NRK Meny
Normal

Vil ha hjelp av Forsvaret for å unngå kollisjoner med «usynlige» fly i lufta

Ukjente militærfly som flyr nær sivile fly, uten at de sivile flyene kan se dem på radar, skremmer trafikkflyverne. I lufta er trafikken så tett at de frykter ulykker. Nå vil de ha hjelp av Forsvaret til å oppdage farlige fly.

Flytrafikken over Europa 18. november 2014 og Petter Førde (innfelt)

Bildet viser den sivile flytrafikken over Europa på ettermiddagen 18. november i år. I tillegg er det ukjent antall militære fly i lufta, noe som bekymrer Petter Førde i Norsk Flygerforbund (innfelt).

Foto: Skjermdump Flight Radar 24/Norsk Flygerforbund

Norsk Flygerforbund organiserer 2000 trafikkflyvere. Petter Førde er leder for fagforeningen, og har selv vært aktiv trafikkflyver i 32 år.

– Flytrafikken over Europa blir stadig tettere, og sikkerhetsmarginene blir mindre. Når den militære flyaktiviteten også øker, og blir stadig mer nærgående, skaper dette uro blant trafikkflygerne, sier han.

– Provoserende og farlig

Det nye russiske SU-34 Fullback jagerflyet fotografert utenfor kysten av Finnmark i slutten av oktob

Det nye russiske SU-34 Fullback jagerflyet fotografert utenfor kysten av Finnmark i slutten av oktober i år.

Foto: Luftforsvaret / NTB scanpix

De siste månedene har russiske militærfly stadig oftere vært å se i vår nærhet og krenket Natos grenser. Nato kaller adferden provoserende og farlig. Putin har bekreftet at det er en villet utvikling.

For den sivile flytrafikken er det skremmende når flyverne ikke ser faren, men vet at den er der. Årsaken er at radarene i de sivile flyene ikke kan se militærfly som flyr med avslåtte transpondere og dermed ikke identifiserer seg.

– Når man flyr i 850 kilometer i timen, har man ikke mye tid på seg om man må gjøre en unnamanøver først når det er visuell kontakt. Og det fordrer dessuten at det er dagslys og god sikt, sier Petter Førde i Flygerforeningen.

Nestenulykke med SAS-fly

I mars passerte et russisk militærfly bare 90 meter fra et dansk SAS-fly sør for Malmö. Pilotene i SAS-flyet kunne ikke se russeren på sin radar. De unngikk sammenstøt fordi de ble varslet av flygeleder i Malmö, som hadde fått opplysningene om det ukjente flyet fra en militær radaroperatør.

Den danske transportministeren, Magnus Heunicke, sier at flysikkerheten er i fare. Danskene har lagt om rutinene for å unngå lignende situasjoner i sitt luftrom.

Danske jagerfly skal heretter gå på vingene når fremmede fly nærmer seg. Jagerflyene skal legge seg tett på og følge det fremmede flyet, samtidig som de sender signal til sivile flygeledere og gjøre dem oppmerksom på det fremmede flyet. Så kan flygelederne igjen advare den sivile flytrafikken.

Den nye danske rutinene kom i høst etter en nestenulykke over Østersjøen i mars. Avtalen er inngått mellom det danske forsvaret, transportdepartementet, Naviair (tilsvarer Avinor) og Transportstyrelsen. Den skal sikre at militærfly med avslåtte transpondere blir identifisert og fulgt slik at de ikke er til fare for den sivile flytrafikken.

Ønsker info fra militær radar

Norsk Flygerforbund mener at sivile og militære luftfartsmyndigheter bør samarbeide tettere også i Norge.

– Den danske løsningen er et skritt i riktig retning, men er ikke optimal. Det beste hadde vært om vi kunne få bedre informasjon og direkte tilgang til opplysninger fra militære radarstasjoner, sier Førde.

– Som et minimum burde vi få oversikt over militærfly som er på vingene i og ved våre traseer, sier han.

Flytrafikk over London

Flytrafikken over London er den tetteste i Europa, og flyenes innfløkte kursendringer kan se på kondensstripene på himmelen. På Heathrow lander er fly i snitt hvert annet minutt.

Foto: Kierano CC BY-SA 3.0

Petter Førde forklarer at flytrafikken nedover i Europa er så tett at det er å ligne med rushtid på en motorvei.

– Den sivile trafikken er mangeldoblet fra det den var under den kalde krigen, og sikkerhetsmarginene kan ikke krympes mer. Nå er det kun 300 høydemeter som skiller ulike flykorridorer. Før var det dobbelt så stor avstand, men den ble halvert for få siden for å gi plass til den økte trafikken. Vi trenger ikke uidentifiserte fly midt oppi dette trafikkbildet, sier Førde.

Tar kontakt i nødssituasjoner

Forsvaret sier at de fra tid til annen deler informasjon fra sine radarer med Avinor, men at det som regel er nå Avinors egne radarer er ute av drift.

– Det er ikke rutine for at slik deling blir gjort i tilfeller hvor det er stor eller unormal militærtrafikk, sier kommandørkaptein Jens Høilund ved Forsvarets operative hovedkvarter FOH til NRK.

Høilund sier Forsvaret regelmessig kontakter Avinor om militær aktivitet som interfererer med sivil trafikk.

– Hvis det er nødssituasjon kan vi også kontakte det aktuelle sivile flyet direkte over radio, men denne kontakten går vanligvis gjennom Avinor sier Høilund.

Han kjenner ikke til at Avinor skal ha uttrykt ønske om et tettere, løpende samarbeid.

Ikke kompatible systemer

Kristian Løksa

Kristian Løksa i Avinor Flysikring: Vi får den informasjonen vi trenger fra Forsvaret

Foto: Per Thrana

– Et slikt ønske vil by på teknisk problem fordi Forsvarets og Avinors systemer ikke snakker sammen, og radarbildene krever tolkning. Både tolkningen og de tekniske hindrene gjør at dette blir ressurskrevende, sier Høilund.

Petter Førde i Flygerforbundet mener at ressurser til å få dette på plass bør stille til disposisjon av myndighetene for å sikre bedre oversikt over flytrafikken og øke tryggheten.

– Godt nok i dag

Avinor mener dagens system fungerer bra, og at de får god nok informasjon fra Forsvaret. Avinor ser heller ikke behov for systemer som snakker bedre sammen rent teknisk.

– Avinor har et godt samarbeid med Forsvaret og er i tett dialog med dem hver eneste dag, skriver kommunikasjonssjef Kristian Løksa i Avinor Flysikring i en e-post til NRK.

Han sier Avinor er kjent med at det er russisk flytrafikk i internasjonalt luftrom utenfor Norge.

– Dette er trafikk vi er vant med å forholde oss til, og trafikken har vært der i mange år. Trafikken var høyere på 70- og 80-tallet enn den er i dag. Vi har lang erfaring med å forholde oss til den militære trafikken utenfor norsk luftrom. Selv om det har vært vekst i den sivile trafikken de siste tiårene, er dette fullt håndterbart. Avinor får informasjon om militære flyvninger fra Forsvaret og håndterer sivil trafikk i henhold til dette, skriver Løksa.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger