NRK Meny
Normal

Vil fjerne «siste forbruksdag» på matvarer

Den tidligere konsernsjefen i Norgesgruppen vil gjøre store endringer i hvordan vi datostempler produkter i Norge. Men får ikke støtte av kollegaer i bransjen.

Sverre Leiro vil endre på hele holdbarhetsdato-systemet på matvarer i Norge

SISTE FORBRUKSDAG: Hvis Leiro får det som han vil, blir «siste forbruksdag» endret til «best før». Han håper også at varer som i dag er merket best før skal stå uten datomerking.

– Folk har datoskrekk, sier Sverre Leiro, tidligere konsernsjef i Norgesgruppen.

Over 350 000 tonn mat kastes hvert år, ifølge ForMat, som er næringslivets satsing for å redusere matsvinnet.

Sverre Leiro

SANS DEG FRAM: Sverre Leiro sier man burde gå tilbake til slik det var før 1975, da man luktet og smakte på om varene var spiselige.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Leiro mener mye mat kastes på grunn av unødvendig datomerking. Leiro var selv med på innføre datostempling i 1975, men mener nå at det ikke er nødvendig samme grad.

– Vi kan droppe datomerking på det som er «best før», slik at vi i Norge får tilbake en produktgruppe uten datomerking, for matsvinnet er mye høyere nå enn det var da. Det er skremmende når vi har så mange produkter som er holdbare lenge etter utgått dato, sier Leiro.

På varer som i dag er merket «siste forbruksdag» vil Leiro omgjøre til «best før».

EU-direktiver gjør at vi i dag må forholde oss til regler ellers i Europa. Leiro foreslår at Norge kan være et testland med å droppe datostempling på en hel del produkter.

– Hermetikk, tørkede produkter, ost, pasta og sjokolade er blant produktene som har langt bedre holdbarhetstid en stempelet tilsier, mener Leiro.

– Bruk sansene

Dag Olav Stokken

IKKE ENIG: Dag Olav Stokken i Orkla Foods Norge tror ikke å fjerne datostemplingen vil hjelpe folk til å kaste mindre mat.

Foto: Kurt Inge Dale / NRK

– Se, lukt og smak, det er tipsene fra Leiro. Han tror folk klarer selv å bedømme hva som er spiselig og ikke.

Men han får ikke støtte til forslaget fra kommunikasjonsdirektøren i Orkla Foods Norge, Dag Olav Stokken.

– «Best før»-merking det gir en god veiledning i hvor lenge du kan forvente en vare har fullgod kvalitet. Vi kaster altfor mye mat, og der må vi bli flinkere, men jeg tror dagens datosystem faktisk bidrar til at folk forsøker å spise varene før de går ut på dato, sier Stokken.

Ole Fjetland

INFORMASJON: Ole Fjetland i Mattilsynet mener datostempling gir god informasjon til forbrukeren.

Foto: Mattilsynet

Også Ole Fjetland, direktør i avdelingen Mat i Mattilsynet mener datomerkingen gir god informasjon.

– Det handler om kvalitet, og «bare før»-stemplingen gir god informasjon til forbrukerne, sier Fjetland.

Kaster høner, geiter og deformerte grønnsaker

I programmet Forbrukerinspektørene på NRK har man gått gjennom flere deler av matproduksjonen hvor potensielle matvarer blir kastet.

Blant annet blir en stor andel av grønnsakene som produseres i Norge kastet, fordi de ikke tilfredsstiller utseendekravet. Etter at Forbrukerinspektørene satte søkelyset på gulrotkastingen, har organisasjonen Standard Norge åpnet for en diskusjon om å lage en ny norsk standard for gulrøttene.

Utsorterte gulrøtter fra pakkeriet Mjøsgrønt AS

DEFORMERT: For store, for små eller gulrøtter med deformeringer blir kasta på grunn av skjønnhetskrav på grønnsaker.

Foto: Elisabet Høye / NRK

Se episodene i Forbrukerinspektørenes serie «FBI redder høna» her.

Matsøppel gjøres om til biogass

MATSØPPEL: I 2015 ble 355 128 tonn mat kasta i Norge. Nesten 75 000 av dem ble kasta i matindustrien, og over 60 000 av butikkene.

Foto: Espen Aarsvold / NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger