Hopp til innhold

Vil ned fra 27 til 6 politidistrikt

Den siste i rekken av flere knallharde rapporter om situasjonen i norsk politi foreslår å kutte drastisk i antall politidistrikt.

Den siste i rekken av flere knallharde rapporter om situasjonen i norsk politi foreslår å kutte drastisk i antall politidistrikt.

Arne Røksund har ledet utvalget, som mener det er for mange og for dårlig bemannede politidistrikter i Norge.

Politianalyseutvalget overakte onsdag sin omfattende rapport om status for politiet i Norge. Utvalget, som er ledet av Arne Røksund, feller en hard dom over en etat som har fått mye kritikk i kjølvannet av terrorangrepene for to år siden.

Rapporten slår fast at politiet i dag er under et «betydelig endringspress».

«Utvalget mener at politiet ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet for å møte denne utviklingen», heter det i utvalgets konklusjon.

Fra 27 til 6 distrikter

For å bedre problemene analysen peker på, anbefaler Røksund at det gjennomføres en strukturreform, og en kvalitetsreform. Strukturreformen innebærer at det foreslår å redusere drastisk i antall politidistrikter: Fra 27 til seks.

– Det er først ved seks distrikter at man fullt ut får distrikter som klarer å håndtere alle de viktigste politioppgavene, sier Røksund.

I tillegg til at det foreslås å redusere antall distrikter, mener utvalget at det bør være færre små tjenestesteder innen politiet. Utvalget foreslår å slå sammen 354 tjenestesteder til omtrent 210.

Han peker på at det kun er rundt 20 prosent av lensmannskontorene som har mulighet til å sette opp en døgnkontinuerlig patrulje.

– Må lese rapporten

Sigve Bolstad

Sigve Bolstad i Politiets fellesforbund sier man er opptatt av den lokale forankringen.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

På direkte spørsmål om færre politidistrikt ikke vil føre til at det tar flere timer å rykke ut til en hendelse, slik enkelte politimestre frykter, blir Røksund noe mer uklar.

Vi har gått gjennom seks millioner hendelser, hvorav 600.000 krever uttrykning. Nå har man et imponerende verktøy for å kunne planlegge hvor hendelsene skjer, sier Røksund.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, sier til NRK at man vil lese rapporten, før man svarer på om færre politidistrikt kan føre til lengre uttrykningstid enkelte steder.

– Vi er opptatt av en lokal forankring. Nå gjenstår det å se hva som står i rapporten, om hvordan dette skal løses i praksis, sier Bolstad.

Om forslaget om å kutte i sivile oppgaver for politiet, sier Bolstad følgende:

– Først må vi lese rapporten, men det er viktig å si at politiet er et tannhjul, en helhet. Man kan ikke bare møte politiet når det skjer et drap.

– Ikke bemannet for store hendelser

Utvalgsleder Røksund forteller at man har funnet store variasjoner i kvaliteten blant politidistriktene, blant annet når det gjelder etterforskning og beredskap.

– Mange operasjonssentralene er ikke bemannet for å håndtere store hendelser. Noen av operasjonssentralene får bare to henvendelser, og er ikke rustet til å håndtere hendelser som 22. juli, sier Røksund.

Han mener også at mange av dagens politidistrikt manlger kompetanse, og er avhengige av bistand fra Kripos - ogsnå når det gjelder «relativt små hendelser».

Et annet eksempel Røksund mener viser forskjellen i kvalitet, er at to politidistrikter ikke har noen ansatte som er dedikert til forebygging, til tross for at dette skal være en prioritert oppgave.

Manglerud politistasjon i Oslo, som regnes som et fyrtårn i dette arbeidet, har på den annen side hele 18 årsverk til forebygging.

Utvalget mener også politiet må konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, som blant annet kriminalitetsbekjempelse.

Artikkelen fortsetter.

Grete Faremo

Justisminister Grete Faremo mottar rapporten fra analyseutvalget onsdag.

Foto: NRK / Helge Carlsen

– Fakta er lagt på bordet

Justisminister Grete Faremo sier at analysen bekrefter at det finnes store utfordringer for politiet.

– Nå er fakta lagt på bordet. Politidistriktene er ikke strukturert og organisert for å møte alvorlig kriminalitet, sier Faremo, etter å ha overlevert rapporten.

– Vi kan være uenige med medisinen som foreskrives, men diagnosen er stilt. Jeg vil ha et sterkt tilstedeværende nærpoliti og vil derfor nå gå nøye gjennom analysen og vurdere alle forslag og høringsinnspill, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Hun mener man nå ser «svart på hvitt» at man ikke får nok igjen for det som invisteres i politiet Norge.

– Etter 22. juli har vi styrket vår beredskap og arbeidet med dette, men vi må bli enda bedre, sier Faremo.

– Stengt, fraværende og kostbart

I rapporten beskrives også politiet som stengt, fraværende og kostbart. Utvalget peker blant annet på at norsk politi har 354 forskjellige tjenestesteder landet rundt, men at bare 13 av dem er døgnåpne.

Blant forslagene utvalget kommer med, er at sivile oppgaver bør flyttes ut av politiet. Dette gjelder blant annet utstedelse av pass, søknader om arbeidstillatelse og registrering av asylsøkere.

Ifølge rapporten jobber bare rundt 5000 av 11500 ansatte i politiet med ordinære politioppgaver, som kriminalitetsbekjempelse.

– Åpenbart behov for endringer

YS-forbundet Norges Politilederlag er positiv til flere av forslagene i Politianalysen.

– Det er et åpenbart behov for strukturelle og operasjonelle endringer, sier Jonny Nauste, leder av Norges Politilederlag (YS).

Han er likevel skeptisk til forslaget om å fjerne sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver fra etaten, slik politianalysen legger opp til. Han mener dette er viktig for at politiet skal bevare sitt sivile preg, og kontakten med publikum.

Han mener også antallet politidistrikter som skal fjernes, virker dramatisk.

– For Norges Politilederlag er det like viktig å vurdere endringer av strukturen på driftsenhetene. Driftsenhetene må ha en viss størrelse for å være beredskapsmessig og faglig bærekraftig, sier han.

Manglende styring

Det er regjeringen som har nedsatt og utvalget, og justisminister Grete Faremo mottar rapporten i Justis - og beredskapsdepartementets lokaler i Oslo klokken 11.00. Sammen med Politidirektoratet (POD) får Faremos justisdepartement kritikk for manglende styring av politiet.

Manglende styring var også noe Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) trakk fram som et hovedspunkt da de la fram sin evaluering av Politidirektoratet i mars i år.

I rapporten het det blant annet at tillitsforholdet mellom POD og Justisdepartementet ikke har vært god nok.

Hard kritikk

Politiet har flere ganger etter 22. juli 2011 fått vært i søkelyset for hard kritikk. I 22. juli-kommisjonens rapport, som ble lagt fram i august i fjor, pekes det blant annet på semtrale mangler ved kommunikasjonen, og sviktende dømmekraft rundt sentrale spørsmål.

Kritikken og manglende tillit fra Faremo førte blant annet til at politidirektør Øysten Mæland trakk seg fra sin stilling. Han ble senere erstattet av tidligere sjef for Utrykningspolitet og Kripos, Odd Reidar Humlegård.

AKTUELT NÅ