Nå går de inn for å senke terskelen for bruk av tvungent psykisk helsevern.
– Flere av dem som utgjør en fare for andres liv og helse vil bli rammet av særreaksjoner dersom vårt forslag blir lov, sier Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Mener for mange kan gå fri
Han har ledet tilregnelighetsutvalget, som ble nedsatt i kjølvannet av de rettspsykiatriske kontroversene i rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik.
Like før utvalget ble nedsatt i fjor vinter, avdekket NRK at psykisk syke personer som slår, truer og forgriper seg på andre, kan gå fri dersom domstolene mener lovbruddet ikke er alvorlig nok til å idømme tvungen behandling.
NRKs avsløringer førte til at utvalget utvidet sitt mandat. De skulle ikke bare se på hva som skulle til for å bli erklært utilregnelig, men også hvilke lovbrudd som kunne føre til dom på tvungent psykisk helsevern.
I dag kom rapporten «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern». Der slår utvalget fast at kravene straffeloven stiller for å dømme utilregnelige lovbrytere til tvungen behandling, er for strenge.
– I dag er det slik at veldig alvorlige lovbrudd, som drap og grov vold, må være begått for å idømme særreaksjon. Undersøkelser som NRK hadde gjennomført, bidro til at vi så på sakene som lå under grensen, sier Georg Fredrik Rieber-Mohn.
Mener borgerne fortjener større vern
I rapporten har utvalget gått nøye gjennom fem av de 22 sakene NRK satt søkelys på. Konklusjonen er klar:
Utvalget ser blant annet på en to år gammel dom fra Borgarting lagmannsrett, der en 35-åring gikk fri selv om retten mente det bevist at han hadde vært voldelig mot samboeren over en periode på fire år. Han brakk blant annet fingeren hennes, slo henne, truet henne og tok kvelertak på henne. 35-åringen truet også en rekke ansatte i barnevernet.
Før ankebehandlingen ble han erklært psykotisk og strafferettslig utilregnelig. Fordi lagmannsretten mente volden ikke var alvorlig nok til å oppfylle kravene i straffelovens paragraf 35 (se faktaboks), slapp han dom på tvungent psykisk helsevern. Han var for syk til fengsel, og gikk derfor fri.
Utvalget skriver i sin rapport at rettens avgjørelse trolig er i overenstemmelse med dagens regelverk. Men dersom de får gjennom sitt syn, vil tilsvarende saker i framtiden føre til at voldsmannen dømmes til behandling.
«Volden og truslene i denne saken bør kunne gi grunnlag for en særreaksjon, fordi de samlet peker mot fare for alvorlige krenkelser, som samfunnet har grunn til å verne borgerne mot ved en særreaksjon», skriver de i rapporten.
– Krenkelse skal være nok
I dag er det ikke nok at en utilregnelig person begår vold for at vedkommende skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. Volden eller det seksuelle overgrepet det er snakk om, må også være alvorlig.
Tilregnelighetsutvalget vil senke terskelen.
– Vi vil fjerne kvalifikasjonskravet. Det skal være nok med en krenkelse av andres integritet, sier Rieber-Mohn.
I én av sakene NRK omtalte i fjor, gikk en psykotisk person fri selv om han ifølge Borgarting lagmannsrett kastet en tilfeldig kvinne i asfalten slik at hun fikk brudd i ryggen. Retten slo fast at mannen mangler sykdomsinnsikt, og at det er stor fare for gjentakelse dersom han ikke er under behandling. Men fordi volden ikke ble regnet som alvorlig nok, slapp han dom på tvungent psykisk helsevern.
Ifølge utvalget er dette et klart eksempel på at dagens system ikke fanger opp potensielt farlige personer.
– Selv om en dytt ikke regnes som en alvorlig voldsforbrytelse, så kan det i prinsippet indikere at vi står overfor en meget farlig person, som neste gang kan gjøre noe helt annet, sier Rieber-Mohn.
Voldsmenn kan fortsatt gå fri
Han er samtidig klar på at lovens krav om at det må være nærliggende fare for gjentakelse, bør ligge fast. Tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg kan bare idømmes når tvang anses som nødvendig for å verne samfunnet.
Dersom retten ikke finner grunn til å tro at den tiltalte utgjør en fare i framtiden, må de la vedkommende gå.
Som NRK fortalte i januar 2013 har det ført til at personer som har begått alvorlig kriminalitet slipper noen som helst reaksjon fra samfunnet. I 2012 gikk en mann fri etter å ha forgrepet seg seksuelt mot sine egne døtre i mange år. Advokaten som skjøt og skadet en uskyldig 16-åring på asylmottaket på Hvalstad, fikk verken fengselsstraff eller dom på tvungen behandling. Heller ikke 43-åringen som i en psykose drepte kona med hammer på Skreia i 2009, ble idømt tvungen behandling.
Felles for alle sakene var at retten vurderte at faren for gjentakelse ikke var stor nok til å idømme tvungen behandling.
Både bistandsadvokater og talspersoner for ofre ropte varsko. Men slike eksempler må samfunnet leve med, mener Rieber-Mohn. Selv med lovendringen utvalget ønsker, kan draps- og voldsmenn kunne gå fri dersom domstolen mener at de ikke lenger utgjør en fare.
– Nærliggende fare for gjentakelse må alltid være en forutsetning, sier Rieber-Mohn.
Utvalget har heller ikke sett på gruppen som omtales som «de plagsomme» – altså psykisk syke personer som begår mindre alvorlig kriminalitet som nasking, hærverk og ordensforstyrrelse.
Politiet fortviler over kriminelle som er for syke til å få straff og for friske til tvangsbehandling i psykiatrien. Allerede i 2001 ba Stortinget regjeringen om å se på reglene for hvem som kan dømmes til behandling. I 2005 påpekte Riksadvokaten at det fantes hull i lovverket som burde tettes.
Politikerne har flere ganger lovet å fikse problemet, men denne gruppen faller fortsatt mellom to stoler. Sist i september i år gjentok Justisdepartementet løftet om å få fortgang i saken.
Se pressekonferanse fra fremleggelsen av rapporten her:
Tilregnelighetsutvalget mener en tiltalt som var psykotisk i gjerningsøyeblikket fremdeles skal regnes som uskyldig, men utvalget mener det bør legges større vekt på faren personen utgjør. – Dermed kan de fratas friheten, sier utvalgsleder Georg Fredrik Rieber-Mohn.
