Rapporten om helsevesenets innsats ved terrorangrepet 22. juli, som ble lagt frem i dag roser helsevesenet, politiet og de frivillige for innsatsen og rask mobilisering.
Samtidig peker rapporten på store mangler og feil, spesielt innen koordinering og kommunikasjon:
– Det gikk nærmest i svart med å følge ambulanser og luftambulanser, sier Inggard Lereim, som har ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
Myndighetene må få på plass bedre systemer for å ha oversikt over alle helikoptre og ambulanser, råder han. I tillegg bør de blant annet forbedre kapasiteten ved AMK-sentralene og koblingen mellom det nye nødnettet og det gamle kommunikasjonssystemet, øve mer og oppdatere kriseplaner.
- LES HELE RAPPORTEN: Læring for bedre beredskap (ekstern lenke)
Saken fortsetter under bildet
BEDRE: – Akkurat på dette feltet har svenskene et klart bedre system. Vi overtar gjerne det, sier han, sier Inggard Lerreim om triage-systemet.
Foto: Gunn Evy Auestad / NRKPrioritering av pasienter
Noen av forbedringsforslagene kommer fra svenske helsemyndigheter, som har gitt råd til norske kolleger.
Ett forslag er å innføre et såkalt felles «triage-system» i Norge. Ved triagering blir pasienter vurdert og plassert i kategorier etter hvor skadde de er. De hardest skadde skal sendes til sykehus for behandling først.
– I Norge har man benyttet seg av ulike triage-systemer. Vi mener alle bør ha samme type prinsipper og et enhetlig system for å minske risikoen for forvirring og uklarheter, sier Lars-Erik Holm, generaldirektør i Socialstyrelsen i Sverige, til NRK.
Han anbefaler Norge å bruke enkle fargekoder: Rødt for de hardest skadde, gult for de med en litt mindre alvorlig tilstand, og grønt for de lettere skadde som ikke må på sykehus.
– Svenskene bedre enn oss
Både Sverige og andre land har gode erfaringer med et slikt system, ifølge Holm.
– På et skadested vil det bidra til å raskere få et overblikk over hvor mange som raskt må transporteres bort. Det er et billig og enkelt system, forklarer generaldirektøren.
Inggard Lereim vedgår at svenskenes ordning er bedre enn den norske:
– Akkurat på dette feltet har de et klart bedre system. Vi overtar gjerne det, sier han.
Bjørn Guldvog, assisterende direktør i Helsedirektoratet, har også sansen for forslaget.
– Vi vil forsikre oss om at vi får et felles system i Norge, sier Guldvog til NRK.
Saken fortsetter under videoen
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil ikke si hvilke tiltak hun vil prioritere først blant de flere titalls forslagene i rapporten.
Roser innsatsen
Ellers mener den svenske generaldirektøren at den norske helsesektoren håndterte 22. juli på en svært god måte.
– Jeg er veldig imponert over hvor hurtig og profesjonelt de responderte, både når det gjelder det akuttmedisinske, og på psykososialt plan. At dette skjedde en fredag ettermiddag på sommertid, gjorde situasjonen ekstra kritisk. Likevel lyktes man med å mobilisere kompetent personale på kort tid, sier Holm.
– Det norske helsevesenet var ikke forberedt på hendelsen, men godt forberedt på å takle de oppgavene som helsevesenet måtte løse, oppsummerte Inggard Lerreim.
Vil ikke prioritere
Han skryter uhemmet av de frivilliges innsats 22. juli.
– De frivillige som kjørte med de små båtene sine mellom geværkulene ute på Randsfjorden gjorde en heltedåd som det står den største respekt av, sier Lereim.
Rosen går også til de frivillige organisasjonene, som han mener må tydeligere med i fremtidige katastrofeplaner.
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil ikke si hvilke tiltak hun vil prioritere først blant de flere titalls forslagene i rapporten.
– Vi må få tid til å gå gjennom rapporten og se på alle anbefalingene, sier Strøm-Erichsen til NRK.
