Vil ha forbud mot en rekke farlige blomster

Kun 30 av 127 fremmede planter som truer norsk natur er forbudte. Naturvernere vil ha flere forbud, men forskere tviler på at det vil ha gjøre noen forskjell.

Kjempespringfrø

Her kan du se hvilke planter som er forbudt å innføre, selge og plante ut i Norge.

Foto: Paul Harald Pedersen / Fylkesmannen i Nord-Trøndelag/Artsdatabanken
Her kan du se hvilke planter som er forbudte å innføre, selge og plante ut i Norge.

De er importert fra utlandet og hører ikke hjemme her. Men de finnes i stort monn i norske hager, og selges på hagesentre, mange av dem uten advarsler.

127 av dem er listet i Artsdatabankens fremmedartsliste som planter med svært høy eller høy risiko. Disse sprer seg lett ut i naturen, fortrenger sårbare norske arter og formerer seg i voldsom fart, noe som kan true hele økosystemer.

FNs naturpanel fastslo nylig at fremmede arter er blant de viktigste truslene mot biologisk mangfold.

Men kun 19 av dem er forbudt ved lov å innføre, selge og plante ut i Norge. 11 nye arter til blir forbudte fra 2021.

Vil ha flere forbud

Både Naturvernforbundet og naturmangfoldsorganisasjonen Sabima mener forbudslisten bør utvides betraktelig.

– Vi trenger ingen av artene på listen over fremmedarter med svært høy risiko. Alle er verstinger, i likhet med dem som allerede er forbudt, sier generalsekretær Christian Steel i Sabima.

Rynkerose er blant fremmedartene som er ulovlige

Rynkerose er blant fremmedartene som er ulovlige.

Foto: Eli Fremstad / Artsdatabanken

Ifølge Steel finnes det gode, norske alternativer til de fremmede artene.

Både den norske Artsdatabanken og Miljødirektoratet peker på at det er viktig å være føre var, og ikke vente til arter har blitt et problem før man iverksetter tiltak. Likevel har ikke regjeringen noe hastverk med å forby flere planter.

– Forbud er bare ett av flere tiltak. Det kreves også tillatelse for å plante ut en del arter, og det stilles strenge aktsomhetskrav til andre for å hindre spredning, forklarer statssekretær i Klima og miljødepartementet, Atle Hamar (V).

Regjeringen er i gang med å utarbeide en tiltaksplan mot skadelige fremmede arter. Klima- og miljødepartementet røper at det blir særlig aktuelt med tiltak som retter seg mot hageplanter og hageavfall.

Informasjon viktigere enn forbud

Per Anker Pedersen, førsteamanuensis ved institutt for landskapsarkitektur ved NMBU tror ikke flere planteforbud er den beste løsningen.

– Det er vanskelig å lage forbud mot planter basert på en noe usikker kategorisering av fremmede arter, som stadig er i endring.

Ofte vurderes en plante som skadelig hovedsakelig fordi man har sett den spre seg veldig, uten at man nødvendigvis vet så mye om plantens reelle effekt på lokale økosystemer.

På den annen side kan fremmedarter som sies å ha lav risiko, på sikt vise seg å gjøre stor skade på naturen.

– Viktigere enn forbud er derfor at alle som planter ut eller har fremmede arter på sin eiendom er bevisste på å holde dem i sjakk. Både hagesentre og myndigheter kan bli mye flinkere til å informere om risiko.

Prydstorklokke

Prydstorklokke er en forbudt fremmedart

Foto: Eli Fremstad / Artsdatabanken

Den største hagesynden

Botaniker Kristina Bjureke ved Naturhistorisk Museum er enig: Kunnskap er viktigere enn forbud. Et forbud vil ikke gjøre noe med de fremmede artene som allerede finnes i alle hagene.

Uten kunnskap vil folk fortsette å dele frø og avlegger med bekjente. Og den største hagesynden av dem alle er å kaste hageavfall utenfor hagen.

En av de viktigste spredningsveiene for risikable fremmedarter er at mange kaster hageavfall direkte ut i naturen.

– Aldri, aldri kast hageavfall utenfor din egen hage. Det er så viktig å vite hva du har i hagen. Folk må lære seg litt om plantene de kjøper, google dem, finn ut om det er greit å kaste rester av den i komposten eller om det bør i restavfallet i lukket pose, formaner Bjureke.

Som hageeier har du lov å beholde alle planter du allerede har i hagen din, så lenge du sørger for at de ikke spres.

Det er lokale variasjoner for deponering av hageavfall, så Miljødirektoratet anbefaler alle å kontakte sitt lokale avfallsselskap når det gjelder håndtering av fremmede skadelige planter.

Sibirbergknapp

Sibirbergknapp er en sedumart som sprer seg noe innmari. Den er forbudt å innføre, selge og plante ut i Norge, og hageeiere som hadde den i hagen før forbudet trådte i kraft i 2016, må passe på at den ikke sprer seg.

Foto: Oddvar Pedersen / Artsdatabanken

Må informere bedre

Hagesentre er i dag pålagt å informere kundene om fremmedarter de selger som har høy spredningsfare. Men en undersøkelse utført av Naturvernforbundet viser at mange ikke gjør det godt nok.

Regjeringen bedyrer at miljømyndighetene jobber kontinuerlig med å informere hageeiere om hvordan de kan forhindre spredning av skadelige planter.

På Miljødirektoratet kan du lese om hvordan du kan hindre spredning av fremmedarter her.

Også frivillige organisasjoner som Det norske hageselskap informere hageeiere. Mens i Botanisk hage i Oslo har de et informasjonsbed om fremmede uønskede arter slik at besøkende kan bli kjent med dem.

Sabima på sin side tror ikke kunnskap er hard nok lut.

– Det er naivt å tro at kunnskap alene løser problemet. Det vil jo gjøre noe med tilfanget av de skadelige fremmedartene om det blir forbudt å selge dem, påpeker Christian Steel.

SISTE NYTT

Siste meldinger