Hopp til innhold

Vil trolig endre norsk rettspraksis

Norge er ett av få land igjen i verden som ikke straffer en gjerningsmann som var psykotisk i gjerningsøyeblikket. Men nå skal Tilregnelighetsutvalget legge fram sitt reformforslag om norsk rettsvesen.

Tilregnelighetsutvalet legg fram utredning for justisministere

Se pressekonferanse direkte her

Rettssaken mot Anders Behring Breivik avdekket etter manges mening svakheter ved det norske rettssystemet. Rettspsykiaternes uenighet om hvorvidt han var strafferettslig tilregnelig eller ikke og den betydningen det ville få for straffeutmålingen, fikk mange til å ta til orde for en reform.

Behov for endring

I dag overleverer utvalgsleder Georg Fredrik Rieber-Mohn utvalgets forslag til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Utvalget ble nedsatt i januar 2013 av daværende justisminister Grete Faremo. Hun mente dagens lovbestemmelser om utilregnelighet kunne virke støtende mot den alminnelige rettsfølelsen

Terje Tørrisen, som var en av fire sakkyndige psykiatere under 22. juli-rettssaken, sier til NRK at han mener det er behov for endringer innen rettspsykiatrien.

– I dag gjelder prinsippet syk eller ikke syk. Men nå blir trolig det psykologiske prinsipp innført, altså at det må påvises en sammenheng mellom sykdommen og den gjerningen som er begått.

Han forklarer at det trolig vil føre til at flere vil bli fengslet, hvis dette innføres.

– Men det er ganske mange rettspsykiatere som gjør få undersøkelser og det er en utfordring, advarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Agnar Aspaas

Terje Tørrisen (foran) og Agnar Aspaas var to av fire rettspsykiatere i 22. juli-rettssaken. Tørrisen tror Tilregnelighetsutvalget vil foreslå at man skal forlate det medisinske prinsipp.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Forlate «det medisinske prinsipp»?

Ett av de viktigste spørsmålene utvalget har tatt stilling til, er om dagens medisinske prinsipp skal byttes ut med et såkalt «blandet» eller «psykologisk prinsipp».

En rekke fagfolk og politikere foreslo dette etter terrorrettssaken, der de sakkyndige var uenige om gjerningsmannen var psykotisk da han utførte terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2001.

Mens det med det medisinske prinsipp holder å påvise en alvorlig psykotisk tilstand på gjerningstidspunktet for å slippe fengselsstraff, må man med en blandet/psykologisk prinsipp også bevise at det er en sammenheng mellom sykdommen og lovbruddet.

Ifølge VG vil utvalget gå inn for å erstatte det medisinske prinsipp med et prinsipp om skyldevne. Det betyr at en lovbryter kan bli straffet hvis vedkommende forstår rekkevidden av sin handling, selv om vedkommende har en psykosesykdom.

Innføre minstestraff?

En annen sak som utvalget har vurdert er om det skal innføres krav til minstetid for forvaringsdømte som har begått alvorlig kriminalitet.

I for eksempel halloween-drapssaken, Nokas-saken og Lommemann-saken, har det kommet sterke reaksjoner på at gjerningsmannen har sluppet ut etter relativt kort tid, og langt raskere enn om de hadde blitt dømt til ordinær fengselsstraff.

Utvalget er også bedt å vurdere om det bør innføres egne sertifiseringsordninger for rettspsykiatriske sakkyndige og klarere regler for hvordan undersøkelser skal foregå.

AKTUELT NÅ