Vil sende norskeid skip for å redde migranter i Middelhavet

Leger Uten Grenser planlegger å sende et norsk skip til Middelhavet for å redde migranter. Justisminister Jøran Kallmyr frykter konsekvensene.

Migranter i Middelhavet (2016)

Migranter hopper i vannet for å få hjelp fra en frivillig organisasjon under en redningsaksjon i 2016.

Foto: Emilio Morenatti / AP

Tidligere i juli ble kapteinen på det tyske migrantskipet Sea-Watch 3 arrestert i Italia etter at hun tvang skipet til kai på Lampedusa for å få satt 42 migranter i land.

Etter å ha seilt i to uker med stadig mer forkomne migranter i en hetebølge i Middelhavet, ignorerte den tyske kapteinen Carola Rackete (31) på Sea-Watch 3 et italiensk forbud mot å gå inn i italiensk territorialfarvann. Da presset hun skipet inn i havna på den italienske øya Lampedusa.

I juni utstedte Italias innenriksminister Matteo Salvini en ordre som innebærer at kapteiner, eiere og operatører kan ilegges bøter på nesten en halv million kroner hvis redningsbåter entrer italiensk farvann uten tillatelse.

– Dette er et tysk skip, og da tar dere ansvar for det, eller så setter vi alle migrantene på en buss foran den tyske ambassaden. Og det gjelder franskmenn, nederlendere og alle andre som tenker at slikt kan gjøres i Italia, svarte Salvini da Tyskland ba om unntak fra ordrene.

Nå vil også Leger Uten Grenser sende et norsk skip til Middelhavet for å redde migranter.

Kommer ikke til å ta ansvar

Justisminister Jøran Kallmyr er bekymret for at et skip med norsk flagg skal ha migranter ombord, og at ansvaret kan havne på norske styresmakter.

Nøkkeloverrekkelse i justisdepartementet.

Justisminister Jøran Kallmyr

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– Jeg vil bare understreke at Norge ikke har noe ansvar for det skipet, og vi kommer heller ikke til å ta ansvar for de flyktningene som kommer om bord i det skipet, sier Kallmyr.

– Det har ikke noe med Norge å gjøre.

Justisministeren viser til hvordan italienske myndigheter nå forsøker å få tyske myndigheter til å ta imot de 42 migrantene som ble satt i land i Italia av det tyske Sea-Watch 3.

Norge skal ikke ha blitt spurt om å ta imot migranter fra skipet.

Finland, Frankrike, Luxembourg, Portugal og Tyskland har gått med på å ta imot migranter fra båten, som tilhører en tysk hjelpeorganisasjon og seiler under nederlandsk flagg.

– Jeg registrerer at italienske myndigheter forsøker å stille tyske styresmakter til ansvar for flyktningene på tyske skip, sier Kallmyr, som hevder han ikke vil la det skje med migranter fra et norsk skip .

– Vil øke antallet ulykker

I 2015 risikerte mange tusen migranter livet da de forsøkte å krysse Middelhavet i håp om å nå Europa. Siden den gang har innvandringspolitikken blitt strammet inn over hele Europa, og antallet asylsøkere har gått kraftig ned.

I Norge har trenden vært enda kraftigere. I 2018 var det kun 2660 personer som søkte om asyl i Norge, mot 31 110 i 2015.

Justisminister Kallmyr er likevel bekymret for at frivillige og private redningsaksjoner i Middelhavet skal gjøre det for fristende å flykte fra Afrika.

– Jeg vil heller oppfordre flyktningorganisasjoner til å hjelpe folk der de er, i flyktningleirer, i stedet for å dra ut og ha redningsaksjoner på sjøen, sier justisministeren.

– Det kommer til å føre til at flere flyktninger tar sjansen på å dra ut. Og det vil øke antallet drukningsulykker.

Fast bestemt

I en e-post til NRK bekrefter Leger Uten Grenser at de, i samarbeid med SOS Mediterranee, planlegger å gjenoppta livreddende søk- og redningsoperasjoner i Middelhavet.

– Per dags dato har vi ikke et skip på sjøen. Så lenge mennesker drukner på havet og er fanget i Libya er Leger Uten Grenser fast bestemt på å kunne tilby medisinsk og humanitær hjelp, skriver kommunikasjonssjef Silje Grytten i e-posten.

Sendte to skip i 2015

Kulturminister Trine Skei Grande sier at norskeide skip har en tradisjon for å redde folk i skipsnød, og viser til at Solberg-regjeringen sendte to statlige skip for å delta i bergingen av migranter i Middelhavet i 2015.

Skei Grande legger frem Mediemelding

Kulturminister Trine Skei Grande

Foto: Shad Madian / NRK

– Når det gjelder Middelhavet sendte jo solbergregjeringen to statlige skip for å være med i bergingen av flyktninger på havet i 2015. Jeg ser ikke at dette har endret seg prinsipielt siden den gang, sier hun.

– Men Kallmyr sier at Norge ikke skal ha ansvar for de migrantene som eventuelt blir plukket opp av norskeide skip?

– Internasjonal havrett er klar på dette. Du skal bringe flyktningene til nærmeste havn. Det gjorde vi også da staten sendte sine skip i 2015, sier Grande.

– At vi nå har en ekstrem høyreregjering i Italia får så være. De må også følge internasjonal havrett, og så skal vi hjelpe flyktninger der vi kan.

Lang tradisjon

Erik Røsæg, professor ved Universitetet i Oslo og ekspert på havrett, sier at justisministeren i beste fall bare har delvis riktig når han sier at Norge ikke har ansvar for dette skipet.

– Norge har et ansvar for at menneskerettighetene overholdes, også for de som er ombord på norske skip. Men det er riktig at det at man har kommet ombord i et norsk skip i seg selv ikke gir rett til å komme til Norge.

Røsæg forklarer at havretten både åpner for og oppfordrer til at slike bergingsskip kan gå inn i internasjonale farvann for å bedrive redningsaksjoner.

– Det er lang tradisjon for at man kan berge med spesielle bergingsskip, som står på vent for å gjøre akkurat dette. Norge har tidligere gått ut spesielt for å styrke berging av menneskeliv, forklarer han.

– Kan norske myndigheter hindre dette skipet i å reise til Middelhavet?

– Da må de ha lovhjemmel, og jeg tror kanskje ikke justisministeren vil ha lyst til å gå til Stortinget og be om hjemmel for å hindre et skip i å redde menneskeliv, sier han.

SISTE NYTT

Siste meldinger