Slik vil Frp tappe oljepengene med to kraner

– Jeg er lei av at vi blir kalt uansvarlig av de andre partiene. Å bli avfeid slik, provoserer meg. Med dette forslaget skal vi vise folk at det nettopp er ansvarlige vi er, sier Ketil Solvik-Olsen til NRK.no.

Alt fra 5 til 25 milliarder

Et rom fullt av Frp-ere som jubler for en handlingsregel er ikke hverdagskost, men det var like fullt det som skjedde da partiets finanspolitiske talsmann Solvik-Olsen utbroderte de nye planene for oljepengene under landsmøtet lørdag.

Den nye handlingsregelen vil bli lansert for Stortinget allerede tirsdag neste uke, og går i korte trekk ut på følgende:

Investeringer skal flyttes ut av det eksisterende statsbudsjettet, og flyttes inn i et eget budsjett. Statsbudsjettet blir stående igjen som et forbruksforbruksbudsjett, for eksempel til trygdeutgifter, og for dette er Frp villig til å anerkjenne en handlingsregel.

Som eneste parti på Stortinget anerkjenner ikke Frp dagens handlingsregel, som anbefaler en gjennomsnittlig oljepengebruk tilsvarende forventet realavkastning, som nå er fire prosent.

Frps handlingsregel vil være lavere, men siden oljepengene sluses inn på to ulike budsjetter, vil man tross dette øke oljepengebruken fra i dag. Solvik-Olsen er likevel svært lite konkret når han blir bedt om å konkretisere størrelsen på investeringsbudsjettet og den nye handlingsregelen.

• LES OGSÅ: Hagen: - Vil ikke prøve å skjule hvor hardt jeg tok det

– Det er vanskelig å anslå, men alt fra 5 til 25 milliarder kroner i året er aktuelt. Vi vil uansett ikke binde oss til ett tall, for det vil låse debatten, sier han.

Investeringsbudsjettet skal gå til veier og annen infrastruktur, som opprustning av IKT, og forskning. Under presentasjonen på landsmøtet viste den finanspolitiske talsmannen til tall fra USA som viser at for hver dollar som investeres i amerikanske motorveier, får man seks dollar tilbake.

Mantraet er at pengene skal generere nye inntekter.

– Har det i ryggmargen

– Hvorfor trenger vi en ny handlingsregel når vi allerede har en?

– Vi ønsker oss en handlingsregel som er mer samfunnsøkonomisk. Det er viktig at vi prioriterer de faste utgiftene, men det er det er uansvarlig politikk å legge bort gode realinvesteringer i Norge. Regjeringen bruker dessuten mer enn handlingsregelen allerede, men kamuflerer det i for eksempel aksjekjøp på Oslo Børs. De driver hvitvasking av oljepenger.

– Hvordan skal du sikre disiplin hvis Frp-erne får dette igjennom?

– Jeg tror det ligger i alle Frp-eres ryggmarg at investering er god butikk, sammen med mindre utgifter til offentlig sektor.

400 millioner

En som allerede har listen klar over hva han ønsker å bruke pengene fra et eventuelt nytt investeringsbudsjett på, er leder for Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde.

Lokallaget har fremmet et forslag som skal opp under landsmøtet, hvor det kreves at partiet går inn for blant annet nytt Intercity-togsystem på Østlandet, motorveier klasse A mellom Oslo og de andre storbyene og ferjefri kyststamvei mellom Stavanger og Trondheim.

Ifølge eksperter fra Transportøkonomisk Insitutt vil disse forslagene alene ha en prislapp på rundt 400 milliarder kroner.

– Dette ville vært svært lønnsomt, og omfatter hele landet. Jeg føler meg rimelig sikker på at denne vil bli banket gjennom i helgen, sier Tybring-Gjedde til NRK.no.

– Å investere er ikke det samme som å bruke opp. Og jeg er for gjerdestolper, derfor syns jeg også det er greit med en handlingsregel innenfor de rammene vi foreslår. Dette skal vi klare å overtale Høyre til, legger han til.

• KRYTALLKLAR JENSEN TALTE: - Ingen borgerlig regjering uten Frp

Men selv om forslaget har stor oppslutning i gangene på landsmøtet, og den potensielle regjeringspartneren Høyre i dag stilte seg positiv til det, høster det skepsis i ekspertkretser. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener partiet fort står i fare for å lure seg selv.

Ekspert: – Regningen kommer uansett

– Oljefondet kan man kun bruke én gang. De penger som skal bevilges på et annet budsjett til infrastruktur, må jo hentes fra oljefondet. Da blir det mindre igjen som oljefondet kan dekke statens utgifter med senere. Eventuelt må det finansieres med låneopptak, og det er jo greit der og da, men det også da mindre igjen til andre formål senere. Regningen vil komme på bordet før eller senere uansett, sier han til NRK.no.

Et annet problem med forslaget, er at det også er vanskelig å definere hva som rent faktisk er en investering som kan gi langsiktig avkastning.

– Det er helt riktig at utdanning er en investering. Veier kan være det. Men også deler av helsevesenet er en god investering, fordi folk lever lenger. Barnehager er fornuftig fordi foreldrene da kan jobbe. Det er vanskelig å skille hva som er rent forbruk, og hva som er en investering.

• LES OGSÅ: Her er regjeringskravet fra grasrota i Frp

Dessuten er ikke nødvendigvis problemet at Norge er et underinvestert land når det gjelder for eksempel infrastruktur, poengterer Andreassen.

– Det ligger nok mye feilinvestering i disse pengene, fremfor underinvestering. Jeg er ikke så overbevist som mange andre er der. Det er nok viktigere med en diskusjon om hva som er rasjonell gjennomføring av prosjektene, siden flere har hatt dårlig avkastning. Det er ikke noe hokus pokus i Norge – vi er et lite land, mindre enn en internasjonal storby, og det er begrenset hvor mye store investeringer kan være lønnsomt, sier han.