Vil fjerne «siste forbruksdag» på matvarer

– Folk har datoskrekk, sier Sverre Leiro, tidligere konsernsjef i Norgesgruppen.

Over 350 000 tonn mat kastes hvert år, ifølge ForMat, som er næringslivets satsing for å redusere matsvinnet.

Leiro mener mye mat kastes på grunn av unødvendig datomerking. Leiro var selv med på innføre datostempling i 1975, men mener nå at det ikke er nødvendig samme grad.

– Vi kan droppe datomerking på det som er «best før», slik at vi i Norge får tilbake en produktgruppe uten datomerking, for matsvinnet er mye høyere nå enn det var da. Det er skremmende når vi har så mange produkter som er holdbare lenge etter utgått dato, sier Leiro.

På varer som i dag er merket «siste forbruksdag» vil Leiro omgjøre til «best før».

EU-direktiver gjør at vi i dag må forholde oss til regler ellers i Europa. Leiro foreslår at Norge kan være et testland med å droppe datostempling på en hel del produkter.

– Hermetikk, tørkede produkter, ost, pasta og sjokolade er blant produktene som har langt bedre holdbarhetstid en stempelet tilsier, mener Leiro.

• Les også: Bransjen skeptisk til forbud mot matkasting
• Les også: Knut (11) skreiv rasende brev etter mat-reportasje

– Bruk sansene

– Se, lukt og smak, det er tipsene fra Leiro. Han tror folk klarer selv å bedømme hva som er spiselig og ikke.

Men han får ikke støtte til forslaget fra kommunikasjonsdirektøren i Orkla Foods Norge, Dag Olav Stokken.

– «Best før»-merking det gir en god veiledning i hvor lenge du kan forvente en vare har fullgod kvalitet. Vi kaster altfor mye mat, og der må vi bli flinkere, men jeg tror dagens datosystem faktisk bidrar til at folk forsøker å spise varene før de går ut på dato, sier Stokken.

Også Ole Fjetland, direktør i avdelingen Mat i Mattilsynet mener datomerkingen gir god informasjon.

– Det handler om kvalitet, og «bare før»-stemplingen gir god informasjon til forbrukerne, sier Fjetland.

Kaster høner, geiter og deformerte grønnsaker

I programmet Forbrukerinspektørene på NRK har man gått gjennom flere deler av matproduksjonen hvor potensielle matvarer blir kastet.

Blant annet blir en stor andel av grønnsakene som produseres i Norge kastet, fordi de ikke tilfredsstiller utseendekravet. Etter at Forbrukerinspektørene satte søkelyset på gulrotkastingen, har organisasjonen Standard Norge åpnet for en diskusjon om å lage en ny norsk standard for gulrøttene.

• Les også: Nyfødte geitekillinger blir slått i hjel rett etter fødsel
• Les også: Her gasses norske høner i hjel

Se episodene i Forbrukerinspektørenes serie «FBI redder høna» her.