Nekter oss rett til å se "mappa vår"

Regjeringen vil ikke gi enkeltindivider rett til å se "mappa si", altså rett til innsyn i PSTs registre, går det frem av Justisdepartementets forslag til Politiregistreringslov.

Berit Reiss-Andersen

- Klageadgang uten innsynsrett er verdiløst, mener Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen.

Foto: Advokatforeningen

Bare Stortingets kontrollorgan, EOS-utvalget , for de hemmelige tjenestene skal kunne gjøre det.

- Illusorisk og verdiløst

- Dette er i strid med grunnleggende rettsikkerhet, advarer lederen i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen. - Klageadgang uten innsynsrett må bli illusorisk og tilnærmet verdiløs, hevder hun.

Lund-rapporten som endte med at en statsråd måtte gå, førte til en midlertidig lov som åpnet for innsyn i registrene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i perioden mellom 8. mai 1945 og 8. juni 1996. 1.januar 2008 ble loven opphevet.

Nå foreligger det et forslag til lov hvor man går imot å innføre permanent innsynsrett for enkeltpersoner.

Terje Moland Pedersen

Statssekretær Terje Moland Pedersen

Foto: Per Onsheim / NRK

På spørsmål fra NRK om ikke dette er betenkelig, svarer statssekretær Terje Moland Pedersen:

- Jeg er enig i at det på et prinsipielt grunnlag er uheldig at man ikke gis rett til innsyn, og at man på den måten kan forsikre seg ved selvsyn at man ikke har vært utsatt for overgrep. Rent prinsipielt er vi enige.

- Et indirekte innsyn

Moland Pedersen argumenterte imidlertidi i NRK-Søndagsavisa i dag for at det er helt særegne forhold Sikkerhetstjenesten (PST) skal arbeide innenfor, nemlig å overvåke Rikets sikkerhet.

Han understreket også at departementet har hatt en veldig grundig avveining av om de skulle foreslå et generelt alminnelig tilsyn på gamle saker i lovforslaget, for eksempel etter 30 år.

- Det er jo ikke riktig at man ikke har en klageadgang. Det som man har lagt opp til, og som man skal videreføre, etter avsløringene til Lund-kommisjonen, er at man kan kan klage til Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenester, EOS-utvalget, og på den måten få et indirekte innsyn.

- Kan enkeltpersoner få «mappa si» gjennom EOS?

- Nei. Det enkeltpersoner kan gjøre, er å gå til EOS-utvalget og eventuelt fremme en mistanke eller en klage. Så vil EOS-utvalget vurdere om det skjer en ulovlig registrering. Vedkommende som klager, vil ikke få vite om det er en sak som pågår, men hvis det er slik at PST skulle ha opptrådt ulovlig, vil dette bli anmerket og rettet opp, svarer han.

- Skal tjenesten lukkes mest mulig?

Berit Reiss-Andersen er ikke beroliget av Moland Pedersens argumenter.

- Jeg blir veldig bekymret for at man nå igjen argumenterer slik at man lukker tjenesten mest mulig og vurderer bort rettssikkerhetsgarantiene. Nå har vi levet med en midlertidig innsynsrett i nesten 10 år uten at det har tilflytt offentligheten at disse innsynene har vært noe vesentlig problem for Overvåkingstjenesten, sa hun

Forslaget til ny registreringslov skal opp til behandling på Stortinget 4. mars.

SISTE NYTT

Siste meldinger