Vil ha makstak på pasientlister 

Helsemyndighetene vil begrense hvor mange pasienter en legespesialist kan ha. Men Legeforeningen holder igjen.

Jan Frich

Jan Frich, fagdirektør i Helse Sør-Øst mener det er viktig at helsemyndighetene har mulighet til å kontrollere legespesialistene.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

– Vi ønsker et makstak på sikt, men her er det ikke blitt en enighet, sier Jan Frich, viseadministrerende fagdirektør i Helse Sør-Øst.

På møtene som de fire regionale helseforetakene har fire ganger i året med Legeforeningen og Psykologforeningen har det så langt ikke blitt enighet om en øvre grense på antall konsultasjoner eller pasienter slik som fastlegene har.

Temaet ble aktualisert etter at Brennpunkt-dokumentaren «Pengespesialistene» blant annet viste hvordan barnelege Håvard Skjærvik i Arendal hadde 12.400 konsultasjoner bare i 2018.

Nå krever staten å få tilbakebetalt over fem millioner kroner på grunn av feil takstbruk fra barnelege Håvard Skjærvik. Blant annet fordi legen bruker så lite som 15 sekunder per pasient.

Håvard Skjærvik, barnelege går mot en parkert bil mens han ser strengt inn mot kamera

Barnelege Håvard Skjærvik ved Arendal Spesialistsenter bruker ofte ikke mer enn 15 sekunder per pasient. Nå får det høye tempoet konsekvenser.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

– Krever tilbakebetaling

Fastlegeforskriften setter en øvre grense på 2500 pasienter, mens Helsedirektoratet regner 500 pasienter som et årsverk.

– Selv om avtalespesialister skiller seg fra fastleger ved at det er mange typer spesialiteter og at de ikke har samme ansvar for en gitt befolkning, er det et tydelig ønske med et makstak, sier Frich.

Men Legeforeningen er ikke klar for en avtale om dette ennå.

– Første prioritet for oss er å diskutere om gjennomsnittlig antall konsultasjoner for hver spesialitet, de såkalte normtallene, er riktige, sier Frøydis Olafsen i Praktiserende spesialisters landsforening.

– Utfordringen er at spredningen mellom de ulike spesialistene er veldig stor, men vi er åpen for å diskutere et øvre tak når normtallene er på plass, sier Olafsen.

– Er dere ikke bekymra når antall pasienter blir veldig høyt hos enkeltleger?

– Vi er opptatt av legene skal være kvalitetsspesialister og ikke pengespesialister. De fleste avtalespesialister er opptatt av faglighet og kvalitet, sier hun.

Holder på holdninger

Olafsen understreker at selv om foreningen er opptatt av å ivareta medlemmenes interesser, så forsvarer den ikke lovbrudd eller brudd på avtaler.

– Vi skal jobbe videre med å skape gode holdninger så ingen utnytter systemet, sier Frøydis Olafsen.

– Hva med dem som utnytter systemet. Er sanksjonene gode nok?

– Vi synes systemene fungerer bra. Verktøyene finnes, både i Helsepersonelloven, individuelle avtaler og rammeavtalen. I tillegg kommer Helfo som kontrollerer at vi ikke utnytter et tillitsbasert system. Vi motsetter oss ikke at noen av disse verktøyene brukes, sier Olafsen.

Hvert år deler en liten gruppe legespesialister over to milliarder kroner fra Staten. Brennpunkt har undersøkt pengestrømmen, og møtt barn som har blitt overbehandlet og pasienter som er blitt skadet.

SE DOKUMENTAREN: Hvert år deler en liten gruppe legespesialister over to milliarder kroner fra Staten. Brennpunkt har undersøkt pengestrømmen, og møtt barn som har blitt overbehandlet og pasienter som er blitt skadet.

Rekordutbetaling

Men noe har Helse-Sør Øst allerede fått gjennom i forhandlingene. For ett år siden tok foretaket initiativ til at de skal få kontrollere de 900 legespesialistene foretaket har avtale med.

Den omtalte barnelegen i Arendal krevde nemlig spesialisttakster han ikke hadde krav på. Dette bidro til at vedkommende kunne hente ut over 14 millioner kroner i refusjoner fra staten i fjor. Ingen andre spesialister tok ut like mye.

– Kommer det en klagesak eller informasjon fra pasienter eller andre til oss som setter spørsmålstegn ved kvaliteten til en avtalespesialist, er det viktig at vi som har inngått avtalen med spesialistene også har mulighet til å kontrollere dem, sier Jan Frich.

Han vil foreløpig ikke gå inn på hva som skjer med denne enkeltlegen.

Mistanke gir kontroll

En ny, revidert rammeavtalen gjelder fra 1. september år. Her har helseforetakene og legene er blitt enige om følgende:

«De regionale helseforetakene kan iverksette kontroll av avtalespesialister der det er mistanke om alvorlige brudd på avtalene de har med det regionale helseforetaket eller krav fastsatt av myndighetene.»

Legen skal varsles i god tid. Og de plikter å gi informasjon og tilgang til nødvendig dokumentasjon, inkludert innsyn i det pasientadministrative systemet.

Men helseforetakene kan fortsatt ikke iverksette sanksjoner overfor legespesialistene.

– Det vi kan gjøre er å gi advarsel så legene kan forbedre seg, si opp den individuelle avtalen eller melde legen inn til Fylkesmannen som kan vurdere å oversende saken til Statens helsetilsyn som kan komme med administrative reaksjoner overfor helsepersonell, sier Frich.

SISTE NYTT

Siste meldinger