NRK Meny
Normal

Vil ikke ha noe Listhaug-fjøs

Bonde i Akershus mener dobling av melkekvoten vil kreve for mye. Landbruksforsker frykter Listhaug-politikken gir flere nedlagte melkebruk enn på lenge.

Bonde Listhaug

Melkebonde Bjørn Aaby i Nannestad i Akershus har dobbelt så mange kyr som et gjennomsnittlig bruk i Norge. Men dobbelt så stor kvote ønsker han seg ikke.

Foto: Hans Jørgen Solli

Sylvi Listhaug på Bondelagets årsmøte

Landbruksminister Sylvi Listhaug håper øking av maksgrensa for melkeproduksjon vil friste ungdom inn i landbruket.

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Landbruksminister Listhaug dobler maksgrensa for melkeproduksjon, for at bøndene skal få bestemme mer selv.

– Nei takk, sier melkebonde Bjørn Aaby i Akershus, til Listhaugs tilbud om drastisk øking av kvoten.

I morgen vedtas årets jordbruksoppgjør i Stortinget.

Landbruksministeren ønsket i utgangspunktet å tredoble melkekvoten, men flertalle på Stortinget går inn for en dobling.

Ifølge bonden i Akershus vil en dobling av kvoten koste ham 10 millioner kroner, Det er prisen for å utvide fjøset slik at han kan produsere 900.000 liter melk i året, slik resultatet kan bli etter morgendagens vedtak.

– Jeg jobber 3.000 timer hvert år allerede. Ikke har jeg kapasitet, dessuten blir det for dyrt. Det vil kreve for mye å drive et Listhaug-fjøs, sier bonden i Nannestad.

Aaby er en av rundt 200 melkebønder her i landet som driver med full kvote, det vil si en produksjon på 400.000 liter. Et gjennomsnittlig melkebruk i Norge har 24 kyr. Rundt gården til Aaby derimot, beiter 55 kyr.

– Jeg tenker langsiktig

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug gir altså Aaby og andre melkebønder muligheten til store utvidelser av produksjonen. Nå håper hun at de som har lyst tar sats. Og hun tenker spesielt på de unge.

– Det er de som etter hvert skal overta, jeg tenker langsiktig, sier Listhaug.

Tror ikke på det

Men forsker Agnar Hegrenes ved Norsk Landbruksøkonomisk Institutt tror ikke Listhaug får mange bønder med seg, i alle fall ikke de første årene.

– Det vil nok ta tid. Og det vil koste, kanskje mer enn det smaker. Som regel må fjøs utvides, kvoter og flere kyr skal kjøpes og uteareal må bli større både med tanke på forproduksjon og gjødsel, sier Hegrenes.

Han er spent på om totalproduksjonen av melk nå vil bli opprettholdt eller gå ned.

Han sier til NRK at muligheten for kvoteøkning også kan være fordelaktig - for de bøndene som kan øke produksjonen uten store samtidige investeringer.

I dag har vi cirka 10.000 melkebruk igjen i Norge. Hvert år forsvinner mellom seks og sju prosent av brukene, men under Listhaug frykter han flere nedleggelser enn på lenge.

– Hvis hver melkebonde i Norge hadde produsert full kvote, ville vi stått igjen med i overkant av 1.500 bruk, sier Hegrenes.

Grue tror på investeringer

Tidligere og mangeårig departementsråd i Landbruksdepartementet, Per Harald Grue er derimot ikke enig med Hegrenes. Flere bønder kommer nå til å investere, tror han.

– Nå blir det bevilget 250 millioner kroner mer i året – det er en milliard over en fireårsperiode, det. Jeg tror at flere av de 10.000 vil vurdere å fortsette produksjonen og investere når det eksisterende driftsapparatet er utslitt, sier Grue.

Tirsdag skal altså landbruksoppgjøret behandles i Stortinget. Det vil bli debatt. Kritikerne frykter en rasering av landbruket.

– Jeg var selv med da vi demonstrerte mot Listhaug i Oslo, sier melkebonde Bjørn Aaby i Nannestad, som serverer fersk rabarbrasuppe før han går ut på jordet for å jobbe.

– Det går ofte i ett, fra tidlig morgen til 23-tiden om kvelden, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger