– Matvarebransjen driver med bløff

– Vi synes forbrukerne skal få lov å kjøpe produkter som de vet hva er, slik at det ikke blir villedende informasjon som er mer motepreget enn faktapreget, sier direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland til NRK.

Liste over det som ikke holder mål

Forbrukerrådet har nå laget en liste over en rekke produkter de ikke mener holder mål i forhold til hvordan de selges.

SE HELE LISTEN HER.

Som et eksempel legger Flesland fram Priors «Kalkunfilet naturell».

– Filet har alltid vært rent kjøtt i det vanlige folkespråket. Her har vi en filet, «kalkunfilet naturell», men det er bare litt over halvparten som er kalkun, resten er høne og tilsetningsstoffer, påpeker hun.

– Lurer ikke forbrukerne

Beate Folgerø er kvalitetssjef for produkter i Nortura, derunder Prior og Gilde. Hun sier hun «ikke kan skjønne at det er å lure forbrukerne».

– Dette er et pålegg som består av fjørfekjøtt, og vi mener bestemt at det ikke står tilbake for kalkun som råstoff i et pålegg.

Folgerø forklarer at den opprinnelige grunnen til at de begynte å bruke høne i tillegg var fordi de fikk problemer med å få tilgang på nok kalkun, ettersom etterspørselen steg.

– Dessuten synes vi det var dumt at høneproduktet som ikke ble brukt til andre ting, måtte kastes – om ikke vi tok det inn som del av pålegget.

– Det er jo ikke en biff

Men ordet «filet» står Nortura fullt bak, ifølge Folgerø.

– Det er brystfilet fra begge disse dyrene, så det står vi inne for. Det er rent kjøtt i dette produktet, selvfølgelig ispedd krydder for smakens del og noen tilsetningsstoffer for at det skal henge sammen og fungere som et pålegg.

På Forbrukerrådets liste står også Gildes Biffkarbonader. Rådet reagerer på at det på pakningen står «rent storfekjøtt», når kjøttandelen kun er 68 prosent.

– Det er jo tross alt en karbonade, ikke en biff. Man må spe på den for at det skal bli en karbonade, noe man også gjør hjemme dersom man skulle laget de der, sier Folgerø.

Flesland i Forbrukerrådet mener den feilaktige markedsføringen på norske matvarer er en «ukultur som har utviklet seg over tid».

– Og den har helt klart forsterket seg. Så nå sier vi i Forbrukerrådet at bransjen må rydde opp.

Blåbærjuice med 11 prosent blåbær

Rema 1000s Blåbærjuice har fått tyn, også før de havnet på Forbrukerrådets liste. Juicen inneholder bare 11 prosent blåbær, men det er ikke Forbrukerrådet de første til å påpeke.

Rema 1000 har etter noe press valgt å gjøre noe med den feilaktige markedsføringen.

– Etter innspill fra enkelte forbrukere før sommeren har vi nå endret både navn og utseende på kartongene, slik at man ser tydelig hva som er innholdet, og navnet er riktig i forhold til innholdet, opplyser kategoriansvarlig Tormod Rasten i REMA 1000.

Les også: Se nøye på disse juicekartongene

– Les innholdsfortegnelsen godt

– Vi har forståelse for at Forbrukerrådet tar opp saken. Villedningsproblematikk er viktig å diskutere. Vi ser fram til en videre diskusjon i morgen på Forbrukerrådets arrangement på Litteraturhuset, sier fagsjef i matpolitikk i NHO Mat og Drikke, Steinar Høie.

NHO er en interesseorganisasjon for flere matvareprodusenter som lager produktene som selges i norske butikkhyller.

– Akkurat med det som er villedende og ikke villedende og hvordan det oppfattes av brukere, vil være veldig forskjellig. Ofte kan man bli villedet fordi man ikke bruker den informasjonen som allerede er tilgjengelig på pakningen, sier Høie.

Han sier det er fyldig informasjon om produktene i innholdsfortegnelsen bak.

– Det er produsenten som står ansvarlig for at den ingredienslisten er korrekt og produsenten er forpliktet til å lage en full ingrediensliste. Det som også er viktig å si er at de fleste produkter har en næringsdeklarasjon, som er med på å gi forbrukeren ytterligere informasjon om innholdet i maten, sier han.

«Vaniljesaus helt uten vanilje!»

Det er ikke bare «trend»-produktene som må tåle kritikk fra Forbrukerrådet. Freias vaniljesaus til koking har eksistert i 70 år, men likevel mener de nå at markedsføringen ikke holder mål.

«Vaniljesaus helt uten vanilje!» skriver de i sin oppsummering.

– Dette er et produkt vi har laget i over 70 år på den samme oppskriften og på samme sted. Vi selger 14 tonn av dette i året, og jeg tror at hvis folk hadde opplevd at vi lurte dem, så hadde vi fått beskjed om dette en eller annen gang i løpet av disse 70 årene, sier informasjonssjef i Kraft Foods Norge, Kristian Hvilen.

– Her lurer vi ingen og vi har ingenting å skjule, sier han til NRK.

– Må spørre oss om vi trenger et tydeligere regelverk

Flesland i Forbrukerrådet sier de ser at utviklingen er negativ sett med forbrukernes øyne for det kommer stadig flere produkter.

– Vi ser også at budskapene varierer litt avhengig av hva som er trendy. Vi ser for eksempel mye av produkter med «oppskrift fra bestemødre», det er «rustikt», det er «100% ekte og naturlig». Og den type ting som gir et positivt inntrykk for forbrukeren og som kanskje ikke stemmer med virkeligheten, hvis du leser ingredienslisten, påpeker Flesland.

Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen (SV) sier det er problematisk at villedende markedsføring på matvarer «skjer i økende omfang».

– Sånn kan vi ikke ha det, så det er bra at Forbrukerrådet er så pågående som de er, og at de undersøker tilstanden i markedet.

Thorkildsen understreker at det er strenge markedsføringsregler i Norge.

– Men noen ganger er dette gråsoneproblematikk hvor vi må spørre oss om vi bør ha et enda tydeligere regelverk, så rommet for skjønn blir mer innskrenket, sier hun.