Hopp til innhold

Vil endre lovverket for å importere flygeledere

Direktør i NHO Luftfart, Torbjørn Lothe, krever at flygeledere som jobber i Norge må få snakke engelsk. Han får støtte fra Fremskrittspartiets Bård Hoksrud.

Flygeleder i tårnet på Gardermoen

For få flygeledere på jobb har ført til store forsinkelser i flytrafikken i sommer.

Foto: Eva Rose Furumyr / NTB scanpix

– Det er helt unødvendig å kreve at flygeledere som jobber i Norge må beherske norsk. Min oppfatning er at dagens regler er altfor strenge, sier Lothe til NRK.

Avinors mangel på flygeledere har i sommer ført til store forsinkelser i flytrafikken, til passasjerenes store irritasjon. Dette problemet kunne enkelt vært løst ved å importere utenlandske flygeledere, mener Lothe.

Problemet er bare at regelverket for flygeledere, fastsatt i bestemmelser for sivil luftfart, forhindrer en slik løsning.

Må beherske norsk

For i tillegg til flere måneder med utsjekking i området flygelederne skal jobbe i, må de samtidig beherske norsk.

– Vi har tre kontrollsentraler i Norge med mange flygeledere som alle må snakke norsk. Det er helt unødvendig når de skal styre internasjonal kommersiell flytrafikk, der språket er engelsk, argumenterer Lothe.

Han viser til eksempler fra gulfstatene, der det jobber mange norske flygeledere.

– De kan ikke arabisk, men gjør jobben helt fint på engelsk.

– Regjeringen må endre praksis

Nå vil han kravene til livs, og mener det er på høy tid at regjeringen endrer praksis.

– Kravene er både umoderne og til dels proteksjonistiske. Med det mener jeg at de stenger ute internasjonal arbeidskraft som kunne ha jobbet i Norge. Det bidrar til at vi skyter oss selv i foten med en gang norske flygeledere er ute av drift. Sånn kan vi ikke ha det.

– Hvilken forskjell kunne det utgjort, dersom reglene var mildere?

– Vi ser jo at når 4-5 flygeledere er borte fra jobb, stopper norsk luftfart opp. Dersom vi kunne hentet inn flygeledere fra utlandet kunne sommerens problemer vært unngått.

– Myndighetene og Avinor kunne hentet inn flygeledere allerede i fjor høst da trafikkprogrammet for sommeren var klar, og gitt de den opplæringen de skal ha. På den måten kunne de tettet hullene i vaktplanen, sier Lothe.

– Vil ta tid

Spesialrådgiver i Luftfartstilsynet, Geir Ingebrethsen, medgir at reglene nok kan være for strenge i dag.

– Grunnen til at flygelederne må snakke norsk, er at de må kunne svare flygerne dersom det er nødvendig. Men det er klart at utenlandske flygeledere kunne ha jobbet i Norge, dersom man la til rette for det, sier Ingebrethsen.

For at det skal være mulig må blant annet hele regelverket endres til engelsk. Og det kan ta tid, mener Ingebrethsen. For selv om Luftfartstilsynet har ansvaret for å innføre og tilpasse nasjonalt og internasjonalt regelverk, er det opp til politikerne å endre reglene.

– Og det ligger til høyere myndigheter, opp på regjeringsnivå, å bestemme om man skal kunne frafalle kravet om norsk, slår Ingebrethsen opp.

Og det kan fort bli en realitet.

Hoksrud vil fjerne norsk-kravet

Andre nestleder i transportkomiteen på Stortinget fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, støtter Torbjørn Lothe, og vil fjerne kravet til norsk.

– Lutfarten er internasjonal, og kravet til norsk henger igjen fra gammelt av. Det er helt naturlig at flygeledere i Norge skal kunne snakke engelsk, som tross alt er arbeidsspråket, sier Hoksrud.

Han mener språkkravet virker eksluderende.

– Det sitter flere flygeledere ute i Europa som helt sikkert kunne tenke seg å jobbe i Norge. Det har de ikke mulighet til slik kravene er nå, fordi de ikke forstår språket.

Utfordrer samferdselsministeren

I motsetning til Ingebrethsen i Luftfartstilsynet, mener Hoksrud at en slik endring kan skje raskt.

– Jeg vil utfordre samferdselsministeren til å se på regelverket. Da kan man få ryddet opp i dette problemet, og sørge for at flypassasjerene kommer fram i tide, gjennom å ha nok flygeledere på jobb.

Torbjørn Lothe i NHO Luftfart er, ikke uventet, helt enig med Hoksrud.

– Jeg mener Samferdelsdepartementet må skjære igjennom og sørge for å endre regelverket, slik at man unngår den sårbarheten vi har sett i sommer. Det er til syvende og sist et politisk ansvar for departementet, og her må det ryddes opp.

AKTUELT NÅ