I dag er over 80 prosent av medisinene på markedet beskyttet av en såkalt prosesspatent, og ikke produktpatent som beskytter produktet mot kopiering.
Dermed er det enklere å komme på inn på markedet med billigere kopimedisiner.
Diplomatisk press
Derfor har de tre store legemiddelindustrilandene USA, Storbritannia og Sveits nå gått sammen for å legge diplomatisk press på norske myndigheter.
Målet er å få norske myndigheter til å endre dagens lovgivning slik at originale medisiner får bedre patentbeskyttelse.
- Vi ønsker å ha en så fri og stor handel mellom landene som mulig. Dette problemet bidrar ikke til det, sier den amerikanske ambassadøren til Norge, Benson K. Whitney.
Går rettens vei
Norsk patentlovgivningen ble strammet inn først i 1992. Medisiner som ble lansert før denne tida har derfor dårligere beskyttelse mot kopiering, enn medisiner lansert etter at loven ble endret.
USA hevder at minst ett legemiddelfirma har måttet si opp 20 ansatte på grunn av kopimedisiner, og flere firmaer forsøker å gå rettens vei for å stanse kopiprodusenter fra å komme inn på markedet.
Finland hadde en lignende svakhet i patentlovgivningen, men de valgte å forandre på systemet.
- Endrer ikke regelverket
Men regjeringen har ingen planer om å endre dagens regelverk. Begrunnelsen er at man ønsker sterk konkurranse og billige legemidler til forbrukerne.
- Vi har forståelse for at land som har legemiddelindustri forsøker å påvirke regelverk til fordel for dem selv. Vi har andre hensyn å ta, sier statssekretær Vegard Harsvik i Helsedepartementet..
I dag selges det over 100 kopimedisiner i Norge, et marked som er verdt flere milliarder kroner.
