikk mot at det private prosjektet avtale å kreve 5 prosent av skatteinntektene, svarer han slik på:

– Det høres kanskje mye ut, men det viste seg at det kom langt færre skatteinntekter i systemet enn det vi først hadde grunn til å tro. Det var derfor vi økte andelen fra 1 prosent til 5 prosent.

Forsvarer hotell-suiten

NRK har også vært i kontakt med de to mennene som bodde på luksussuiten. De viser til at det var flere som bodde på suiten, blant annet to kongolesiske ansatte. Begge påpeker at de ikke var ansatt i noe privat selskap, men var innleide konsulenter.

Den ene av dem gir uttrykk for at han forstår at hotellvalget kan kritiseres:

– Dette var prosjektets første tur til Kinshasa, og ingen av oss hadde vært der tidligere, og var derfor usikre på forholdene. Vi fikk også flere motstridende meldinger om sikkerhetssituasjonen i Kongo. Vi tok derfor å ta inn på det sikreste hotellet til vi hadde lært byen å kjenne og var mer sikre på forholdene.

Den andre mannen som deltok på reisen, som også var den som reiseregningen ble satt på, forsvarer hotelloppholdet.

– Vi valgte dette hotellrommet på grunn av at det var et trygt sted og fordi vi skulle møte offisielle personer, blant annet guvernører, sier mannen.

Innovasjon Norge: – Et godt prosjekt

NRK har lagt frem opplysningene om at Kongo-prosjektet endte med å kreve 5 prosent av skatteinntektene, for Innovasjon Norge.

Finansieringsdirektør Leon Bakkebø i Innovasjon Norge beskriver prosjektet som vellykket.

– Prosjektet treffer innenfor mandatet og retningslinjene.

– Var dette godt prosjekt?

– Ja. Ut fra kriteriene om norsk aktivitet, kompetansemiljø i Norge som har utviklet ting, og et skaleringspotensiale internasjonalt. Selskapet har gjennomføringsevne. På de kriteriene sa vi ja da, og ville nok gjort det samme nå.

En foreløpig versjon av denne saken ble publisert ved en feil. Etter publisering er den oppdatert med flere opplysninger og sitater, språklige endringer og nyansering av en mellomtittel. I tillegg er saken etter publisering endret med at det var den daværende økonomidirektøren i det offentlige eide bomselskapet som sendte regningen for Kongo-suiten til Norad. Vedkommende er nå regnskapssjef i Ferde. Etter publisering er det lagt til formuleringer om hvordan selskapet vi i dag kjenner som Ferde oppstod i oktober 2017, og at selskapet fikk navnet Ferde 1. januar 2018.

SISTE NYTT

Siste meldinger