Vil la e-tjenesten lagre nett-trafikken

Etterretningstjenesten bør få lagre metadata om all netttrafikk som krysser den norske grensen, ifølge forslaget til ny e-tjenestelov. Nettilbyderne skal pålegges å legge teknisk til rette for lagring av informasjon fra nordmenns bruk av e-post og sosiale medier.

Forsvarets stasjpn Ringerike

Tilrettelagt innhenting: Regjeringen foreslår at e-tjenesten får lagre metadata om grensekryssende datatrafikk inn og ut av Norge.

Foto: Forsvaret

Lovforslaget som nå er sendt på høring, åpner for at etterretningstjenesten skal få mulighet til å lagre og søke i metadata fra all nettrafikk som krysser norskegrensen. Det innebærer at all bruk av sosiale medier, og de fleste store e-post-tjenestene, vil bli omfattet. Søk i datatrafikken skal ifølge forslaget skje etter rettslig kjennelse fra hemmelige rettsmøter i Oslo tingrett.

All kommunikasjon med internett-tjenester som Facebook, Instagram og Google krysser landegrenser. Trafikkdata kan derfor bli lagret – selv om du kommuniserer med folk i Norge.

«Tilrettelagt innhenting»

Ifølge lovforslaget blir norske nettilbydere pålagt å gi tilgang til knutepunkter der datakablene kommer inn i landet. Derfra kan den militære etterretningstjenesten tappe signalene direkte.

  • Den tekniske avlyttingen er i forslaget døpt «tilrettelagt innhenting». Den innebærer at metadata som krysser landegrensen kan lagres i sin helhet, i såkalt «bulk». Innholdsdata, det vil si selve innholdet i kommunikasjonen, kan lagres etter kjennelse fra hemmelig rettsmøte.
  • Såkalte metadata, altså informasjon om hvem som kommuniserer med hverandre og når, kan lagres i opptil 18 måneder.
  • Innholdsdata, altså selve innholdet i kommunikasjonen, skal også kunne lagres på e-tjenestens servere etter rettskjennelse, og så lenge e-tjenesten har behov for dataene.
  • Det foreslås en domstolskontroll ved Oslo tingrett, der egne advokater skal ivareta interessene til de som blir overvåket. Rettsprosessene vil være hemmelige, men skal ikke foregå ved en særdomstol.

– God kontroll

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener loven vil gjør Norge bedre rustet til å forsvare seg mot hackerangrep.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

- GOD KONTROLL: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mener personvernet er godt ivaretatt.

Foto: Truls A. Antonsen / NRK

– Jeg er bekymret for alle dataangrep. Hvis vi diskuterer personvernhensyn, er det like sårbart hvis en eller annen aktør hacker seg inn på en eller annen norsk institusjon bare for å plukke personopplysninger. Så dette handler ikke primært om terror, det handler om digitale angrep som kan misbrukes på måter vi ikke helt kan se, sier Bakke-Jensen.

Metadata skal samles og lagres i opptil 18 måneder før det slettes. Innholdsdata kan hentes inn gjennom hemmelig domstolsprøving, og oppbevares i henhold til lover og regler som gjelder for vanlig etterforskning.

– Vi har god domstolskontroll på hva av disse dataene som skal kunne brukes, vi har også veldig god kontroll på at vi ikke har misbruk av den typen data. Lovforslaget som er sendt på høring nå er godt innenfor de personvernhensynene vi mener vi skal ta. Samtidig har vi EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan, som driver kontroll med E-tjenesten i disse sakene. Så vi har god kontroll for å hindre feil og misbruk, sier Bakke-Jensen.

– Vi nærmer oss USA

Mulighetene for masseovervåking av den norske nettrafikken nærmer seg dermed det Snowden-saken avslørte at amerikanske etterretningstjenester gjør i USA, sier fagdirektør Torgeir Waterhouse i interesseorganisasjonen IKT Norge.

– Dette er på linje med det NSA har kapasitet til. Men fra et etterretnings- og cyberforsvarsperspektiv er dette viktig. E-tjenesten trenger tilgangen til disse

Torgeir Waterhouse

BEKYMRET: Det viktige er hvor lenge dataene skal lagres, og hvor sterk domstolskontrollen blir, mener Torgeir Waterhouse i IKT Norge.

Foto: IKT-Norge

datastrømmene om de skal følge med på mønstre og utviklingstrekk. Det problematiske er hvor lenge dataene skal lagres, og hvor god domstolskontrollen vil være, sier Waterhouse.

Han er bekymret for hvordan de norske nettselskapene skal pålegges å samarbeide, og hvor stort hemmelighold det vil være rundt det tekniske avlyttingsutstyret.

– Det er veldig mye her som gir oss sikkerhetsproblemer og sikkerhetsutfordringer. Det kan føre til en mørklegging av mye av sikkerhetsarbeidet, som kolliderer til de grader med hvordan vi er vant til, og ønsker å håndtere ting.

– Venstre kan ta dissens

Abid Raja på sitter på pulten sin og blar i noen papirer

KAN TA DISSENS: Personvern er ekstremt viktig for Venstre, sier Abid Q. Raja som åpner for at Venstre tar dissens når lovforslaget skal behandles i Stortinget.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Men lovforslaget er så kontroversielt at det risikerer å splitte regjeringspartiene.

– Vi i Venstre har varslet at vi kan ta dissens i spørsmål om digitalt grenseforsvar. Det står også i Jeløyaplattformen, sier Venstres stortingsrepresentant Abid Q. Raja til NRK.

– Foreløpig er lovforslaget kun sendt ut på høring. Et spørsmål om dissens må håndteres på senere tidspunkt. For Venstre er det ekstremt viktig å ivareta hvermannsens personvern, sier Raja.

Lysne II-utvalget

Forslaget bygger i stor grad på anbefalingene fra de såkalte Lysne-utvalgene om digitalt grenseforsvar. Hensikten er at loven om etterretningstjenesten skal bli tilpasset et digitalisert samfunn og endret trusselbilde. Forsvarsdepartementet skriver at de i utkastet til ny lov har styrket domstolskontrollen, og Stortingets utvalg for kontroll med de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) skal også gis et utvidet mandat til å drive kontroll med e-tjenesten.

Det « ... foreslås (..) at EOS-utvalget skal foreta en styrket legalitetskontroll og styrket teknisk kontroll med Etterretningstjenestens innsamling, lagring og bruk av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon» heter det i lovutkastet som nå er sendt på høring.

NRK presiserer at innholdsdata ikke kan lagres før etter en rettslig kjennelse, slik vi skrev i første versjon av saken.

SISTE NYTT

Siste meldinger