Selv ble Gharahkhani bosatt på Skotselv i Buskerud da han kom som flyktning til Norge fra Iran på 80-tallet.
– Jeg er sikker på at jeg ikke hadde vært den personen jeg er i dag, hvis jeg ikke hadde vokst opp på et lite sted som Skotselv, sier han.
– Må stille opp for innvandrere
70 prosent av de bosatte i drabantbyen Fjell i Drammen har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.
Det er i områder som Fjell at det må bli slutt på at flere flyktninger bosetter seg, mener Gharahkhani.
– Det snakkes mye om at man må stille krav til innvandrere om at de må lære seg norsk, få seg en utdanning og komme seg ut i arbeidslivet, sier Gharahkhani.
Han mener det ikke kan stilles slike krav uten å spre flyktninger til andre bydeler og områder i kommuner.
– Hvis man bosetter mennesker i områder hvor det er store levekårsutfordringer, høy arbeidsledighet og store sosiale forskjeller fra før av, vil man ikke lykkes med å bli en del av et fellesskap, lære seg norsk og komme seg ut i et arbeidsliv, sier han.
TATT GODT IMOT: Da Gharahkhani kom til Norge, fikk han tett oppfølging av gamlelæreren sin Oddny Brekken Yttri.
Foto: Ragnar Gullseth Berge / NRKVil ikke ha reguleringer
Ordfører i Drammen, Tore Opdal Hansen (H), er ikke enig i at det trengs statlig regulering av bosettingen av flyktninger.
UENIG: Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen (H), mener det ikke
Foto: Ragnar Gullseth Berge / NRKHan mener derimot at Drammen kommune kan ta imot flere flyktninger til drabantbyen Fjell.
– Fjell har er en bydel i god utvikling, sier Hansen.
Kommunen skal ha satt i gang tiltak for å bedre kårene i drabantbyen.
– Nettopp fordi vi har levekårsutfordringer og spesielle utfordringer, gjør vi veldig mye på Fjell som vi ikke gjør i andre bydeler, sier han.
