– Er det normalt å behandle politidirektøren som en velforening?

– Grubbegata ligger der den ligger. Burde dere ikke skjønt alvoret?

– Er det vanlig at politidirektøren møter kommunen for å advare om åpne gater?

– Hvorfor stemte dere mot stengning av Grubbegata?

Spørsmålene var mange og kritiske da representanter fra Oslo kommune møtte i Kontroll-og konsitusjonskomiteens tredje høringsdag om terrorangrepet 22. juli 2011.

Målet for dagens høring er å plassere det politiske ansvaret for at det var mulig å parkere en bombebil foran Høyblokka 22. juli i fjor.

Tok med barn i møte med politidirektøren

Hvorfor var ikke Grubbegata stengt selv om regjeringa vedtok det i 2004?

Da saken skulle behandles i kommunen møtte man på en rekke problemer.

Tidligere leder av byutviklingskomiteen i Oslo, Ola Elvestuen fra Venstre, har gjentatte ganger stemt mot stengning av Grubbegata.

Da han ble grillet på dette av kontrollkomiteens medlemmer presiserte han at han stemte mot fordi han mente kvaliteten på reguleringsplanen var for dårlig.

– Og staten står fritt til å stenge en gate midlertidig dersom de mener det er nødvendig ut fra sikkerhetshensyn, gjentok Elvestuen flere ganger.

Tidligere har politidirektør Ingelin Killengreens forklaring til 22. juli-kommisjonen avdekket at en av kommunens representanter tok meg seg et barn til et møte om sikkerheten rundt Regjeringskvartalet i 2007. KrF-politiker Geir Bekkevold lurer på om dette kan ha noe å si for informasjonen man våget å gi på møtet.

– Vanlig med politidirektør?

– Jeg kan ikke erindre dette barnet, men jeg mener det ikke var noe med formen på møtet som ble avgjørende, sa Elvestuen da han ble utfordret på dette.

Men ifølge Per-Kristian Foss (H) er det kritikkverdig at et sikkerhetsmøte med Politidirektøren ble behandlet på det 22. juli-kommisjonen kaller en «folkloristisk måte»

– Er det ofte dere har politidirektøren i møter i byutviklingskomiteen, ville Foss vite under utspørringen av Elvestuen.

– Nei, det er ikke det, medga Venstre-politikeren.

– Jeg spør, fordi jeg lurer på hvorfor en henvendelse fra Politidirektøren tilsynelatende behandles som en fra en velforeningskomité, bemerket Foss tørt, til lavmælt humring fra høringssalen.

Innrømmet lang tidsbruk

Selv om Høyre-styrte Oslo kommune står fast på at staten og politiet hadde myndighet til å stenge gata dersom de mente at det var nødvendig på grunn av sikkerheten, medgir byrådsleder Stian Berger Røsland at kommunen brukte lang tid på saksbehandlingen.

– Behandlingstiden i byrådet har vært lang, men jeg vil ikke si at den har vært påfallende lang, sier byrådsleder Stian Berger Røsland.

• Les også: Stiller politikerne til veggs om Grubbegata

Oslo sa nei i 2007

Allerede i september i 2005 fremmet Statsbygg et planinitiativ overfor Oslo kommune for å få stengt Grubbegata av sikkerhetshensyn. Deretter gikk det mer enn ett år før før saken ble oversendt til byrådsavdeling for byutvikling for politisk behandling.

Plan- og bygningsetaten anbefalte byrådet å gå inn for planen, men byrådet sa klart og tydelig nei sommeren 2007. I en pressemelding på Oslo kommunes hjemmesider den 29. juni 2007 sa byråd for byutvikling Merete Agerbak-Jensen blant annet:

«Jeg kan ikke se at Statsbygg har godtgjort en sikkerhetsgevinst som oppveier et så dramatisk permanent tiltak.»

– Annet syn på sikkerhet

Røsland har tidligere sagt at Oslo kommune ikke fikk den relevante informasjonen som avslørte hvor sårbar Høyblokka var.

Han medgikk at det tok tid, men understreker samtidig at synet på sikkerhet var et helt annet før 22. juli.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Røsland minner om Aftenpostens famøse lederartikkel, der avisen harselerte med forslaget om å stenge gata.

– I ettertid kan man lure på hvorfor alle ikke ønsket å stenge Grubbegata, men det var en et annet politisk klima da.

Ville unngå negativ omtale

Ifølge 22. juli-kommisjonens rapport vegret kommunepolitikerne seg mot stengning blant annet fordi Oslo kommune ville unngå negativ omtale, slik de hadde fått i forbindelse med stengingen av gater rundt Israels og USAs ambassader kort tid i forveien.

Avslaget fikk Justisdepartementet til å ta direkte kontakt med daværende byrådsleder Erling Lae (H) for å forklare viktigheten av å stenge Grubbegata.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Også det til ingen nytte. For til tross for at Lae forsøkte å overtale eget parti i bystyret til å stemme for stenging, ble det nytt avslag.

Først da ordfører Fabian Stang (H) ble orientert om sikkerhetsrisikoen med ikke å stenge Grubbegata fra både Politidirektoratet (POD) og Statsministerens kontor (SMK), gikk alvoret opp for byrådet i Oslo.

• Les også: – Stang «forsto alvoret» etter møte hos Schjøtt-Pedersen

To uker senere hastevedtok bystyret at Grubbegata kunne stenges. I referatet fra møtet blir Stang sitert på følgende:

«I hovedspørsmålet om nødvendigheten av å stenge gaten foreligger det nå entydige politifaglige sikkerhetsvurderinger. For ordføreren er det helt uaktuelt å overprøve de sikkerhetsvurderinger som er kommer fram [...] Den som måtte gjøre det påtar seg et meget stort ansvar.»

De mange tidstyvene

Det ble imidlertid også vedtatt krav om bebyggelseplan, noe som forsinket prosessen med stenging av Grubbegata ytterligere.

Klager, fra blant annet Obos, forsinket også prosessen.

Da byggearbeidet for å stenge Grubbegata endelig startet i februar 2011, fant de kabler under asfalten som førte til at de måtte heve gata.

Resultatet var at gaten fortsatt ikke var stengt da Anders Behring Breivik plasserte sin hjemmelagde bombe i regjeringskvartalet 22. juli 2011, nesten seks år etter at Statsbyggs første søknad om stenging ble sendt Oslo kommune.

– Nye regler

Ifølge Røsland viser denne langdryge prosessen at en regelendring kan være nødvendig.

Han peker på at de mange klagemulighetene og snirklete regelverket fører til at man bruker uforholdsmessige store ressurser på relativt enkle tiltak.

– Det er verdt å stille spørsmålet om byggesaksinstruksene over tid kan ha blitt for omfattende, og om det er grunn til å revidere disse.