I fleire land har politiet kamera på uniforma for å dokumentere arbeidet dei gjer. I 2015 blei det gjennomført eit prøveprosjekt der politiet i Oslo brukte slike kamera, men det blei ikkje vidareført.
Dei seinare åra har det vore fleire tilfelle der politiet og publikum har ulike oppfatningar av kva som har skjedd. I sommar tok stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) til orde for at også norsk politi burde få kroppskamera som gjer opptak under oppdraga politiet er ute på.
– Politiet hamnar diverre oftare og oftare i situasjonar der ungdom og andre kan vere aggressive mot dei eller forstyrre arbeidet deira, og der ting må bli følgd opp i ettertid. For å unngå diskusjonar om kva som skjedde, er det nyttig å ha dokumentasjon, sa han.
– Uvant at politiet brukar makt
Det norske politiet har generelt høg tillit blant publikum. Men ei innføring av kroppskamera kan i enkelte tilfelle føre til ei svekking av tilliten, fryktar politioverbetjent Trond Kyrre Simensen ved Politihøgskolen.
– Politiet må bruke makt i ein del situasjonar, og det kan vere uvant å sjå for folk. Ei pågriping kan for mange sjå brutal ut, sjølv om ho er legitim. I tillegg kan folk kjenne seg overvaka når politiet stadig brukar kroppskamera.
- Les:
- Les:
Simensen har saman med forskarkollegaen Joshua Phelps gått igjennom internasjonal forsking om bruk av kroppskamera. Dei har funne både positive og negative sider ved å bruke slik teknologi.
– Kroppskamera er til god hjelp når politiet skal skrive rapportar i etterkant av ei hending. I tillegg kan opptaka brukast til å lære av feil eller i trening, seier Phelps til NRK.
I USA har opptak også blitt brukt til å forske på politiarbeid. Forskarar har blant anna funne ut at politiet var langt meir respektfulle overfor kvite bilførarar enn overfor svarte bilførarar i trafikkontrollar.
Tilrår prøveprosjekt
Det er heller ikkje sikkert at eit slikt kamera gir ein meir avklart situasjon der politi og publikum har motstridande versjonar av det som har skjedd.
– Ein politivideo kjem berre i tillegg til ein video publisert av publikum. Det er kanskje ein annan vinkel og eit anna utsnitt. Men ein kroppskameravideo kan fortolkast i like stor grad som ein mobilvideo, seier Phelps.
Dei meiner difor det er viktig at politiet tenker seg nøye om før dei eventuelt bestemmer seg for å ta i bruk kroppskamera.
– Det er viktig å ha ei balansert haldning til den nye teknologien som kjem. Først må ein bestemme seg kvifor ein vil innføre det, kva ein ønsker å oppnå, og vege moglege positive konsekvensar opp mot moglege negative konsekvensar, seier Simensen.
Dei rår difor politiet til å gjennomføre forskingsbaserte forsøksprosjekt før ein tek ei endeleg avgjerd i saka.
Forbundsleiar Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund meiner kroppskamera kan ha mange positivt ved seg. Men han er samd med forskarane at ein bør ha ei nøye utgreiing før det eventuelt blir innført.
– Det hadde for eksempel vore interessant å sjå om eit kamera kunne ha bidrege til å førebyggje og dempe situasjonar, eller om det bidreg til å fjerne politiet frå ungdommen og andre.