Vil ha ekstern gransking etter 25. juni-skytingen

– Dersom ikke justisministeren selv tar initiativ til en ekstern gransking der også etterretningstjenesten er med, kommer Frp til å fremme forslag om dette i Stortinget, sier Per-Willy Amundsen (Frp).

Han får støtte av flere justispolitikere som også krever at Etteretningstjenesten nå blir gransket.

To mennesker ble skutt og drept under Pride-feiringen i Oslo sentrum i fjor sommer.

Etter angrepet har det kommet fram at Etteretningstjenesten varslet PST om et mulig terrorangrep. Til tross for dette, startet ikke PST med såkalt avvergende etterforskning.

Spørsmålet flere nå stiller seg, er hva visste de hemmelige tjenestene forut for skytingen?

Før sommeren skal et utvalg levere sin rapport. Etterretningstjenesten er ikke en del av det som granskes. Det er opposisjonen på Stortinget kritisk til.

Etterretningstjenesten har levert en skriftlig redegjørelse som evalueringsutvalget har fått.

– Dette er større enn en intern evaluering. Det har skapt en mistillit, og det er ubesvarte spørsmål knyttet til e-tjenesten og PST. Spørsmålet er om dette kunne vært forhindret, og vi kan ikke leve med at en intern evaluering skal avgjøre det, mener Amundsen.

Trykket øker mot justisministeren

Tirsdag skrev NRK at Oslo-politiet har ventet i minst seks måneder på nye opplysninger fra E-tjenesten.

Samme dag publiserte VG meldinger som ble sendt mellom en etterlyst, norsk islamist og en agent fra Etterretningstjenesten før angrepet.

Zaniar Matapours forsvarer mener at PST og Etterretningstjenesten kan ha visst nok til å avverge terroren.

Matapour er siktet for terror og drap etter masseskytingen. Den kjente islamisten Arfan Bhatti er siktet for medvirkning til grov terror.

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland mener regjeringen har vært fraværende i debatten etter angrepet.

– Dette er ikke godt håndtert. Jeg tok opp dette i Stortinget i vinter, nettopp for å få en større bredde i evalueringen. Det springende punktet nå er forholdet mellom Etterretningstjenesten og PST i forkant av terrorangrepet, sier Stensland til NRK.

– Betyr det at du mener E-tjenesten må være en del av granskingen?

– Ja, og det var derfor jeg tok opp dette i Stortinget, sier Stensland.

Savner de skeive i evalueringen

Også Venstre er kritisk til hva som skal evalueres.

– Venstre synes det er synd at evalueringen justisdepartementet har satt i gang ikke inkluderte samarbeidet med E-tjenesten. Til tross for dette, håper jeg at evalueringen vil gi gode svar på hva som må gjøres videre, sier Venstres Grunde Almeland, leder i familie- og kulturkomiteen til NRK.

– De skeive organisasjonene er dessverre heller ikke en del av den evalueringen, noe jeg frykter kan føre til manglende legitimitet hos de som ble sterkt berørt av terroren, sier Almeland.

Han peker også på at justisministeren må ta grep.

– De avsløringene vi har sett i media i tiden etter terroren vitner om at det er mange spørsmål som fortsatt står ubesvart. Det bør være tydelige signaler til justisministeren om at hun selv bør ta initiativ til en gransking som gjøres eksternt.

For snevert

Andreas Sjalg Unneland, justispolitisk talsperson for SV, sier partiet tidligere har kritisert den pågående granskingen, fordi mandatet er for snevert.

– Det gjelder både at man ikke gransker alle organisasjonene, og at man ikke snakker med alle i de ulike miljøene. Vi frykter at man ikke får tilstrekkelig med svar til å ta inn over seg alle lærepunktene.

På spørsmål om behovet for en egen gransking av E-tjenesten, svarer Unneland at man først vil se an konklusjonene i den pågående granskingen.

– Vi mener det er uheldig at granskingen ikke fikk et bredere mandat. Vi opplever at det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til, men granskingen er snart ferdig, Det å kaste noe inn i tolvte time er ikke hensiktsmessig.

– Svekket tillit

Inge Alexander Gjestvang, leder i foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), sier til NRK at de støtter kravet om at også E-tjenesten må granskes.

– Mange skeive hadde allerede lav tillit til politiet før 25. juni. Terrorangrepet og håndteringen av dette har svekket denne tilliten ytterligere. Skeive er identifiserte trusselutsatte og er nå demonstrert terrormål, sier han til NRK.

Steinar Ottesen, rådgiver for Aps stortingsgruppe, sier de vil avvente med å kommentere før granskingsrapporten foreligger.

– Relevant informasjon

Statssekretær Hans Petter Aasen i Justisdepartementet skriver i en e-post til NRK at alt av relevant informasjon er oversendt Evalueringsutvalget som ser på håndteringen.

– Det er ikke naturlig å kommentere nærmere detaljer om saken før evalueringen foreligger.

Han skriver at det dreier seg om en pågående etterforsking, og at det derfor er viktig å ikke trekke konklusjoner før saken er grundig evaluert.

Aasen skriver at han ser frem til rapporten som kommer før sommeren.

– Vi mener at utvalget som nå evaluerer politiets og PSTs håndtering av masseskytingen i Oslo natt til 25. juni i fjor, er satt sammen på en slik måte at det er lagt til rette for at samhandlingen forut for og i forbindelse med masseskytingen vil bli belyst på en god måte, skriver han.

I en e-post til NRK skriver Forsvarsdepartementet at de har fått en muntlig og skriftlig redegjørelse i saken, og at den skriftlige redegjørelsen er gjort tilgjengelig for utvalget som evaluerer hendelsen.

– Det nedsatte utvalget vurderer om informasjonen som Etterretningstjenesten delte med PST kunne forebygget eller avverget hendelsen. EOS-utvalget fører uavhengig kontroll med Etterretningstjenesten og har fullt innsyn i informasjonen som deles mellom tjenestene. EOS-utvalget kontrollerer de hemmelige tjenestene på samfunnets vegne. Denne demokratiske kontrollen er svært viktig, ikke minst for tilliten til tjenestene som på grunn av sine legitime skjermingsbehov i liten grad kan gi offentlig innsyn i sitt virke, skriver Forsvarsdepartementet.