Fra "Alliert og alene" (Ekkofilm/NRK)

Gladiatorkampen

Et løfte til en 94 år gammel krigshelt kan få et av norgeshistoriens viktigste fly på vingene igjen. Men er det for sent?

Tidlig om morgenen den 9. april 1940. Hitler-Tysklands invasjon av Norge er i gang. Fly fra Luftwaffe, Europas største og mest moderne flyvåpen, er observert på vei nordover mot den norske hovedstaden.

Fra Fornebu tar en liten gruppe Gloster Gladiator jagerfly av for å fortelle tyskerne at de ikke er velkomne. Maskingeværene er ladet og flygerne er klare til å bruke dem.

Gammeldagse

Til tross for at de norske Gloster Gladiator-flyene bare er noen få år gamle, er de allerede litt gammeldagse. De er dobbeltdekkere, og moderne fly med bare ett vingepar flyr mye fortere.

Til gjengjeld er gladiatorene svært manøvreringsdyktige.

Jagervingens fly oppstilt på Fornebu høsten 1939.

Jagevingen oppstilt på Fornebu høsten 1939. To Gloster Gladiator-fly står nærmest.

Foto: Foto via Wings forlag

Den tyske armadaen består av over 70 fly. Med sine sju operative fly, tar nordmennene opp kampen.

Gladiator nummer 423 med løytnant Dag Krohn skyter ned to av de tyske flyene. Med gladiator 425 skyter den 22 år gamle sersjant Per Waaler ned et Heinkel 111 bombefly.

Klippet over er en rekonstruksjon av Waalers opplevelse av luftkampen, fra dokumentaren «Alliert og alene» (Ekkofilm/NRK). Også bildene av klargjøringen av flyet i begynnelsen av artikkelen er hentet fra den.

Skutt i brann

I alt skyter luftvernet og jagerne ned fire tyske fly. Sammen med senkingen av Blücher, forsinker dette tyskernes innmarsj. Kongen og regjeringen kommer seg unna.

Mens Waaler har landet på Fornebu for å hente mer ammunisjon til sin Gloster Gladiator 425, blir han angrepet av et Messerschmitt 110 jagerfly som kommer inn over flyplassen bare 10–15 meter over bakken.

Waaler løper unna mens mitraljøsekulene slår ned i bakken rundt ham. 22-åringen klarer seg, men flyet hans blir truffet og begynner å brenne.

Forlatt på isen

Gladiator 423 er skadd i luftkampen, men lander først på Steinsfjorden. Om ettermiddagen flyr Krohn det til Mjøs-isen ved dampskipskaia på Hamar, tomt for ammunisjon. Krohn drar videre til nye oppdrag med et annet fly.

Tolv dager seinere får sersjant Waaler beskjed om å fly med 423, som nå står på Vangsmjøsa i Valdres. Oppdraget er å fly til Gardermoen, for å se hvordan det går med tyskernes framrykking.

Treffer tretopp

På vei tilbake har flyet lite drivstoff og motoren stopper. Waaler stuper for å få den i gang igjen. Han lykkes, men på vei opp etter stupet, sneier han borti en tretopp.

Likevel klarer han å lande på isen. Men den ene vingen er skadd og flyet er tomt for bensin.

Per Waaler blir nødt til å forlate 423, den siste gladiatoren i norsk tjeneste.

Løftet

Finn Terje Skyrud er kaptein i SAS, flyr oppvisninger med veteranfly og var tidligere F-16-flyger i Luftforsvaret. I 2012 fant han tonen med da 94 år gamle Per Waaler.

Finn Terje Skyrud (t.v) i samtale med den gamle krigsflygeren Per Waaler på Kjeller i 2012.

Finn Terje Skyrud (t.v) i samtale med den gamle krigsflygeren Per Waaler på Kjeller i 2012.

Nå leder Skyrud stiftelsen som prøver å få Gloster Gladiator 423 på vingene igjen.

Finn Terje Skyrud på Kjeller flyplass

Jeg lovte ham at jeg skulle få bygd opp flyet hans igjen.

Finn Terje Skyrud ser ut av hangaren på Kjeller flyplass.

– Vi har mange fine veteranfly her på Kjeller.

Finn Terje Skyrud skyver et gammelt fly ut av hangaren på Kjeller flyplass.

– Men vi mangler det flyet som slåss for friheten den 9.april 1940.

Finn Terje Skyrud på Kjeller flyplass

Nesten 80 år etter det tyske angrepet på Norge, arbeider Finn Terje for å holde løftet han ga om å bygge opp igjen flyet Waaler måtte forlate i 1940.

Det gjør han som leder av stiftelsen Gloster Gladiator 423. Det er en krevende oppgave etter så lang tid.

Kuttet i biter

Etter hvert som tyskerne festet grepet om Sør-Norge, kom de ut på isen på Vangsmjøsa. De kutta flyet i biter.

Tyskerne hadde bruk for metall og sendte flykroppen til gjenvinning i Osloområdet.

Vraket av Gloster Gladiator 423 til opphogging i tysk regi i 1940. Kanskje på Sjursøya i Oslo.

Ifølge historiker og journalist Cato Guhnfeldt er dette bildet sannsynligvis tatt på Sjursøya i Oslo, der tyskerne hogde opp flyvrak. Men det kan også være tatt på Fornebu.

Vingene, halepartiet og motoren sank til bunns i Vangsmjøsa, der de ble liggende i over 50 år. I 1991 fant fritidsdykkeren Jan Harald Torvund dem.

– På 14–15 meters dyp så jeg vingene fra en dobbeltdekker. Det meste av duken som vingene var trukket med, var borte. Men jeg forsto at jeg at jeg hadde funnet deler av en norsk Gloster Gladiator, sier Torvund.

Foto via Jan Harald Torvund.

Han fikk flydelene opp på land og leverte dem til Forsvarsmuseet.

Fant Norgeshistorie

På bunnen av Vangsmjøsa fant han også resten av haleroret, noen motordeler og noen fine stag i rustfritt stål.

– Det var store greier å finne et norsk fly fra kampene i 1940. Jeg fant rett og slett litt Norgeshistorie, sier Torvund.

Vi går tilbake et øyeblikk, til årene før krigen:

I 1938 og 1939 kjøpte Hærens flyvåpen inn 12 Gloster Gladiator-fly. Det var av de siste dobbeltdekkerne som ble tatt i bruk som jagerfly.

Et Gloster Gladiator jagerfly fra Hærens flyvåpen.

Flyene ble omtalt i Smaalenenes Social-Demokrat i 1938 etter en vellykket flytur fra København til Kjeller.

Artikkel om Hærens nye jagerfly i Smaalenenes Social-Demokrat i 1938.

Gladiator-flyene fløy ikke fort, men kunne ta krappe svinger. Her er 423 fotografert fra en annen jager. (Foto via Wings forlag).

Gloster Gladiator 423 i lufta, fotografert fra en annen gladiator.

Høsten 1939 ble jagevingen i Hærens flyvåpen flyttet fra Kjeller til Fornebu. I den spente situasjonen ble flyplassen vest for Oslo og ved fjorden vurdert som en bedre plassering.

Gjennom vinteren hadde tyske fly flere ganger vært på rekognosering over Norge. Jagerflyene fikk økt beredskap.

Våren 1940 var kravet at minst ett av flyene skulle være i lufta på fem minutters varsel. Det var en beredskap de fikk bruk for.

– Historien er så spennende, vi få det til å fly igjen, sier Finn Terje Skyrud.

Gloster Gladiator i Hærens flyvåpens farger.

The Shuttleworth Collections Gloster Gladiator, for anledningen malt i norske farger.

Foto: Wikimedia Commons

Mangler millioner

Stiftelsen han leder, har fått hånd om rundt halvparten av 423, den siste flydyktige, norske gladiatoren.

I flere år har de jobbet for å skaffe penger til å rekonstruere flyet. De har fått penger fra Riksantikvaren, Kulturdepartementet, Olav Thon-stiftelsen og Sparebankstiftelsen. Også mange privatpersoner har bidratt med penger.

Til sammen har de samlet inn over seks millioner kroner.

– Men vi mangler ennå noen millioner. Sånn cirka 15, sier Finn Terje.

Ingenting fra Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet, som i sin tid kjøpte inn flyet for å forsvare landet, har ikke bidratt med én krone til rekonstruksjonen.

