Vil la politiet gi «omvendt voldsalarm» uten å gå til retten

– I dag kan politiet ilegge besøksforbud, mens man må til domstolen for et vedtak om omvendt voldsalarm. Vi ønsker å senke den terskelen og vurdere om politiet også kan ilegge omvendt voldsalarm.

Det sier justisminister Monica Mæland til NRK.

En omvendt voldsalarm innebærer at voldsutøver forbys å oppholde seg i nærheten av fornærmedes bosted, arbeidssted og andre faste oppholdssteder.

For å sikre seg at den personen følger reglene, må vedkommende ha på seg en fotlenke. Brukeren må ha lenken på seg 24 timer i døgnet.

Ordningen er innført fordi andre beskyttelsestiltak, som voldsalarm og besøksforbud, har vist seg å ha store svakheter.

En gjennomgang NRK har gjort viser at 14 partnerdrap-ofre hadde eller vurderte voldsalarm eller besøksforbud.

– Jeg har veldig stor tro på bruken av omvendt voldsalarm. Jeg mener at vi har en stor plikt til å beskytte ofrene for disse brutalene handlingene og at vi må rette ansvaret mot gjerningsmann i stedet for mot offer, sier Mæland.

Har hatt muligheten i sju år

Ordningen med omvendt voldsalarm ble innført i februar 2013. Likevel viser tall NRK har hentet inn at den bare er blitt tatt i bruk 26 ganger til sammen.

– Det er altfor lavt og det har tatt for lang tid, sier Mæland til NRK.

Hun sier at både Riksadvokaten og Politidirektoratet nå har gitt instruks om at det skal legges ned påstand om dette i flere saker.

Det har ført til at det i første kvartal i år ble langt ned påstand om omvendt voldsalarm i dobbelt så mange saker som i fjor.

– Vi tror at hvis vi senker terskelen, slik vi vurderer, vil dette kunne brukes i mye større grad og at det vil være veldig bra, sier Mæland.

Kaller forslaget unødvendig

Advokat Marius Dietrichson er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen og er sterkt kritisk til forslaget ti Mæland.

– Dette er sterkt inngripende, rettssikkerhetsmessig betenkelig og kanskje viktigst; det er ikke nødvendig, sier Dietrichson til NRK.

Han peker på nettopp det at ordningen i gjennomsnitt bare er brukt litt over tre ganger hvert år, som argument mot at det er nødvendig å endre den.

– Det er åpenbart altfor lite. Man trenger ikke endre eller myke opp loven for at dette skal anvendes mer. Det er ikke loven det er noe galt med, det er mer hvordan dette håndteres.

Dietrichson viser også til at omvendt voldsalarm legger sterke begrensninger på en persons liv. De som ilegges ordningen kan bli utestengt fra hele landsdeler.

– Dette må pålegges av en dommer, ikke av politiet, sier han.

Ønske om pålegg ved permisjon

Tidligere denne uken fortalte NRK historien om «Anne».

Hun ble for snart ti år siden forsøkt drept av en ekskjæreste. «Anne» overlevde angrepet mens kjæresten til datteren ble drept.

Drapsmannen soner nå dom for drapet, men får, som andre fanger som har sonet i flere år, permisjon.

«Anne» får beskjed når han har permisjon, men får ikke vite hvor han er.

Hun sier at til å begynne med var hun livredd når hun fikk beskjed om at han var ute på permisjon.

– Jeg kunne ikke være hjemme eller på offentlige steder der han kunne være. Det var som å leve i et fengsel selv, sier hun.

Nå prøver «Anne» å leve normalt og ikke tenke for mye på det. Men hun reiser ikke til byen når hun vet at gjerningsmannen er i byen.

Hadde det hjulpet med omvendt voldsalarm?

– Det hadde hjulpet så mange, ikke bare meg. Også de som vitnet mot ham, sier «Anne».

Nå sier justisministeren at «Anne» kan få sitt ønske oppfylt.

– Etter at vi i 20 år ikke har lyktes på dette området, selv om vi får forvarsler, mener jeg at vi må være villig til å ta i bruk nye metoder, sier Mæland.