Han sier 16- og 17-åringer ofte forstår mye mer, særlig om det som angår ungdom, enn det middelaldrende politikere gjør.
Han vil derfor gi ungdommene stemmerett, først ved lokalvalg, men senere også ved stortingsvalg.
Debatter:
Trenger kompetansen
- Vi trenger deres kompetanse i lokalpolitikken. Dessuten dreier det seg om å øke den politiske bevisstheten blant barn og unge, sier Hjermann.
Med 18-årsgrense for stemmerett, slik vi har i dag, er gjennomsnitts-ungdommen 20 - noen hele 22 år før de får stemme i hjembygda. I mellomtiden har mange forlatt hjemstedet for å gå på skole, dratt i det militæret eller liknende.
Dermed går lokalsamfunnet glipp av lokalkunnskap fra en gruppe som er storforbrukere av lokale tjenester, de som kjenner forholdene for ungdom best - altså ungdommen selv.
Mer interesse for ungdomssaker
- Det dreier seg like mye om at vi må tvinge politikerne til å sette mer fokus på saker som gjelder barn og ungdom ved å gi ungdommen en reell stemme ved valget, sier han.
Barneombud Reidar Hjermann vil først slippe til 16-åringene ved kommunevalget om fire år, så gjøre dem valgbare lokalt.
Han mener ungdommene slett ikke er for umodne.
1913
- Det er det mange som mener og det var det mange som mente om kvinnene også, da de fikk stemmerett i 1913. 16-åringene vil kanskje skape liv og røre, men de har også en kompetanse som vi trenger, sier Hjermann.