– Jeg synes det er synd. Tenk for et symbol på forsvarsvilje en flygende, norsk gladiator vil bli, sier Finn Terje.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen skriver at han er imponert over innsatsen for å sette flyet i stand igjen, men at han ikke har noe budsjett til gjenoppbygging eller drift av utrangert materiell fra krigens dager.

Men Finn Terje vil ikke gi opp. Han har jo lovt den siste som fløy gladiator 423 å få flyet på vingene igjen.

Stiftelsen har sendt delene til kanskje den eneste mannen i verden som er i stand til å få gladiatoren til å fly: Peter Watts, som driver Retro Track & Air.

Peter Watts har jobbet med gamle fly det meste av livet.

Peter Watts  jobber med gladiatorflyet ved Retro Track & Air i Dursley i England.

Nå rekonstruerer han Gloster Gladiator 423.

Peter Watts eier Retro Track & Air.

Finn Terje har reist til England for å se hvordan det går med gjenoppbyggingen av flyet.

Peter Watts og Finn Terje Skyrud ser på detaljer på gladiatoren.

Mange deler må lages helt nye, men Peter Watts vil bruke så mange gamle som mulig. Her ser Peter og Finn Terje på plasseringen av lys under flykroppen.

Peter Watts og Finn Terje Skyrud ser på lys under flykroppen.

I utkanten av byen Dursley i Sørvest-England ligger noen sandfargede verkstedlokaler. Her driver 30 ansatte i Retro Track & Air med restaurering av gamle racerbiler. Men mest av alt: Restaurering og tungt vedlikehold av gamle fly.

Blant dem er flygende minnesmerker fra slaget om Storbritannia på oppdrag fra RAFs Battle of Britain Memorial Flight.

Ennå ser gladiatoren ut som et skjelett i stål, aluminium og tre.

– Siden du var her sist, har vi fått på plass den ytre strukturen, sier Peter Watts til Finn Terje, som har reist til England for å se hvordan arbeidet med flyet går.

Steve Baber tilpasser panelene i vingekanten til resten av vingen. Seinere skal vingen trekkes i lin. Peter Watts og flykroppen i bakgrunnen.

Steve Baber tilpasser et panel i vingekanten til resten av vingen. Peter Watts og flykroppen i bakgrunnen.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Det er et puslespill.

– Å skaffe informasjon om et gammelt fly er forutsetningen for å lykkes. Men det er ofte et tidkrevende arbeid, sier Peter Watts.

For å gjenoppbygge et nå over 80 år gammelt fly trengs flyfabrikkens tegninger og spesifikasjoner. Men Gloster Aircraft Company i Gloucester i England ble nedlagt i 1963, så der var det ingen tegninger å finne.

Fikk svensk hjelp

Men etter mye leting fant Watts og kollegene mange originaltegninger til flyet på det svenske marinemuseet. Sverige var nemlig et av flere land som kjøpte flyet på slutten av 1930-tallet. Svenskene vurderte også å produsere Gloster Gladiator på lisens.

Gammel lykt som skal brukes på flyet.

– Denne gamle lykta fikk jeg kjøpt av en samler. Den ble brukt på gladiatorene i sin tid og skal monteres på flyet, sier Peter Watts.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– For å få det godkjent flydyktig av luftfartsmyndighetene, så må vi ha tegninger til alle deler av flyet. Der vi mangler tegninger, må vi ty til omvendt konstruksjon. Det vil si å plukke delene fra hverandre og deretter lage tegninger av dem, sier Watts.

Nå jobber Watts og et par andre på verkstedet med å få mekanikken på plass i flykroppen. Som elektrisk anlegg, radio, rorpedaler, instrumentpanel, sete, tanker med trykkluft, oljetank, gasshåndtak, maskingeværer.

Et komplisert fly

Den erfarne flyspesialisten beskriver Gloster Gladiator som et komplisert fly:

– Selv om dobbeltdekkere var på vei ut, hadde gladiatoren det meste av utstyret som de nye og raskere flyene hadde. Det hadde vel egentlig alt, bortsett fra innfellbart understell, sier Peter Watts.

Etter hvert skal flykroppen og vingene trekkes med irsk lin og males, slik det var vanlig før selvbærende karosseri i aluminium kom like før og under krigen.

