Hopp til innhold

Vil overvåke nordmenns antibiotikabruk

Folkehelseinstituttet vil kartlegge hvilke sykdommer nordmenn får antibiotika mot i et nytt register. Legeforeningen er bekymret for personvernet til pasientene.

Antibiotika

Bruken av antibiotika øker i Norge, men vi ligger fortsatt langt etter andre land i Europa og verden når det gjelder resistens.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Hyppig bruk av antibiotika kan føre til at bakterier blir motstandsdyktige, eller resistente, mot medisin. I Norge har vi hatt en jevn økning i både bruk og resistens når det gjelder antibiotika de siste årene, og nå vil Folkehelseinstituttet at legene skal skrive ut mindre.

Dag Berild

Overlege Dag Berild ved UiO

Foto: UiO

– Veldig mye av antibiotikumet som forskrives, er overflødig. Det skrives ut for infeksjoner som går over av seg selv, sier overlege Dag Berild ved Oslo universitetssykehus, og nevner bronkitt og halsbetennelse som eksempler.

Berild forsker på infeksjonssykdommer ved UiO, og mener resistens er en av de største truslene mot folkehelsa i verden i dag.

Han sitter også i Folkehelseinstituttets antibiotikagruppe, som nå går inn for at alle resepter på antibiotika skal registreres.

– Vi har fremmet forslag om lovpålagt registrering av diagnosen når leger skriver ut antibiotika, sier Berild.

– Da vil vi få oversikt over hva det skrives ut antibiotika mot, og hvilke leger som skriver ut mye, sier han.

Økende bruk

Berild er i dag en av innlederne på et seminar om antibiotikaresistens i Oslo. Han mener bruken må ned, og da trengs det både forskning og ressurser.

– Det finnes fine retningslinjer i Norge, men de må brukes. Noen følger dem, mens andre leger er helt håpløse. Dette må også løftes på høyere nivå enn legene, sier han.

Norge har som mål å kutte bruken av antibiotika med 30 prosent. Da vil vi være nede på nivå med Sverige, som har greid å kutte kraftig de siste årene, blant annet gjennom et tilsvarende register som nå kan komme i Norge.

– Suksessen deres skyldes særlig det frivillige, landsomfattende nettverket «Strama». Det kartlegger hvordan fastlegene behandler ulike typer infeksjoner. Svenskene selv sier at Strama er årsaken til at de har klart å redusere bruken, har medisinprofessor og allmennlege Morten Lindbæk tidligere sagt til NRK.

Bekymret for personvernet

Marit Hermansen i Legeforeningen.

Marit Hermansen i Legeforeningen

Foto: Thomas Barstad Eckhoff

Legeforeningen støtter forslaget om å følge opp hvor mye antibiotika den enkelte lege skriver ut, og tror dette vil få effekt. Samtidig er de skeptiske til å innføre et eget antibiotikaresept-register.

– Grunnen er at et slikt register vil kunne svekke pasientenes personvern og dermed svekke tiltroen til taushetsplikten, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin Marit Hermansen til NRK.

Dag Berild sier han likevel regner med at Legeforeningen vil støtte forslaget deres.

– Hvis ikke melder jeg meg ut, sier han.

Forslaget er nå til behandling i Helsedirektoratet. De har fått i oppdrag å utrede bruk av diagnosekoder på antibiotikaresepter, og skal komme med sitt svar før høsten.

AKTUELT NÅ