Vil ha nullvisjon for drukning: Var selv nær ved å dø på havet

– Jeg har selv vært i to forlis, og vet hva det vil si å kjenne at du er i havet, og at det her holder på å gå gærent.

Det sier Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap). Han møter NRK for å fortelle om arbeidet med å få på plass en nullvisjon for alle som har havet som arbeidsplass.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, har Sjøfartsdirektoratet levert et faglig grunnlag for en nullvisjon. Regjeringen har nå vedtatt nullvisjonen, og direktoratet skal jobbe videre med tiltak som skal bli en konkret handlingsplan.

– Det er for mange som drukner. Og vi har sett fra andre områder, enten det er industrien eller på veien, at det å utvikle en nullvisjon og ha en samlet og ordentlig tilnærming til det, virker, sier fiskeriministeren til NRK.

Nær ved å drukne

En tidlig maimorgen for snart 25 år siden satte Bjørnar Skjæran seg i småbåten sin. Han startet opp påhengsmotoren, og la ut fra hjemhavnen i Lurøy kommune i Nordland.

Det var fint vær, men litt vind. Han skulle ut til en av de ytterste øyene.

I bunnen av båten lå bensintanken løst, med slangen i en kveil.

Etter noen minutters ferd utover, knakk motoren brått av.

– Jeg anså meg for å være rimelig båtvant, men jeg hadde gjort et grep som viste seg å være skjebnesvangert for meg. Jeg satt med foten i en kveil av bensinslangen, sier Skjæran i dag.

Slangen strammet seg rundt foten på den unge mannen, og røsket ham på havet.

– Jeg ble med motoren ned.

Hang fast under vann

Bensintanken ble liggende igjen i havoverflaten som en blåse. Skjæran ble hengende i midten, under vann.

– Jeg hang låst mellom en blåse og en 40 kilo motor. Det som gjorde at ikke jeg druknet der og da, var at slangeklemma slapp, så motoren forsvant, og da kom jeg meg opp, forteller han.

Det var vanskelig å ta igjen båten som hadde drevet bort i vinden.

– Det var en ganske tøff omgang der du får testet deg selv. Jeg var i god fysisk form, 25 år og godt trent, så jeg hadde aldri klart den kraftanstrengelsen i dag, sier han.

Føler et ansvar

Skjæran har alltid vært glad i havet, og er det fortsatt, på tross av ulykken.

– Når vi diskuterer disse spørsmålene om drukning og de som har sitt daglige arbeid på havet, så kjenner jeg på at jeg vet hva det handler om, og at jeg har et ansvar for å prøve å gjøre noe med det.

De siste fem årene har 171 personer omkommet til sjøs, ifølge tall fra Sjøfartsdirektoratet. 132 av dødsfallene skjedde i tilknytning til fritidsfartøy.

Skjæran vil nå ha et systematisk arbeid der man ser på regelverk, utstyr og holdningskampanjer.

– For regjeringen er det helt grunnleggende. Vi ønsker å gjøre det vi kan for at ingen skal drukne.

– Men hvis det skal gjøres ordentlig, kommer det til å koste penger. Er dere villige til å betale for det?

– Vi skal ikke alltid overdrive hvor mye ting vil koste. Det er mange ting som er gratis, så er det selvsagt noe som ikke er gratis. Det vil bli en del av vurderingen rundt hvordan denne handlingsplanen skal utvikles.

– Kunstig skille

Siv Jensen er daglig leder i Flyte, en paraplyorganisasjon for alle som jobber drukningsforebyggende i Norge.

Hun applauderer arbeidet, og mener regjeringens nye nullvisjon er et skritt i riktig retning, men:

– Jeg synes regjeringen trekker et kunstig skille når de nå konsentrerer seg om folk som har jobben sin i tilknytning til sjø. For all del, det er viktig at de skal kjenne på trygghet når de ferdes på sjøen og gjør en jobb. Men det er forsvinnende få, gudskjelov, som drukner som følge av yrket sitt, sier Jensen til NRK.

Og det er heller ikke sånn at alle drukningsulykker skjer på sjøen. 40 prosent av ulykkene skjer i elver, ferskvann og basseng, forteller Jensen.

Antall døde i fritidssammenheng har også økt de siste årene, fra 26 i 2021 til 34 i 2022.

– Og derfor må en nullvisjon, hvis den skal ha mening, gjelde all ferdsel ved og på vann. Og det må følge med en handlingsplan med tiltak og virkemidler, som gjør at vi kan få den veldig stygge drukningsstatistikken ned, sier hun.

Stortingsrepresentant Olve Grotle (H) sier han er glad for at regjeringen nå følger opp det enstemmige nullvisjonsvedtaket som Høyre tok initiativet til.

– Vi arbeider for at det også bør komme en nullvisjon for alle typer drukningsulykker, noe vi sammen med FrP også bad om i statsbudsjettet.

Bjørnar Skjæran forteller at det er praktiske årsaker som gjør at de ønsker å få på plass en nullvisjon for yrkeslivet på havet først.

– I mitt arbeid har jeg tatt utgangspunkt i det som ligger innenfor Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde. En del av det er også at vi er en regjering som setter arbeidslivet høyt på dagsorden, sier han.

Voksne menn overrepresentert

Særlig en gruppe bekymrer Jensen i Flyte.

– De aller fleste som omkommer som følge av drukning er godt voksne menn. De må vi nå frem til, men vi kan ikke bruke pekefinger, for de har levd et langt liv og tror de vet best selv.

– Så hvordan skal vi da komme frem med informasjon og kunnskap, som gjør at de kanskje tar mer gjennomtenkte valg, og bidrar til at man ikke kommer utfor ulykker fordi man ikke har tatt med sikkerhetsutstyr, for eksempel? spør Jensen seg.

Fiskeriminister Skjæran forteller at han har tatt utfordringen fra Flyte, og satt i gang arbeidet med en generell nullvisjon for drukning.

– Jeg har tatt utfordringen fra Siv Jensen med meg, og vi har satt i gang et arbeid på tvers av flere departementer for å se hvordan vi kan ha en nullvisjon for drukning på alle områder, sier Skjæran.