Ennå er gladiatoren et skjelett i stål, tre og aluminium. Etterhvert skal det trekkes i med duk i irsk lin og males. Først på flyplassen kan vingene skrus på.

Finn Terje Skyrud oppe i cockpiten ser på detaljer på flyet, på verkstedet hos Peter Watts.

Denne boksen inneholder en sender. Når flygeren trekker den opp før avgang, sender den livstegn fra flyet til hjemmebasen.

Denne gamle boksen inneholder en sender som flygeren kunne trekke opp ved avgang. Da sendte den livstegn fra flyet til bakkemannskapene.

Signalboks for morsing med lys under flyet. Blant annet for å unngå å bli beskutt av eget luftvern.

Med denne boksen kan flygeren bruke lys under flyet til å sende morsesignaler til bakkemannskapene.

Pedaler til å styre haleroret med.

Pedaler for å styre flyets haleror.

– Her oppe står vingene, sier Finn Terje, mens han begeistret viser vei opp på en hems i en av verkstedhallene.

Bjelkene i vanlig stål er for opprusta til å brukes, men mange av delene i rustfritt stål og aluminium har holdt seg forbløffende godt i over åtti år. En del av dem kan renses, sprekktestes og brukes igjen.

Det meste av duken vingene var trukket med er borte, men noe rødt henger igjen.

– Det er fargen fra det norske flagget, sier Finn Terje.

Her er de originale vingene fra Gloster Gladiator 423.

– Noen av delene her kan renses, sjekkes for sprekker og brukes i den nye flymaskinen, sier Finn Terje.

Finn Terje Skyrud ser nærmere på de originale vingene til Gladiator 423 som ble funnet i Vangsmjøsa.

Vingene var trukket i irsk lin.

Finn Terje Skyrud med Gloster Gladiator 423 i verkstedet på Ret

Etter over femti år på bunnen av Vangsmjøsa er det bare rester igjen av stoffet.

Rester av rødmalingen fra det norske flagget på Gladiator 423 sitter fortsatt igjen.

Men det henger en viss usikkerhet i lufta.

Peter Watts, mannen som har all kunnskapen om rekonstruksjonen av flyet, er ingen ungdom lenger.

– Jeg er 76 år gammel, og vil gjerne tro at jeg kan gjøre dette prosjektet ferdig før jeg henger fra meg hjelmen, sier Watts.

Blir flyet norsk?

Dessuten: I tillegg til helt nyproduserte deler og deler fra den originale 423, har flyet deler også fra to britiske gladiatorer som slåss for friheten i Norge i 1940. Det ene ble funnet på Lesjaskog i Oppland, det andre styrtet i Høgfjellet i Salangen i Troms.

Hva skjer om ikke Finn Terje og stiftelsen Gloster Gladiator 423 klarer å skaffe pengene som trengs for å gjøre flyet ferdig?

– Da må vi gjøre det ferdig for egen regning, sier Peter Watts.

Men da blir det ikke et norsk fly?

– Nei, da blir det en gladiator fra RAFs 263. skvadron. Men jeg vil jo si at Norge og norske myndigheter her har en mulighet som det vil være dumt ikke å gripe, sier Watts.

Stiftelsen fortsetter kampen for Gloster Gladiator 423. Finn Terje vil gjerne holde løftet sitt, og sier at fordelen med et flygende fly framfor en museumsgjenstand, er at det kan vises fram over hele landet.

Han håper fortsatt at de klarer å skaffe penger nok til å gladiatoren ferdig.

– Jeg har lyst til å fortelle historien og vise flyet i lufta – i norske farger.

Finn Terje Skyrud med Gloster Gladiator 423 i verkstedet til Retro Track & Air i Dursley, England.

Finn Terje Skyrud drømmer om å fly Gloster Gladiator-flyet når det er ferdig gjenoppbygd.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Kilder: Cato Guhnfeldt: «Fornebu 9. april», «Alliert og alene» Ekkofilm/NRK, stiftelsen Gloster Gladiator 423 v/ Finn Terje Skyrud, Peter Watts ved Retro Track & Air, Royal Air Force, Forsvarsmuseet, Norsk Luftfartsmuseum, Forsvarsdepartementet, Forsvarets mediesenter, Wikipedia, Jan Harald Torvund, Svein Julton.